Władysław Aleksander Łubieński
Władysław Aleksander Łubieński (født 1. november 1703 i Iwanowice i Galicia i Polen-Litauen; død 21. juni 1767 i Warszawa) var erkebiskop av Lwów, erkebiskop av Gniezno og primas av Polen-Litauen og i året 1763 interrex av Polen-Litauen.
Władysław Aleksander Łubieński | |||
---|---|---|---|
Født | 1. nov. 1703 Galicja | ||
Død | 21. juni 1767 (63 år) Gniezno | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1758–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Polen-Litauen | ||
Gravlagt | Cathedral Basilica of the Assumption of the Blessed Virgin Mary, Łowicz | ||
Utmerkelser | Den hvite ørns orden | ||
Våpenskjold | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerWładysław Aleksander Łubieński fra adelsslekten Łubieński (våpengren Herb Pomian) studerte ved jesuittenes skole i Kalisz og foretok deretter flere større reiser gjennom Europa. Deretter trådte han inn i den geistlige stand.
Prest
redigerHan ble i tur og orden dekan i Gniezno, scholasticus i Kraków, domkustos i Sandomierz, infulert prost i Łask, deputiert til det kongelige tribunal og storkronskriver. Han hadde en særlig interesse for geografi, og offentliggjorde i 1740 den første almenne geagrafi på det polske språk: «Świat we wszystkich swoich częściach…».
Erkebiskop
redigerEtter erkebiskop Mikołaj Dembowski ble han den 1. desember 1757 valgt til biskop av Lwów; bekreftelse fra pave Klemens XIII fant sted 13. mars året etter. Han ble bispeviet den 7. mai 1758 i Warszawa av erkebiskopen av Gniezno, Adam Ignacy Komorowski; medkonsekratorer var Antoni Sebastian Dembowski, biskop av Włocławek (Kujavia), og Kajetan Ignacy Sołtyk, biskopf av Kiev og Zjytomyr.
Allerede den 9. april 1759 ble Władysław Łubieński imidlertid valgt til erkebiskop av Gniezno, og der forble han til sin død. I Kalinowa ble han valgt til Polens primas. Han nøt den polske kong Stanislaus II Poniatowskis særlige gunst. Han var alliert med Czartoryskis familia og med Det russiske keiserrike og motstander av religiøs toleranse.[1]
Etter det hans nevø Feliks Łubieński pleide å fortelle, døde han av gift som han fikk i seg fra en kopp han ble servert; nevøen pleide å fremvise denne koppen for sine gjester.
Han var bror av Florian Łubieński og onkel av den polske politiker Feliks Łubieński.
Verker
rediger- Świat we wszystkich swoich częściach większych y mnieyszych to iest w Europie, Azyi, Affryce i Ameryce w monarchiach, królestwach, xięstwach, prowincyach, wyspach i miastach geograficznie, chronologicznie i historicznie okroślony z opisaniem religii, rzadów, rewolucyi, praw, zwyczaiów, skarbów, ciekawosci y granic każdego kraiu. Breslau 1740. Kartene ble stukket i Nürnberg.
- Historya Polska z opisaniem Rządu i Urzędów Polskich. Vilna 1763.
- Domowe wiadomości o koronie polskiéy abo o Małéy i Wielk. Polszcze. Vilna 1763.
Litteratur
rediger- Constantin von Wurzbach: «Łubieński, Wladislaw.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 16. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1867, s. 103–105 (Innscanning).
- Encyklopedia Katolicka Tom XI. Katolicki Uniwersytet Lubelski Jana Pawła II, Lublin 2006.
- Zbigniewa Wójcika (Hrsg.): Historia Dyplomacji Polskiej. Tom II: 1572–1795. PWN Warszawa 1982, S. 495–497.
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
- Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
- Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
- Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
- Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
- Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
- Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
- Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
- Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
- Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
- Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
- Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758[2]
Referanser
rediger- ^ Kolęda warszawska na rok 1760, Warszawa 1760
- ^ catholic-hierarchy.org lubie, lest 8. april 2022