Karl Hanke
Karl Hanke (født 24. august 1903 i Lauban i Schlesien i Tyskland, død 8. juni 1945) var en embetsmann i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP. Han var gauleiter i nedre Schlesien fra 1940 til 1945, og en nøkkelperson i Joseph Goebbels' propagandaministerium. Helt mot slutten av andre verdenskrig ble han den siste Reichsführer-SS.
| Karl Hanke | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 24. aug. 1903[1] Lubań | ||
| Død | 8. juni 1945 (41 år) Nová Ves nad Popelkou | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[2] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel[2] | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Deutscher Orden
Det tyske kors i gull NSDAPs partimerke i gull NSDAP tjenestemedalje Jernkorset Wound Badge (1939) in Black (1939)[3] | ||
| Troskap | Nazi-Tyskland | ||
| Våpenart | Pansertropper | ||
| Militær grad | General | ||
| Dømt for | Krigsforbrytelse | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Hanke ble skutt under et fluktforsøk mens han var i krigsfangenskap.
Liv og virke
redigerHanke var født i Lauban. Han ble utlært møller og fra 1928 arbeider han som instruktør på en fagskole i Berlin. Han ble tidlig et ivrig medlem av nazistpartiet (NSDAP) og Allgemeine-SS, og fra 1928 var Hanke medlem av det prøyssiske parlamentet. I 1931 ble han avskjediget på grunn av sine politiske aktiviteter.
Etter at nazistene hadde vunnet en stor valgseier i september 1930, ble Hanke leder av partiets lokalavdeling i den vestlige del av Berlin og fikk kontakt med den unge arkitekt Albert Speer. Hanke inngikk en kontrakt med Speer om å ombygge en villa i de vestlige forsteder til kontor for partiet. Hanke og Speer ble nære venner. Speer fortalte senere i sin selvbiografi at Hanke i 1944 hadde sagt til ham at han aldri burde besøke Auschwitz, fordi han selv hadde sett noe der som han verken hadde lov til eller var i stand til å beskrive.
Mens propagadaminister Joseph Goebbels hadde et amorøst forhold til den tsjekkiske skuespillerinnen Lída Baarová, hadde hans kone Magda et tilsvarende forhold til Hanke. Begge sidesprangene opphørte i 1938 på ordre fra Adolf Hitler, som fryktet en offentlig skandale.[4]
Som reserveoffiser i Wehrmacht var han i tjeneste fra 1940 til 1944. Han var også medlem i Allgemeine-SS. 12. april 1945 ble han tildelt Den germanske orden, den høyeste utmerkelse i det tredje rike. Den 20. april ble han utnevnt til Reichsführer-SS, det vil si kommandant for Schutzstaffel (SS) med rang tilsvarende generalfeltmarskalk. Hans forgjenger, Heinrich Himmler, hadde drevet uautoriserte samtaler med de vestlige de allierte for å få slutt på tofrontskrigen. Hitler så dette som forræderi, og fratok Himmler alle verv og grader samt erklærte at han skulle henrettes.
Hanke hadde siden 1941 vært Gauleiter i Nedre Schlesien. Da dette området havnet i frontlinjen med Den røde armés innrykking i Tyskland, tiltrådte han som kampkommandant i Breslau. Hanke ledet forsvaret av byen på en hensynsløs måte. Byen ble beleiret av sovjeterne, men forsvarerne holdt stand helt til 7. mai 1945, da garnisonen valgte å kapitulere. Hanke hadde da to dager tidligere fått vite at Adolf Hitler hadde utnevnt ham til den avsatte Heinrich Himmlers etterfølger som Reichsführer-SS. Han forlot straks Breslau i et lite fly, og satte kursen for Hirschenberg, der han møtte generalfeltmarskalk Ferdinand Schörner, den tyske hærens nye øverstkommanderende.
Av uklare grunner valgte han deretter å dra med fly til Praha, der han fikk merke at det var en større oppstand på gang i byens sentrum. Dette satte skrekken i Hanke, som forsøkte å returnere til flyplassen, men veien hit viste seg å være sperret av tsjekkiske partisaner. Kledd som menig SS-soldat sluttet Hanke seg til en mindre avdeling fra 17. SS pansergrenaderdivision. Denne forsøkte å kjempe seg tilbake til Tyskland, men støtte på tsjekkiske partisaner ved Nova Ves. Hanke og hans gruppe ble tatt til fange av dem og plassert i en tsjekkisk krigsfangeleir.
8. juni ble han skutt under et fluktforsøk.
Referanser
rediger- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001173, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
- ^ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 35737, besøkt 26. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Berühmte Seitensprünge» (på tysk). Der Spiegel. 25. mai 2016. Besøkt 24. februar 2018.