Wikipedia

Karl-Josef Rauber

tysk prest

Karl-Josef Rauber (født 11. april 1934 i Nürnberg i Tyskland, død 26. mars 2023 i Rottenburg am Neckar) var en katolsk erkebiskop og diplomat for Den hellige stol. Fra 1990 til 1993 var han president for Det pavelige diplomatiske akademi og deretter apostolisk nuntius i Sveits og Liechtenstein, i Ungarn og Moldova, samt i Belgia og Luxembourg.

Karl-Josef Rauber
Født11. apr. 1934[1][2][3]Rediger på Wikidata
Nürnberg
Død26. mars 2023[4]Rediger på Wikidata (88 år)
Rottenburg am Neckar
BeskjeftigelseKatolsk prest (1959–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1983–)
  • kardinal (2015–)
  • titulær erkebiskop (1982–)
  • Apostolic Nuncio to Switzerland (Sveits, 1993–)
  • apostolic nuncio to Belgium (Belgia, 2003–2009)
  • Apostolic Pro-Nuncio (Uganda)
  • Apostolic Nuncio to Hungary (1997–)
  • Apostolic Nuncio to Liechtenstein (1993–)
  • Apostolic Nuncio to Luxembourg (2003–2009)
  • Apostolic Nunco to Moldova (1997–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
Gregoriana
Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz
NasjonalitetTyskland
Vatikanstaten
Våpenskjold
Karl-Josef Raubers våpenskjold
Karl-Josef Rauber på Commons
Karl-Josef Rauber som nuntius i Belgia

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Etter eksamen ved benediktinernes Sankt Michaels Gymnasium ved deres kloster i Metten i Niederbayern, studerte Rauber katolsk teologi og filosofi ved Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz fra 1950.

Prest rediger

Den 28. februar 1959 ble han presteviet av biskop Albert Stohr i katedralen i Mainz. Han var kapellan i Nidda og fullførte fra 1962 – året da Andre Vatikankonsil begynte – en doktorgrad i kanonisk rett ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma. Samtidig gikk han på Det pavelige diplomatiske akademi.

Rauber virket i Statssekretariatet fra 1966 som en av fire sekretærer for Statssekretariatets sostituto,[klargjør] erkebiskop Giovanni Benelli. Han var hovedansvarlig for de tysktalende områdene.[5]

I 1977 ble han postert til nuntiaturet til Belgia og Luxembourg og i 1981 til nuntiaturet i Hellas.[5]

Titulærerkebiskop, nuntius rediger

Uganda: Den 18. desember 1982 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop av Jubaltiana og utnevnte ham til charge d'Affaires og pro-nuntius til Uganda. Pave Johannes Paul II bispeviet ham selv den 6. januar 1983 i Peterskirken. Medkonsekratorer var Eduardo Martínez Somalo og Duraisamy Simon Lourdusamy, begge kurieerkebiskoper.

Det pavelige diplomatakademi: Den 22. januar 1990 utnevnte Johannes Paul II Rauber til president for Det pavelige diplomatiske akademi. I 1991 ga fikk han den delikate oppgave å granske vanskelighetene biskop Wolfgang Haas hadde bidratt til, eller hadde møtt, i det sveitsiske bispedømmet Chur.[5]

Sveits og Liechtenstein: I 1993 vendte han tilbake til Den hellige stols diplomatiske tjeneste som apostolisk nuntius til Sveits og Liechtenstein (16. mars 1993 til 25. april 1997).

Ungarn og Moldova: Deretter var han apostolisk nuntius til Ungarn og Moldova (25. april 1997 til 22. februar 2000).

Belgia og Luxembourg: Den 22. februar 2003 ble erkebiskop Karl-Josef Rauber apostolisk nuntius til Belgia og Luxembourg.[6] I denne funksjonen forbigikk kirkeledelsen i Roma hans treerforslag (terna) om hvem som burde overveies som ny erkebiskop av erkebispedømmet Mechelen-Brussel. Rauber reagerte på dette med voldsomme og åpne anklager mot pave Benedikt XVI da han utnevnte André-Joseph Léonard til erkebiskop av Mechelen-Brussel, mot nuntius Raubers uttrykkelige råd. Rauber anså ham som helt uegnet for embedet.[7]

Pave Benedikt XVI innvilget hans aldersrelaterte avskjedssøknad i 2009. Han trakk seg fra stillingen som nuntius i Belgia 18. juni 2009, og fra den i Luxembourg 24. juli 2009.

Rauber bosatte seg så hos Schönstatt-søstrene i Ergenzingen og begynte å arbeider blant annet for bispedømmet Rottenburg-Stuttgart ved å foreta konfirmasjoner der.[8]

Kardinal rediger

I konsistoriet den 14. februar 2015 opptok pave Frans ham i kardinalskollegiet som kardinaldiakon med titulærdiakoni tilknyttet kirken Sant'Antonio di Padova a Circonvallazione Appia.[9] Han var da over 80 år, og dermed ikke tillatt å delta på noe pavevalg. Slike utnevnelser av eldre kardinaler er vanligvis regnet mer som en pavelig hedersbevisning.

Hans utnevnelse ble kalt «overraskende», og Bayerischer Rundfunk spekulerte om pave «Frans kanskje ønsket å uttrykkelig ære en mann som ikke alltid hadde hadd det lett med det romerske system».[10] Raubers uttalelser i 2010 var blitt del av en rekke hendelser som førte til at erkebiskop Léonars mer konservative lederskap ikke ble mer enn et kortvarig avvik fra Belgias heller nær unisone avant-garde-katolisisme etter Det andre Vatikankonsil.

Ett år etter Raubers kardinalsutnevnelse ble Brussel-Mechelens erkebiskop Jozef De Kesel også elevert til kardinal - det var han som overtok etter Léonard, og raskt satte i gang med å omgjøre en rekke av dennes bestemmelser.

Død rediger

Han døde 26. mars 2023 i Rottenburg am Neckar.[11][10] Han hadde bodd der ivaretatt av Schönstattsøstrene i bydelen Ergenzingen. Han hadde i flere år slitt med svekket helse, og ble ytterligere forverret av covid-19 i 2022.[10]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 045817, oppført som Karl-Josef Rauber[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Karl-Josef Rauber, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rauber-karl-josef, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Deutscher Kardinal Karl-Josef Rauber gestorben», utgitt 27. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Helmut Krätzl (9. november 2009). «Laudatio für Erzbischof Dr. Karl-Josef Rauber» (PDF, 95 kB). kath.ch. Katholischer Mediendienst. Besøkt 5. januar 2015. 
  6. ^ «Nomina di Nunzio Apostolico in Belgio e in Lussemburgo». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 22. februar 2003. Besøkt 5. januar 2015. 
  7. ^ Francesco Strazzari. «La scelta di Léonard – Intervista con l’ex nunzio mons. Karl-Josef Rauber». Il Regno – Actualità (italiensk). s. 85 f. Arkivert fra originalen (PDF, 125 kB) 27. desember 2013. Besøkt 5. januar 2015.  Arkivert 5. januar 2015 hos Wayback Machine. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. desember 2013. Besøkt 27. mai 2022. 
  8. ^ «Erzbischof Karl Josef Rauber spendet in der Salvatorkirche das Sakrament der Firmung». weilimdorf.de. BDS Gewerbe- und Handelsverein Weilimdorf e. V. 28. juni 2011. Besøkt 5. januar 2015. 
  9. ^ «Concistoro Ordinario Pubblico: Assegnazione dei Titoli o Diaconie». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 14. februar 2015. Besøkt 14. februar 2015. 
  10. ^ a b c «Deutscher Kardinal Karl-Josef Rauber mit 88 Jahren verstorben» (tysk). Bayerischer Rundfunk. 27. mars 2023. 
  11. ^ «German Cardinal Rauber, long-serving diplomat, passes away». Vatican News. 27. mars 2023. 
  12. ^ catholic-hierarchy.org rauber, lest 28. mai 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karl-Josef_Rauber&oldid=23848440»