Knut Spilling
Knut Spilling (født 1. oktober 1865 i Nordre Undal, død 21. april 1953) var en norsk jurist og sorenskriver.
| Knut Spilling | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. okt. 1865 Nord-Audnedal kommune | ||
| Død | 21. apr. 1953 (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Sorenskriver, jurist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv rediger
Han var sønn av bonden Per Persen Spilling (død 1914) og Gunhild Knutsdatter (død 1908). Sønnen Per Spilling ble dømt til døden og skutt av den tyske okkupasjonsmakten 28. januar 1942.
Som gutt ble han tatt ut av bygdeskolen og fikk undervisning av sognepresten Holst sammen med prestens egne barn. Etter middelskoleeksamen i Mandal ble han elev ved Kristiansand katedralskole og ble student i 1885. Etter å ha begynt å studere filologi gikk han over til rettsvitenskap og ble cand. jur. i 1891. Deretter fikk han bevilling som overrettssakfører og drev praksis som advokat i Mandal. I 1910 ble han utnevnt til sorenskriver i Alta, og i 1920 i Kragerø. Han gikk av i 1935 og slo seg ned i Åsgårdstrand.
I 1880- og 1890-årene deltok Spilling i politikken som skribent og folketaler. Han deltok i bystyret i Mandal og var en tid byens ordfører. I 1908 var han medlem av Høyres sentralstyre. I Alta ble han ansatt som jordkommissær for Talvik, Loppa og Hasvik og brukte flere år på å ordne eiendomsforholdene i dette området. Under dette arbeidet hadde han permisjon fra stillingen som sorenskriver.
Han utga et par skrifter om eiendomsrett til jord og skog i Finnmark: Av Finmarkens skogret (1919) og Om odelsrett og jordforhold i Finnmark (1937). Dessuten skrev han en del om Åsgårdstrands historie. Noe av dette ble utgitt etter hans død som Åsgårdstrandiana I og II.
Litteratur rediger
- Olafsen, Arnet (1945). Våre sorenskrivere. Oslo.
- Studenterne fra 1885. Kristiania. 1910.