Khazarisk
Khazarisk, også kalt khazari og khazaris, er et utdødd oghurtyrkisk språk («lir») som hovedsakelig ble talt i Sentral-Asia.
| Khazarisk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Brukt i | Det khazariske rike | ||
| Region | Sørlige Russland, nordlige Kaukasus, den pontisk-kaspiske steppe og deler av Sentral-Asia | ||
| Utdødd | mellom 1000 og 1300 | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Tyrkisk Oghurtyrkisk Khazarisk | ||
| Skriftsystem | Variant av tyrkiske runer, det hebraiske alfabetet og muligens kyrillisk, latin, gresk, arabisk og georgisk skrift | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-3 | zkz | ||
| Glottolog | ingen | ||
Språket var i slekt med bolğarsk og tsjuvasjisk, og muligens også med hunisk og avarisk. Det var også muligens påvirket av gammeltyrkisk (göktürkisk og uigurisk). Det var språket til middelalderens khazarer, som var et halvnomadisk turko-mongolsk folk som hadde sin opprinnelse i Sentral-Asia.
Arabiske lærde i middelalderen klassifiserte khazarisk som et tyrkisk språk, men likevel klart forskjellig fra andre tyrkiske språk, deriblant oghuztyrkisk («shaz») som ble snakket av oghuztyrkerne. De bemerket også at både khazarisk og mer utbredte former for tyrkiske språk ble talt over store deler av Khazaria.
De få gjenlevende eksempler på khazarisk, tilhører alle den tyrkiske språkfamilie.
Klassifisering rediger
Etymologi rediger
Selve navnet «khazar» er i seg selv et vitnesbyrd om språkets tyrkiske tilhørighet. Det ser ut til å ha forbindelse med et tyrkisk verb som betyr «som vandrer». I moderne tyrkisk (som tilhører den vestlige undergreinen av oghuztyrkisk) er det tilsvarende ordet gezer. Khazarene var et «vandrende» eller halvnomadisk folkeslag.
På hebraisk er det «kuzari» (כוזרי) i entall og «kuzarim» (כוזרים) i flertall. På arabisk er det خزر; på tyrkisk entall er det «hazar» og på flertall «hazarlar». På gresk er det Χαζάροι; på russisk Хазары, på tatarisk entall er det «xäzär» og på flertall er det «xäzärlär», på persisk er det خزر og på latin er det «gazari» eller «cosri».
Turko-Mongoler rediger
Navnet «khazar» var et tyrkisk ord, men vi vet ikke om det ble brukt om en bestemt tyrkisk stamme, eller et forbund av ulike tyrkiske stammer. Vi kan heller ikke utelukke at navnet hadde en politisk og geografisk opprinnelse som ikke var etnolingvistisk.[1]
Antropologiske data viser oss at regentene tilhørte en mongoloid etnisk gruppe, med enkelte europide eller kaukasoide elementer. Kjernestammene i føderasjonen som ledsaget det kongelige dynastiet var således protomongoler,[1][2] men de snakket ikke et protomongolsk språk, i hvert fall ikke utad og offisielt.
I stedet benyttet de et tyrkisk språk, og de tyrkiske stammene i føderasjonen snakket trolig en rekke tyrkiske språk.[3] Det er mulig at navnet «khazarisk» ble brukt om et enkelt språk, men det er også mulig at det var en fellesbetegnelse på flere språk. Ut fra kildene som vi har til rådighet, er det ikke mulig å bestemme omfanget av navnets bruk.[4]
Staten Khazaria dekket et polyglot (flerspråklig) og polyetnisk (multikulturelt) område, med iranske, finske, ugriske, slaviske og nordkaukasiske språk.[5] Vi kan ikke utelukke språklig samkvem mellom khazarisk og andre språk, i form av låneord og lignende.
En teori om at khazarisk var et vestiransk språk, som var påvirket av nordkaukasiske språk (pontisk og dagestansk), er forkastet.
Arabiske historikere rediger
Historiske krøniker er ikke entydige når det gjelder den lingvistiske klassifiseringen av khazarisk. Den persiske geografen og historikeren Al-Istakhri (d. 957) skrev følgende i sitt verk om khazarene:
Språket til khazarene er forskjellig fra språket til tyrkerne og perserne, og heller ikke språkene til noen annen gruppe av menneskeheten har noe til felles med det. Språket til bǒlgarerne ligner på språket til khazarene, mens burtas har et annet språk.
Al-Istakhri nevner at befolkningen i Darband, i det nåværende Dagestan, snakket khazarisk sammen med andre språk (dagestanske språk) som er hørende til dette fjell-landskapet.[6]
Den arabiske historikeren Al-Masudi (896–956) listet opp khazarene blant typer av tyrkere, og fortalte at de ble kalt sabirer på tyrkisk og xazar på persisk.[4]
Under omtalen av Volga-Bulgarerne og sawarene (sabirene) bemerket den persiske historikeren Al-Biruni (973–1048) at deres språk var en «blanding mellom tyrkisk og kazarisk.»[6][7]
Den arabiske geografen Al-Muqaddasi (945–991) beskrev khazarisk som «svært uforståelig».[6]
I sin sammenligning mellom khazarisk og uniformiteten i ordinære tyrkiske språk, skrev Al-Istakhri:
Kievbrevet rediger
I dag er det få gjenlevende eksempler på khazarisk språk, først og fremst det som har overlevet i de historiske kildene. Eksisterende skrevne eksempler er først og fremst skrevet på hebraisk. Det eneste skrevne enkeltord på khazarisk er ordet HWQRWM, «jeg har lest (dette eller det)» på slutten av Kiev-brevet. Ordet er skrevet i tyrkisk runiform-skrift (tyrkiske runer), hvilket kan tyde på at dette manuskriptet hadde overlevet konverteringen til jødedommen.
Det er imidlertid tenkelig at khazarisk tidvis i enkelte samfunn ble skrevet med kyrillisk eller hebraisk, latin, gresk, arabisk eller georgisk skrift.
Referanser rediger
- ^ a b Golden 2011, side 224
- ^ Golden 1992, side 235
- ^ Golden 2011, side 151-224
- ^ a b c Golden 2011, side 225
- ^ Golden 2011, side 151
- ^ a b c Golden 2011, side 226
- ^ Golden 2011, side 235
- ^ Golden 2011, side 227
Litteratur rediger
- Brook, Kevin Alan (2018). The Jews of Khazaria. Rowman & Littlefield Publishers, 3. utgave, 9. februar 2018. ISBN 1 538 103 427. ISBN 978 1 538 103 425.
- Dunlop, Douglas Morton (1954). The History of the Jewish Khazars. Princeton University, New Jersey: Princeton University Press, 1954. ASIN B005XNSH54.
- Golb, Norman; Pritsak, Omeljan (1982). Khazarian Hebrew Documents of the Tenth Century. Cornell University Press, 1. november 1982. ISBN 0 801 412 218. ISBN 978-0 801 412 219.
- Golden, Peter Benjamin (1980). Khazar studies: An historico-philological inquiry into the origins of the Khazars, Vol. 2 (Bibliotheca orientalis Hungarica, No. 25 ) (English, Arabic, Armenian, Greek, Hebrew and Farsi Edition). Akadémiai Kiadó, Budapest, Ungarn, 1980. ISBN 9 630 515 504. ISBN 978 9 630 515 504.
- Golden, Peter Benjamin (1992). An Introduction to the History of the Turkic Peoples: Ethnogenesis and State-formation in Medieval and Early Modern Eurasia and the Middle East (Turcologica series). Harrassowitz Verlag, Wiesbaden, 1. desember 1992. ISBN 3 447 032 74X. ISBN 978 3 447 032 742.
- Golden, Peter Benjamin (2011). Studies on the Peoples and Cultures of the Eurasian Steppes. Editura Academiei Române, Editura Istros a Muzeului Brăilei, Bucureşti, Romania, 1. januar 2011. ISBN 9 732 721 529. ISBN 978 9 732 721 520.