Wikipedia

Wolfgang Haas

Wolfgang Haas (født 7. august 1948 i Vaduz i Liechtenstein) er en liechtensteinsk katolsk prelat. Han var biskop av Chur i Sveits og deretter erkebiskop av Vaduz.

Wolfgang Haas
Født7. aug. 1948[1][2][3]Rediger på Wikidata (75 år)
Vaduz
BeskjeftigelseKatolsk prest (1974–), katolsk biskop (1988–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1997–2023)
  • biskop (1990–1997)
  • koadjutor (1988–1990) Rediger på Wikidata
NasjonalitetSveits
Liechtenstein
Våpenskjold
Wolfgang Haasʼ våpenskjold
Wolfgang Haas på Commons

Erkebispedømmet Vaduz ble kirkelig sett samtidig opprettet og utskilt fra bispedømmet Chur - som altså hadde hatt territorium i to europeiske land. Pr. 2024 er det ennå noen latinske katolske bispedømmer som er landegrenseoverskridende. De andre er Armagh, Clogher og Derry på øya Irland, Urgell i Spania som også omfatter Andorra, og San Marino-Montefeltro som dekker hele San Marino og områder i Italia, og Roma i Italia og med hele Vatikanstaten.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Wolfgang Haas studerte etter sin Matura filosofi ved Collegium Marianum i Liechtenstein og teologi ved Universitetet i Fribourg i Sveits.

Prest rediger

Han ble presteviet for bispedømmet Chur i Sveits den 7. april 1974. Han fullførte lisensiatsstudiene i teologi i Fribourg samme år, og studerte deretter kirkerett ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma fra 1975 til 1978. Han var deretter kansler for bispedømmet Chur og officialis for den kirkelige domstol der.

Biskop rediger

Etter uttrykkelig anmodning fra biskopen av Chur, Johannes Vonderach, ble Haas utnevnt til koadjutor-biskop i Chur den 25. mars 1988. Det at han ble koadjutor-biskop innebar at den ellers vanlige prosedyre for bispevalg var satt til side, om enn på kirkerettslig regulær måte. Han ble bispeviet den 22. mai 1988 av biskop Johannes Vonderach, assistert av biskopene Otmar Mäder (St. Gallen) og Henri Schwery (Sitten/Sion).

Biskop av Chur rediger

Den 22. mai 1990 ble Haas ordinarie biskop av Chur. Han ble utnevnt av pave Johannes Paul II som forbigitt den tradisjonelle rett som domkapittelets prester hadde til å presentere kandidater til paven, som så ville approbere én av dem. Disse prestene hadde imidlertid ikke oppført noen på sin forslagsliste som man i Vatikanet kunner akseptere, av teologiske og politiske grunner. Paven utnevnte derfor sin egen kandidat. Mange katolikker i bispedømmet misbilliget Haas' utnevnelse både på grunn av den irregulære prosedyre som var fulgt, og fordi de ikke likte biskop Haas' konservative standpunkter. En gruppe katolikke forsøkte til og med å blokkere hans inntreden i katedralen. Disse spenningene ble aldri løst, og Haas ble aldri en alment akseptert leder for bispedømmet.[4]

I 1991 foretok han en rekke kontroversielle avgjørelser tilknyttet det lokale teologiske kollegium, St Luzi-seminaret, og ville at ingen andre enn prestekandidater skulle få studere der. Han skiftet ut rektoren og sendte bort alle de studenter som ikke var prestekandidater, Som svar på dette strøk Det synodale råd av den katolske korporasjon i kantonet Zürich sin finansiering av bispedømmet.[5]

Den sterke motstanden mot ham ble ikke egentlig mildnet ved at Roma utnevnte flere hjelpebiskoper til å bistå ham, blant annet av Peter Henrici for området Kanton Zürich. Biskop Wolfgang Haas var stadig vekk i avisenes overskrifter, og ble den mest kjente biskop i Sveits.

I mars 1995 sa presidenten for Synoden i Zürich, Eugen Baumgartner: «Vi har ventet i lang tid på at Wolfgang Haas skulle ble fjernet. Jeg kan ikke forstå dette noe lengre og spør meg selv hvorfor det tar så lang tid å få en avgjørelse fra Roma. Hvis det noensinne var en biskop som ikke evnet å forene sitt bispedømme, så er det Wolfgang Haas.»[5]

Erkebiskop av Vaduz rediger

En løsning ble funnet idet pave Johannes Paul II utnevnte Haas til de nylig opprettede erkebispedømmet Vaduz i det tilgrensende Liechtenstein. Vaduz hadde frem til da vært del av bispedømmet Chur.

Erkebispedømmet hadde ingen suffraganer, og bestod ved opprettelsen av 12 menigheter betjent av 23 prester. Det er et av det territorielt minste i verden. Etter Haas' utnevnelse har antallet katolikker og prester i Liechtenstein økt noe.[6]

I oktober 2021 bekjentgjorde Haas at Vaduz ikke kom til å delta i det verdensoppspennende synodeprogram med å organisere sin egen. Han kalte prosessen kompleks og sa at den kunne vise seg å bli ideologisk. Han sa at kommunikasjon i erkebispedømmet var enkel og tilgjengelig, og at hans lytten som biskop ikke fordret lange debatter.

Den 20. september 2023 innvilget pave Frans erkebiskopens aldersbetingede fratreden. Paven utnevnte biskop Benno Elbs av Feldkirch bispedømme i Østerrike til apostolisk administrator av Vaduz.[7] Erkebiskop Haas meddelte samtidig at han ikke kom til å snakke med mediene, og at han aktet å trekke seg tilbake ill klosteret i Schellenberg i Liechtenstein.[8]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019633, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id haas-wolfgang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Allen, John A. «Haas appointment brings high drama to tiny principality of Liechtenstein». National Catholic Reporter. Besøkt 8. juli 2017. 
  5. ^ a b Jonathan Steinberg, Why Switzerland? (Cambridge: Cambridge University Press, 2013), s. 233-234
  6. ^ «Archdiocese of Vaduz». Catholic Hierarchy. 
  7. ^ «Resignations and Appointments, 20.09.2023» (pressemelding). Holy See Press Office. 20. september 2023. 
  8. ^ «Papst nimmt Rücktritt von Erzbischof Wolfgang Haas an». Tages-Anzeiger (tysk). 20. september 2023. 
  9. ^ catholic-hierarchy.org haasw, lest 28. mai 2022

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wolfgang_Haas&oldid=24377533»