Ferdinand Schörner
| Ferdinand Schörner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. juni 1892 München | ||
| Død | 2. juli 1973 (81 år) München | ||
| Gravlagt | Bayern | ||
| Beskjeftigelse | Militær | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelse | 9 oppføringer
Pour le Mérite, 3. klasse av Militærfortjenstkorset, Jernkorsets ridderkors med ekeløv, sverd og diamanter (1945), NSDAPs partimerke i gull, Jernkorset av 2. klasse (1914), Jernkorset av 1. klasse (1917), Jernkorsets ridderkors (1941), Jernkorsets ridderkors med eikeløv (1944), Jernkorsets Ridderkors med ekeløv og sverd (1944)
|
||
| Kallenavn | Blodige Ferdinand eller Blodige Schörner | ||
| Troskap |  Tyske keiserriket Weimarrepublikken Tyskland | ||
| Våpenart | infanteri | ||
| Tjenestetid | 1911–1945 | ||
| Militær grad | Generalfeltmarskalk | ||
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg){kind=small} Reichswehr Wehrmacht | ||
| Kommandoer | Armégruppe Sør Armégruppe Nord Armégruppe Senter Oberkommando des Heeres | ||
| Dømt for | krigsforbrytelse | ||
| Deltok i | Første verdenskrig Andre verdenskrig | ||
| Signatur | |||
 | |||
Ferdinand Schörner (født 5. desember 1892 i München i Bayern, død 7. februar 1973 samme sted) var tysk general og senere generalfeltmarskalk under annen verdenskrig.
Innhold
Første verdenskrigRediger
Schörner startet sin militære løpebane da han meldte seg som ett-årig frivillig til et bayersk infanteriregiment etter at han hadde avlagt abitur. Deretter forlot han hæren og studerte blant annet filosofi og språk ved Université de Lausanne og Université de Grenoble.
Da første verdenskrig brøt ut i 1914 vendte han tilbake til det militære som visefeldwebel og reserveoffisersaspirant ved sitt tidligere bayerske infanteriregiment. I november 1914 ble han utnevnt til løytnant og kompanisjef.
Han tjenestegjorde deretter med sin enhet i Frankrike, Tirol, Serbia, Romania og ved den italienske fronten. Ved sistnevnte ble han i 1917 tildelt Pour le Mérite for sin innsats under Caporetto-offensiven.
Han ble under krigen alvorlig såret tre ganger, og i 1918 forlot han aktiv militærtjeneste til fordel for reserven hvor han fikk graden oberleutnant.
MellomkrigstidenRediger
Etter våpenhvileavtalen som avsluttet første verdenskrig, var han en periode aktiv i frikorpset under kommando av Franz Ritter von Epp. I 1920 gikk han inn i Reichswehr som kompanisjef og tjenestegjorde etter hvert som instruktør ved befalsutdanningen, annen instruktørvirksomhet og i stabstjeneste. Han var blant annet i staben til sjefen for landstridskreftene i Bayern, generalløytnant Otto von Lossow da denne slo ned ølkjellerkuppet.
1. juli 1926 ble han utnevnt til hauptmann etter å ha gjennomført en generalstabsutdannelse. Han hadde deretter to kompanikommandoer og arbeidet deretter som tolk hos det italienske alpejegerenheten alpini. Fra 1931 var Schörner lærer i taktikk ved krigsskolen i Dresden.
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 ble han forfremmet til major og tjenestegjorde ved den tyske generalstabens avdeling for kontakt med utenlandske hærer.
Som instruktør var han med på å omdanne Waffen-SS fra en paramilitær styrke til militære eliteenheter som var i stand til å kjempe på lik linje med Wehrmacht.
Han ble sjef for 98. Bergregiment i oktober 1937 og utnevnt til oberstløytnant og deltok her i innmarsjen i Østerrike i 1938. Umiddelbart før utbruddet av andre verdenskrig ble han 27. august 1939 utnevnt til oberst.
Andre verdenskrigRediger
Schörner var svært fremgangsrik som kommandant under det tyske angrepet på Polen og senere angrepet på Balkan. Han kommanderte det 98. Bergregiment og senere det XIX Bergkorps i Finland. Senere kommanderte han det XXXX Panzerkorps på Østfronten fra 16. november 1943 til 31. januar 1944.
I mars 1944 ble han øverstkommanderende for Armégruppe A og i mai for styrkene i Sør-Ukraina. Han maktet da til slutt å overtale Hitler til å tillate en retrett fra svartehavshavnen Sevastopol og klarte deretter å stabilisere fronten en stund. I juli ble han kommandant for Armégruppe Nord og ble der til januar 1945 da han ble kommandant for Armégruppe Sentrum. Til slutt, den 30. april 1945, ble Schörner utnevnt til sjef for Oberkommando des Heeres (øverstkommanderende for den tyske hær) i Adolf Hitlers testamente, og han forble i denne kommando til Tyskland la ned våpnene den 8. mai 1945. Han ble forfremmet til generalfeltmarskalk den 5. april.
Schörner var en hard og hensynsløs kommandant, som krevde streng disiplin av alle. En liten forseelse, som å komme forsinket, kunne medføre et års straffearbeid. Hans diktatoriske stil gjorde ham upopulær blant soldatene og offiserskolleger. På den annen side sørget han for å oppnå resultater og bedre forsyningssituasjonen når han hadde kommandoen over utsatte enheter.
Etter andre verdenskrigRediger
Schörner klarte å flykte med fly til Østerrike den 8. mai, men ble arrestert av amerikanerne der allerede samme dag. Han ble da utlevert til Sovjetunionen. De gjorde gjentatte forsøk på å få ham til å akseptere utnevnelse til general i det østtyske militærapparat, men han nektet og forble i fangenskap frem til 17. januar 1955.[trenger referanse]
Etter repatrieringen krevde sovjeterne at han skulle bo i DDR, men han flyktet til Vest-Tyskland.[trenger referanse] Det østtyske hemmelige politiet Stasi gjennomførte da en svertekampanje mot ham i vesttyske massemedier, noe som førte til en granskning av hans handlinger som kommandant under krigen.[trenger referanse]
Han ble stilt for retten og dømt til 4 1/2 års fengsel for å ha beordret henrettelsen av en full tysk menig som hadde falt i søvn bak rattet. Han ble løslatt i 1963.
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
- (en) Kategori:Ferdinand Schörner – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Omtale i Lexikon der Wehrmacht (de)
