Eugeniusz Baziak

polsk prest

Eugeniusz Baziak (født 8. mars 1890 i Tarnopol i Galizien i Østerrike-Ungarn, død 15. juni 1962 i Warszawa i Polen) var polsk erkebiskop av erkebispedømmet Lwów og apostolisk administrator av erkebispedømmet Kraków.

Eugeniusz Baziak
Født8. mars 1890Rediger på Wikidata
Ternopil[1]
Død15. juni 1962Rediger på Wikidata (72 år)
Warszawa[2]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1912–), katolsk biskop (1933–1962) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedPersja ternopilska himnazija
Seminary in Lviv
NasjonalitetPolen
GravlagtWawel-katedralen
UtmerkelserRidder av ordenen Polonia Restituta

Liv og virke rediger

Prest rediger

I 1908 begynte han ved det katolske presteseminaret i Lemberg (senere Lwów, Lvov, Lviv), studerte teologi og mottok 14. juli 1912 prestevielsens sakrament ved Wladyslaw Bandurski, som var hjelpebiskop i den polske storbyen. Havn virket så i sjelesorg og katekese i Schowka (Żółkiew) og Ternopol. Under første verdenskrig var han militætkapellan i den kongelige og keiserlige militærsjelesorg (Østerrike-Ungarn) og ble rammet av tyfus da han så til sårede soldater. Han ble så satt til sogneprest i en menighet ved Tarnopol. I 1921 tok han den teologiske doktorgrad.

Biskop rediger

Den 15. september 1933 utnevnte pave Pius XI han til hjelpebiskop i Lwów og til titularbiskop av Phocaea. Bispevielsen ble foretatt den 5. november 1933 av Lwóws latinske erkebiskop Boleslaw Twardowski. Medkonsekratorer var biskopen av Tarnów, Franciszek Lisowski og hjelpebiskopen i Tarnów, Edward Komar.

Som hjelpebiskop var han rektor for det teologiske seminar i erkebispedømmet.

Den 1. mars 1944 utnevnte pave Pius XII ham til koadjutor-erkebiskop med etterfølgelsesrett til Lwów, og til titularerkebiskop av Parium. Den 22. november 1945 ble han erkebiskop av Lwów.

I 1945 ble han tilkalt av den sovjetiske ordensmakt og underkastet et nattlig forhør, og senere beholdt i forvaring. 1946 ble han tvunget av de sovjetiske myndigheter til å forlate landet, altså Sovjetunionen,[3] og han dro da til Polen.

Den 23. mars 1951 ble han apostolisk administrator av erkebispedømmet Kraków. Han ble arrestert mot slutten av 1952, men etter noen måneder løslatt av helsegrunner.[trenger referanse] Han bispeviet den 28. september 1958 Karol Wojtyła (den senere pave Johannes Paul II) til hjelpebiskop av Kraków og til titularbiskop av Ombi. Det var erkebiskopen selv som hadde anbefalt overfor pave Pius XII at fader Wojtyła burde bli biskop.[trenger referanse] Denne anbefalingen var øyensynlig så sterk og klar at paven bestemte seg uten en gang å konsultere den polske kirkes primas, Stefan Wyszyński, noe som ellers var det vanlige.[trenger referanse] Istedet fikk Wyszyński bare en instruks fra Vatikanet om å informere fader Wojtyła om utnevnelsen og anmode ham om å ta den imot. Han forble offisielt erkebiskop av Lwów, selv om han var nektet adgang dit. De polske kommunistiske myndigheter hadde siden kardinal Sapiehas død forhindret at noen ble formelt innsatt som ny erkebiskop av Kraków.[trenger referanse]

Han ble begravet i krypten under Zebrzydowski-kapellet i Wawel-katedralen.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ George Weigel: Witness to Hope: The Biography of Pope John Paul II, Zondervan, 2009, s. 124.
  4. ^ catholic-hierarchy.org bbazi, lest 29. oktober 2020

Eksterne lenker rediger