Kapittelet i det svenske system
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kapitlet i det svenske system utgjør det tredje og høyeste skiftet i det svenske Frimurersystem. Skiftet omfatter de høyeste gradene fra VII til XII og praktiseres i fire klasser av kapitelloger. I Den Norske Frimurerorden har kapitellogene følgende navn:
| Grad | Navn | Loge | Grunnlagt |
|---|---|---|---|
| VII – XI | Den Høyst Opplyste og Høyst Virkende Norske Store Landsloge | Den Norske Store Landsloge | 1891 |
| VII – X | De Høyst Opplyste og Høyst Virkende Provincialloger | Trondhjems Provincialloge | 1905 |
| Bergens Provincialloge | 1925 | ||
| Tromsø Provincialloge | 1996 | ||
| Christiania Provincialloge | 2019 | ||
| VII – VIII | De Opplyste og Virkende Stewardsloger av Første Orden | Stavanger Stewardsloge | 1967 |
| Bodø Stewardsloge | 1999 | ||
| Sandefjord Stewardsloge | 2003 | ||
| Hamar Stewardsloge | 2003 | ||
| Sørlandet Stewardsloge | 2023 | ||
| VII | De Opplyste og Virkende Stewardsloger av Annen Orden | Ålesund Stewardsloge | 1986 |
| Borg Stewardsloge | 2004 | ||
| Helgeland Stewardsloge | 2017 |
Den Norske Store Landsloge er setet for Ordenens Stormester. Den er stamloge for alle ordenens loger, og er overordnet alle loger. Den har sitt hovedkvarter i Nedre Vollgate 19 i Oslo. Provinciallogene er underordnet Landslogen, men er samtidig hovedlogen for alle loger og broderforeninger innenfor et bestemt distrikt, inkludert Stewardslogene av 1. og 2. orden.
Den første norske frimurerlogen som praktiserte et høygradssystem, var St. Olai loge i Christiania. I samarbeid med København-logene St. Martin og Zorobabel begynte den i 1752 å praktisere høygradssystemet den strikte observans. I 1782 ble deretter det rektifiserte system innført i Norge og Danmark. Dets opphavsmann Jean-Baptiste Willermoz tilhørte Illuminatus-ordenen såvel som Martinistordenen. Moderlogen til St. Olai loge i Christiania het da også «St. Martin», og var oppkalt etter St. Martin de Tours som noen ganger knyttes til martinismen.
Oppløsningen av Danmark-Norge førte i 1818 til at St. Olai loge i Christiania ble underlagt Den Svenske Frimurerorden, og i 1819 ble logen omdannet til en St. Johannesloge uten høygrader, slik den også var ved grunnleggelsen i 1749.
Den 27. juni 1856 ble Stewarsdsloge nr 1 av 1. orden grunnlagt i Christiania. Logen anskueliggjør hvordan Det svenske system er organisert. Ved grunnleggelsen var den – i likhet med 3 St. Johannesloger og 1 St. Andreasloge i Norge, underlagt Svea Provincialloge i Stockholm. Det svenske system arvet inndelingen i «provinser» fra den strikte observans. Europa ble inndelt i ni provinser, som i utgangspunktet var ni europeiske nasjoner:
| I | Arragon | VI | Britannia |
| II | Auvergne | VII | Elbe og Oder (Tyskland) |
| III | Occitania | VIII | Rhinen (Danmark) |
| IV | Leon | IX | Archipelago (Sverige) |
| V | Burgund |
Stewardslogen i Christiania var i 1856 underlagt den «IX frimurerprovins» Sverige. Da logen i 1870 ble opphøyd til Provincialloge, og deretter den 24. juni 1891 til Den Norske Store Landsloge, ble Norge samtidig definert som den «X frimurerprovins». Stormesterens tittel var Viseste Salomos Vicarius (V.S.V.), som også var en terminologi som stammet fra Den strikte observans.