Saka (språk)
Saka var et østiransk og middeliransk språk som ble talt av det iranske folket saka. Språket ble talt i Kasakhstan så vel som i de sentralasiatiske kongedømmene Khotan, Kashgar og Tumxuk i Tarimbekkenet.
| Saka | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Brukt i | Hotan, Kina, Tadsjikistan, Usbekistan, Turkmenistan, Mongolriket, Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk, Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikk, Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk, Khiva-khanatet, Kokand-khanatet, Kazakh Khanate, Det russiske keiserdømmet, Fransk India, Britisk India | ||
| Region | Sentral-Asia og øst-Asia | ||
| Utdødd | siden 1000-tallet | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeiske språk Indoiranske språk iranske språk østiranske språk | ||
| Skriftsystem | brahmi-skrift, Kharoṣṭhī | ||
| Språkkoder | |||
| Glottolog | saka1298 | ||
Issyk-inskripsjonen stammer fra en saka-bosetning i det sørøstlige Kasakhstan. Det er en tekst på en sølvskål som har blitt tidfestet til det 4. eller 3. århundre f.Kr..
Dialekten khotanesisk er dokumentert i Khotan og Kashgar fra det 3. århundre e.Kr. til 1000 e.Kr. Dialekten tumxukisk er dokumentert i det 7. og 8. århundre e.Kr.
Indo-skyterne og de vestlige satraper i de vestlige regioner av det indiske subkontinent, talte praktisk talt det samme språket.
Språket er dokumentert på tre og papir, og var skrevet i en modifisert brahmi-skrift med tilleggsbokstaver som utviklet seg over tid og uvanlige adverbialer slik som ys for z. Språket er også bevart i kushanskrift.
Klassifisering
redigerKhotanesisk og tumxukisk var to nært beslektede dialekter av det østiranske og middeliranske språket saka.[1] Språket var kjent som hvatanai i samtidige dokumenter.[2]
Språket ble talt i Kasakhstan så vel som i de sentralasiatiske kongedømmene Khotan, Kashgar og Tumxuk i Tarimbekkenet.[3] Dialekten khotanesisk ble talt i Khotan og Kashgar fra det 3. århundre e.Kr. til 1000 e.Kr. Dialekten tumxukisk er dokumentert i Tumxuk det 7. og 8. århundre e.Kr.
Issyk-inskripsjonen stammer fra en saka-bosetning i det sørøstlige Kasakhstan. Det er en tekst på en sølvskål som har blitt tidfestet til det 4. eller 3. århundre f.Kr.
Indo-skyterne og de vestlige satraper i de vestlige regioner av det indiske subkontinent, talte praktisk talt det samme språket.[4]
Tumxukisk var mer arkaisk enn khotanesisk,[5] men er mindre forstått fordi det forekommer i færre manuskripter enn khotanesisk. Khotanesisk deler mange egenskaper, fonetikk og vokabular, med moderne wakhi og pasjto. Det opprinnelige hjemlandet til pasjto kan ha vært i Badaḵšān, et sted mellom Munǰī, Sangl og Shugh. Det kan ha oppstått i nær kontakt med en saka-dialekt som lignet på khotanesisk.[6][7][8][9][10][11]
Det finnes mange ord i tokariske språk som er låneord fra khotanesisk. De er kommet inn i tokarisk via de middelindoariske språkene Niya gāndhārī og Khotan gāndhārī.[12]
Skriftspråk
redigerSpråket er dokumentert på tre og papir, og var skrevet i en modifisert brahmi-skrift med tilleggsbokstaver som utviklet seg over tid og uvanlige adverbialer slik som ys for z.[13]
Det foreligger uenighet om skriftspråket som ble brukt i Issyk-inskripsjonen. Noen identifiserer det som kharoṣṭhī;[14] andre identifiserer skriften som tyrkiske runer og tolker språket som urmongolsk, med en sterk innflytelse av iranske dialekter.[15]
Skriftspråket regnes også som en ikke-dechifrert kushanskrift.
Historie
redigerUtdypende artikkel: Saka
De to kjente dialektene av Saka er knyttet til en immigrasjon av skyterne. Ingen invasjon av regionen omtales i kinesiske nedtegnelser. Sannsynligvis har to stammer av saka, som snakket de to dialektene, bosatt seg i regionen rundt 200 f.Kr. før de kinesiske nedtegnelsene startet.[16]
Den khotanesiske dialekten er kjent fra tekster fra mellom det 7. og 10. århundre, selv om noen fragmenter er datert til det 5. og 6. århundre. Dialekten tumxukisk kan ikke dateres med sikkerhet, men det meste antas å være datert til slutten av det 7. eller begynnelsen av det 8. århundre.[1][17]
Språket saka døde ut etter at invaderende tyrkiske muslimer erobret kongedømmet Khotan under islamifiseringen og tyrkifiseringen av Tarimbekkenet i det nåværende Xinjiang.
I verket «samlingen av tyrkernes språk» (Dīwān lughāt at-turk), som ble skrevet i Bagdad mellom 1072 og 1094, skrev Mahmud al-Kashgari (1005–1102) at folkene i Khotan fortsatt hadde deres eget språk og deres egen skrift og ikke kunne tyrkisk særlig bra.[18][19] Ikke-tyrkiske språk som kanchaki og sogdisk var fortsatt i bruk enkelte steder.[19] Kanchaki tilhørte trolig språkgruppen Saka.[5] Det blir antatt at Tarimbekkenet ble lingvistisk tyrkifisert i slutten av det 11. århundre.[20] I mellomtiden hadde khotanesisk bidratt med flere låneord til sørøsttyrkiske språk.[21]
Tekster
rediger
Issyk-kurganen er en kurgan i det sørøstlige Kasakhstan. Den stammer fra en saka-bosetning, og har blitt tidfestet til det 4. eller 3. århundre f.Kr. Issyk-inskripsjonen er en tekst på en sølvskål som ble funnet i Issyk-kurganen. Sammenhengen med gravhaugene indikerer at den har tilhørt en saka-bosetning. Språket i skriften har forsøksvis blitt identifisert som khotanesisk, men det er også de som sier at teksten ennå ikke dechiffrert.[14]
Resten av dokumentene stammer fra Khotan og Tumxuk. Khotanesisk er kjent fra over 2,300 tekster[22] som er bevart i Dunhuang-manuskriptene,[23] mens bare 15 tekster[24] er bevart i tumxukisk. De sistnevnte ble dechiffrerte av Harold Walter Bailey (1899–1996), og publisert i en artikkel fra 1950.[25][26]
De tidligste tekstene, fra det 4. århundre, er for det meste religiøse tekster. Det fantes flere viharaer i Khotan og buddhistiske oversettelser er vanlige. Det er også rapporter til det kongelige hoff (haṣḍa aurāsa), så vel som private dokumenter. Et eksempel på et dokument er Or.6400/2.3.
-
Zodiak på khotanesisk (BLI6 OR11252) -
Khotanesiske vers (BLE4 IOLKHOT50 4R1 1) -
Brev fra den khotanesiske embedsmannen Iramana, fra et tibetansk fort til hans kone hjemme (M.Tagh.a.I.0033) -
Kinesisk-khotanesisk frasebok fra det 10. århundre.(Or.8212/162) -
Khotanesisk fragment oppdaget i Astana, Ast.vii.2. (IOL Khot 219/8)
Khotanesisk fonologi
redigerKonsonanter
rediger| [27][28][29] | Labialer | Dentaler/ alveolarer | Retroflekser | Palataler/ | Velarer | Glottaler | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Plosiver | Ustemte | Uaspirerte | p /p/ | tt, t /t/ | ṭ /ʈ/ | k /k/ | (t, g [ʔ]) (fra eldre ð og ɣ) | |
| Aspirerte | ph /pʰ/ | th /tʰ/ | ṭh /ʈʰ/ | kh /kʰ/ | ||||
| Stemte | b /b/ | d /d/ | ḍ /ɖ/ | gg /ɡ/ | ||||
| Affrikater | Ustemte | Uaspirerte | tc /ts/ | kṣ /ʈʂ/ | c, ky /tʃ/ | |||
| Aspirerte | ts /tsʰ/ | ch /tʃʰ/ | ||||||
| Stemte | js /dz/ | j, gy /dʒ/ | ||||||
| Ikke-sibilant frikativer | t /ð/ (senere > ʔ) |
g /ɣ/ (senere > ʔ) |
||||||
| Sibilant frikativer | Ustemte | s /s/ | ṣṣ, ṣ /ʂ/ | śś, ś /ʃ/ | h /h/ | |||
| Stemte | ys /z/ | ṣ /ʐ/ | ś /ʒ/ | |||||
| Nasaler | m /m/ | n, ṃ, ṅ /n/ | ṇ /ɳ/ | ñ /ɲ/ | ||||
| Approksimanter | Sentrale | v /w/ hv /wʰ///hʷ/ |
rr, r /ɹ/ | r /ɻ/ | y /j/ | |||
| Laterale | l /l/ | |||||||
Vokaler
rediger| Khotanesisk translitterasjon[27] |
IPA fonem | IPA fonetikk |
|---|---|---|
| a | /a/ | [a] |
| ā | /a:/ | [a:] |
| i | /i/ | [i] |
| ī | /i:/ | [i:] |
| u | /u/ | [u] |
| ū | /u:/ | [u:] |
| ä | /ə/ | [ə] |
| e | /e:/ (ikke i avslutningsposisjoner) |
[æ~æ:] (mest i avslutningsposisjoner) |
| o | /o:/ (ikke i avslutningsposisjoner) |
[o~o:] (mest i avslutningsposisjoner) |
| ai | /ai̯/ | |
| au | /au̯/ | |
| ei | /ae̯/ |
Referanser
rediger- ^ a b Emmerick 2009
- ^ Bailey 1939
- ^ Mallory 2010
- ^ Diringer 1953
- ^ a b Guand-da 1996
- ^ Frye 1920
- ^ Bailey 1982
- ^ Carpelan 2001
- ^ Morgenstierne 1983
- ^ Bečka 1969
- ^ Cheung 2007
- ^ CORDIS 2014
- ^ Bailey 1970, s. 65–72
- ^ a b Harmatta 1992
- ^ Hasanov 2015
- ^ Bailey 1970, s. 68
- ^ Steblin-Kamenskij 1990
- ^ Kocaoğlu 2004
- ^ a b Scott Cameron 2010
- ^ Akiner 2013
- ^ Bailey 1944
- ^ Lee 2015
- ^ Dunhuang 2011
- ^ Hitch 1989
- ^ Sheldon 2002
- ^ Bailey 1950
- ^ a b Hitch 2016
- ^ Emmerick 1993
- ^ Maggi 2022
Kilder
rediger- «International Dunhuang Project» (på engelsk). 20. juli 2011. Archived from the original on 20. juli 2011. Besøkt 21. mai 2024.
- Akiner, Shirin (2013). Cultural Change and Continuity in Central Asia (på engelsk). London: Routledge. s. 71–. ISBN 978-1-136-15034-0.
- Bailey, Harold Walter (Desember 1939). «The Rāma Story in Khotanese». Journal of the American Oriental Society. 59 (4): 460–468. JSTOR 594480. doi:10.2307/594480.
- Bailey, Harold Walter (1944). «A Turkish-Khotanese Vocabulary» (PDF). Bulletin of the School of Oriental and African Studies. 11 (2): 290–296. JSTOR 609315. doi:10.1017/S0041977X00072475. Arkivert fra originalen (PDF) 15. januar 2013. Besøkt 21. mai 2024.
- Bailey, Harold Walter (1950). «The Tumshuq Karmavācanā». Bulletin of the School of Oriental and African Studies. 13 (3): 649-670. doi:10.1017/S0041977X00140078.
- Bailey, Harold Walter (1970). «Saka Studies: The Ancient Kingdom of Khotan». Iran: Journal of the British Institute of Persian Studies. 8 (1). JSTOR 4299633. doi:10.2307/4299633.
- Bailey, Harold Walter (1982). The culture of the Sakas in ancient Iranian Khotan. Caravan Books, Delmar New York. s. 7–10.
- Bečka, Jiří (1969). A Study in Pashto Stress. Academia. s. 32.
- Scott Cameron, Levi; Sela, Ron (2010). Islamic Central Asia: An Anthology of Historical Sources (på engelsk). Bloomington: Indiana University Press. s. 72–. ISBN 978-0-253-35385-6.
- Carpelan, Christian; Parpola, Asko; Koskikallio, Petteri (2001). «Early Contacts Between Uralic and Indo-European: Linguistic and Archaeological Considerations: Papers Presented at an International Symposium Held at the Tvärminne Research Station of the University of Helsinki, 8–10 January, 1999». Suomalais-Ugrilainen Seura. 242: 136.
- Cheung, Jonny (2007). Etymological Dictionary of the Iranian Verb. Leiden Indo-European Etymological Dictionary Series. ISBN 90 0415496 5.
- CORDIS (1. august 2014). Niya Tocharian: language contact and prehistory on the Silk Road (på engelsk). European Commision, koordinert av Coordinated by Berlin-Brandenburgische Akadademie der Wissenschaften, Grant agreement ID: 626656.
- Diringer, David (1953). The Alphabet: A Key to the History of Mankind (på engelsk) (Second and revised utg.). London: Hutchinson's Scientific and Technical Publications. s. 350.
- Emmerick, Ronald Eric; Pulleyblank, Edwin George (1993). A Chinese text in Central Asian Brahmi script: new evidence for the pronunciation of Late Middle Chinese and Khotanese (på engelsk). Roma: Istituto italiano per il Medio ed Estremo Oriente.
- Emmerick, Ronald Eric (17. desember 2009). «7. Khotanese and Tumshuqese». The Iranian Languages (på engelsk). Routledge. s. 377–415. ISBN 978-1-135-79704-1.
- Frye, Richard Nelson (1920). The History of Ancient Iran
. C.H.Beck. s. 192. ISBN 978-3406093975. - Guand-da, Zhang, Litvinsky, Boris Anatolʹevič, Shabani Samghabadi, R., UNESCO (9. mars 1996). History of Civilizations of Central Asia: The Crossroads of Civilizations, A.D. 250 to 750 (på engelsk). UNESCO Publishing. s. 283–. ISBN 978-92-3-103211-0.
- Harmatta, János (1992). «Languages and Literature in the Kushan Empire» (PDF). History of Civilizations of Central Asia. Paris, France: UNESCO. s. 407–431. ISBN 978-9-231-02846-5.
- Hasanov, Zaur (2015). «Issyk Commemorative Inscription». Эпиграфика Востока. Oriental Institute, Russian Academy Of Sciences.
- Hitch, Douglas A. (15. desember 1989). «Brāhmī». Encyclopædia Iranica (på engelsk). Archived from the original on 17. mai 2019. Besøkt 20. mai 2024.
- Hitch, Douglas A. (2016). The Old Khotanese Metanalysis (thesis). Harvard University, Graduate School of Arts & Sciences.
- Kocaoğlu, Timur (2004). «Diwanu Lugatı't-Turk and Contemporary Linguistics» (PDF). MANAS Journal of Turkic Civilization Studies. 1: 165–169. Arkivert fra originalen (PDF) 19. mai 2020. Besøkt 16. mai 2024.
- Lee, Wilson (26. januar 2015). «Preliminary Proposal to Encode the Khotanese Script» (PDF) (på engelsk). Archived from the original on 14. juni 2019. Besøkt 20. mai 2024 – via unicode.org.
- Maggi, Mauro (2022). «Some remarks on the history of the Khotanese orthography and the Brāhmī script in Khotan». Annual Report of the International Research Institute for Advanced Buddhology at Soka University. 25: 149–172.
- Mallory, James Patrick (2010). Bronze Age Languages of the Tarim Basin (PDF). Expedition. 52. Penn Museum. s. 44–53. Arkivert fra originalen (PDF) 9. januar 2021. Besøkt 14. mai 2024.
- Morgenstierne, Georg (15. desember 1983). «Encycloypedia Iranica, AFGHANISTAN vi. Paṣ̌tō».
- Sheldon, John (20. juli 2002). «Bailey, Harold Walter». Encyclopædia Iranica (på engelsk). Archived from the original on 14. august 2021. Besøkt 20. mai 2024.
- Steblin-Kamenskij, Ivan M. (15. desember 1990). «CENTRAL ASIA xiii: Iranian Languages». Encyclopædia Iranica (på engelsk). s. 223-226.
Eksterne lenker
rediger- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata