Konsultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget
Konstultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget ble signert av kommunal- og regionalminister Erna Solberg og sametingspresident Sven-Roald Nystø 11. mai 2005.[1] Sametingets plenum ga sin tilslutning til prosedyrene 1. juni 2005, og avtalen ble stadfestet ved kongelig resolusjon 1. juli 2005.[2]
Hensikten med avtalen og prosedyrene er å bidra til en praktisk gjennomføring av folkerettens bestemmelser om konsultasjoner mellom staters myndigheter og urfolk. Ved hjelp av avtalens nærmere beskrevne framgangsmåter skal Norges regjering og Sametinget forsøke å oppnå enighet i saker hvor det vurderes å innføre lover eller andre tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Bakgrunnen for avtalen er folkerettslige bestemmelser om statenes forpliktelser til konsultasjoner med urfolk i saker som direkte angår dem. Konsultasjonsavtalen gir ikke Sametinget vetorett i saker som påvirker samiske interesser. De formelle beslutningene tas av statlige myndigheter og av Stortinget.
Avtalens innhold rediger
Avtalen gjelder Regjeringen og alle underlagte (statlige) myndigheter. Konsultasjoner mellom statlige myndigheter skal skje i god tro, og statlige myndigheter skal gi full informasjon om aktuelle saker som kan påvirke samene direkte, og om relevante forhold på alle stadier i behandlingen av saken.[3]
Konsultasjonsprosedyrene gjelder i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte, som lover, forskrifter, enkeltvedtak, retningslinjer, tiltak og beslutninger, og omfatter alle ideelle og materielle former for samisk kultur. I saker som er knyttet til det materielle kulturgrunnlaget, slik som arealdisponeringer, arealinngrep og landrettigheter, er det geografiske virkeområde for konsultasjoner geografisk til tradisjonelle samiske områder. Disse omfatter fylkene Finnmark, Troms og Nordland, Nord-Trøndelag. Denne bestemmelsen gjelder dessuten for utvalgte kommuner i Sør-Trøndelag og Hedmark, og Møre og Romsdal.[4]
Arbeids- og inkluderingsdepartementet utga i 2006 en veileder til statlige myndigheters konsultasjoner med Sametinget.[5]
Folkeretten om konsultasjoner rediger
Artikkel 6 i ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter[6] beskriver statenes forpliktelser til etablering av hensiktsmessige framgangsmåter for konsultasjoner der urfolk kan delta gjennom sine representative institusjoner. Bestemmelsene omfatter også plikt til å etablere virkemidler for at urfolk fritt kan delta, minst i samme utstrekning som andre deler av befolkningen, på alle beslutningsnivåer i folkevalgte, administrative og andre organer med ansvar for politikk og programmer som angår dem. Det innebærer etablere virkemidler for full utvikling av disse folks egne institusjoner og initiativer, og når det er aktuelt, skaffe nødvendige ressurser til slikt.
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter utgjør også en vesentlig del av det folkerettslige grunnlaget[7] for urfolks rettigheter og den norske konsultasjonsavtalen. Artikkel 27 i konvensjonen regulerer i tradisjonell tolkning minoriteters rett til beskyttelse av kultur og språk. FNs menneskerettighetsråd har lagt til grunn en tolkning som spesielt sikrer urfolk rett til medbestemmelse[8] i saker som angår dem:
"The enjoyment of those rights may require positive legal measures of protection and measures to ensure the effective participation of members of minority communities in decisions which affect them. "
Human Rights Committee, General Comment No. 23, 1994[9]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Regjeringen: Konsultasjonsplikt i samiske saker
- ^ Regjeringen.no: Utkast til kgl. res. 2005 (pdf)
- ^ Regjeringen: Prosedyrer for konsultasjoner mellom Regjeringen og Sametinget pkt. 3 og 6
- ^ Regjeringen: Prosedyrer for konsultasjoner mellom Regjeringen og Sametinget pkt. 2
- ^ Regjeringen: Veileder for statlige myndigheters konsultasjoner med Sametinget og eventuelle øvrige samiske interesser
- ^ Regjeringen.no: ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater
- ^ NOU 2007:13 Den nye sameretten
- ^ Regjeringen: NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark
- ^ Office of the High Commissioner for Human Rights, General Comment #23