Kompressibilitet

mål på hvor mye relativt volum endrer seg for et faststoff eller et fluid når det utsettes for en trykkendring

Kompressibilitet er i termodynamikk og fluidmekanikk et mål på den relative volumendringen i et fluid som følge av endringer i trykk eller spenning. Den er definert ved

Kompressibilteten uttrykker hvor mye trykket forandrer seg under en liten volumforandring.

hvor V er volum og p er trykk. Da massen m i volumet kan uttrykkes ved massetettheten ρ som m = ρV, er definisjonen ekvivalent med

Uttrykket er ikke fullstendig fordi kompressibiliteten til et objekt eller system også er avhengig av om prosessen er adiabatisk eller isoterm. Som en følge av dette, kan man definere isoterm kompressibilitet som

hvor T indikerer at det partielle differensialet skal gjøres ved konstant temperatur.[1]

For en ideell gass er tilstandsligningen p = nRT/V slik at kompressibiliteten blir κT = 1/p. Dermot variierer trykket med volumet som 1/Vγ  for en adiabatisk prosess der γ  er adiabateksponenten. Den adiabatisk kompressibiliteten er derfor

For et fast stoff er forskjellen mellom de to kompressibilitetene neglisjerbar.

Gasser og væsker blir ofte karakterisert ved den inverse kompressibiliteten

som kalles for kompresjonsmodul. Den har dimensjon Pascal eller Newton/kvadratmeter og kan defineres for konstant temperatur eller entropi. Disse betegnes da som helholdsvis KT og KS. For en ideell gass er KS = γp. Denne bestemmer lydhastigheten i gasser og væsker,

Kompresjonsmodulen K spiller samme rolle for fluider som elastisitetsmodulen for faste stoffer.[2]

Referanser

rediger
  1. ^ P.C. Hemmer, Termisk Fysikk, Tapir Forlag, Trondheim (1989). ISBN 82-519-0929-5.
  2. ^ H.D. Young and R.A. Freedman, University Physics. Addison-Wesley, San Francisco (2012). ISBN 978-0-321-69686-1.

Eksterne lenker

rediger