Kinakråke

art av kråkefugl

Kinakråke (Corvus pectoralis) er en monotypisk art i kråkefamilien som er endemisk for Kina og Vietnam i Øst-Asia. Arten regnes som nær truetIUCNs rødliste.[2] BirdLife International har estimert den totale populasjonen til omkring 15 000–30 000 individer, med en nedadgående trend som følge av økende bruk av pesticider i landbruket.[2]

Kinakråke
Nomenklatur
Corvus pectoralis
Gould, 1836
Synonymi
Corvus torquatus
Lesson, 1831
Populærnavn
kinakråke,[1]
båndkråke
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieKråkefugler
SlektCorvus
Miljøvern
IUCNs rødliste:[2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Økologi
Habitat: terrestrisk, jordbruksområder
Utbredelse:

Taksonomi rediger

 
Det hvite halvmåneforma båndet rundt brystet, har gitt opphav til kallenavnet båndkråke

Arten regnes som søsterarten til svartkråke (C. corone),[3] men nyere fylogenetiske beviser indikerer at kinakråke kanskje bør nedgraderes til en underart av svartkråke.[4] Mer forskning er imidlertid nødvendig for å fastslå dette med større nøyaktighet.[3] Kinakråke og svartkråke er nærmest beslektet med amerikakråke (C. brachyrhynchos) og muslingkråke (C. caurinus).[3]

Det hersker en viss uenighet om det vitenskapelige navnet. HBW Alive og BirdLife International bruker C. pectoralis Gould, 1836, mens andre bruker C. torquatus Lesson, 1831. Sistnevnte er forsøkt brukt som et senior homonym, men har i prinsippet vært okkupert. C. torquatus Bechstein, 1791 gjør nemlig C. torquatus Lesson, 1831 til et junior homonym, men det er uklart om det har vært benyttet på et nivå som gir slik presedens. Debatten går derfor om det kan benyttes som et senior homonym eller ikke, men spørsmålet er ikke avklart. Avgjørelsen blir tatt av International Commission on Zoological Nomenclature (ICZN) og publisert i Bulletin of Zoological Nomenclature (BZN) når debatten er ferdig.[5][3]

Biologi rediger

Kinakråke minner om svartkråke, men er hvit i nakken og i et bredt halvmåneformet bånd fra nakken og rundt brystet. De hvite fjærene har grå base. Arten er såvidt lenger enn svartkråkas nominatform, men litt slankere bygget. Vingene og stjerten er imidlertid relativt lenger. Håndsvingfjæra er dessuten mer prominente, og nebbet noe slankere. Nebbet og de undere ekstremitetene er sorte, mens iris er mørk brun. Arten måler 50–55 cm og veier typisk cirka 347–512 g. Kjønnene er like.[3]

Kinakråka er utbredt i lavlandet i det sentrale, østlige og sørøstlige Kina, fra Gansu og Shaanxi østover til Liaoning, Hebei og Shandong, og sørover til Sichuan, Yunnan, Hainan, Guangdong og Fujian (inkludert Kinmen utenfor Fujian), samt i lavlandet i Vietnam, fra det østlige Tonkin og sørover til det sentrale Annam.

Arten trives i jordbruksområder i lavlandet som er spredt bevokst av trær, spesielt i tilknytning risåkre og gress- og spredt trebevokste elvebredder, heruder også myrlandskap som er bevokst med spredte trær.[3]

Kinakråke er tilnærmet solitær alteter og standfugl, som ikke er like aktiv omkring åtsler som svartkråke og vanlig kråke. Dietten består helst av mindre virvelløse dyr, i hovedsak insekter og deres larver, små krepsdyr og bløtdyr, og noe korn (inkludert ris). Føden inntas nærmest eksklusivt på bakkenivå.[3]

Hekkesesongen tar til tidlig i februar i det sørlige Kina, der ungene gjerne blir flygedyktige mot slutten av mars. Arten regnes som monogam og danner trolig varige forhold. Redet er ganske stort og ligner kråkas. Det bygges av kvister og lignende og fôres med mykt gress og animalske hår med mer. Hunnen legger i snitt fire egg (2–6 er normalt), men lite er kjent om inkubasjonstiden og yngelpleien.[3]

Referanser rediger

  1. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  2. ^ a b c BirdLife International. 2016. Corvus pectoralis. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22706049A94047874. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22706049A94047874.en. Downloaded on 01 April 2018.
  3. ^ a b c d e f g h Madge, S. (2018). Collared Crow (Corvus pectoralis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/60802 on 1 April 2018).
  4. ^ Haring, E., Däubl, B., Pinsker, W., Kryukov, A. & Gamauf, A. (2012) Genetic divergences and intraspecific variation in corvids of the genus Corvus (Aves: Passeriformes: Corvidae) - a first survey based on museum specimens. J. Zool. Syst. Evol. Res. 50(3): 230–246.
  5. ^ Dickinson, E. C., Eck, S., & Martens, J. (2004). Systematic notes on Asian birds. 44. A preliminary review of the Corvidae. Zool. Verh. Leiden, 350, 85-109. ISBN 90-73239-95-8

Eksterne lenker rediger