Kenozoikum

jordens nytid

Kenozoikum eller jordens nytid er en den geologiske æraen som vi lever i. Den begynte for 66 millioner år siden. Sammen med paleozoikum (jordens oldtid) og mesozoikum (jordens mellomalder) utgjør kenozoikum eonet fanerozoikum

Tidsur hvor konozoikum (K, rosa) utgjør bare 2 prosent av jordhistorien. Den avslutter inntil videre fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn.
En fossil stein fra jordens nytid

De fleste av nåtidens fjell ble dannet i kenozoikum (f.eks. Alpene, Andesfjellene, Atlasfjellene, Himalaya og Rocky Mountains). Kontinentene hadde også oppnådd omtrent dagens posisjon og form. De fleste sedimentene i Norge er av kenozoisk opprinnelse. Klimaet var svært variabel, spesielt i den siste delen av kenozoikum. Blant gruppene av virveldyr fikk pattedyr og fugler sin storhetstid i denne æraen.

Stratigrafien inndeler kenozoikum i tre perioder: paleogen, neogen og kvartær.

Paleogen rediger

Paleogen består av tre epoker:

  • Paleocen (66–56 millioner år siden)
  • Eocen (56–34 millioner år siden)
  • Oligocen (34–23 millioner år siden)

Neogen rediger

Neogen består av to epoker:

  • Miocen (23–5 millioner år siden)
  • Pliocen (5 330 000–1 810 000 år siden)

Kvartær rediger

Kvartær består av to epoker:

Eksterne lenker rediger