Åpne hovedmenyen
Kaneltreslekten
Kamfertre (Cinnamomum camphora)
Kamfertre (Cinnamomum camphora)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cinnamomum
Schaeff.
Norsk(e) navn: kaneltreslekten
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: Laurales
Familie: laurbærfamilien
Antall arter: ca. 350
Utbredelse: Asia, Australia, stillehavsøyene, Amerika
Habitat: terrestrisk
Arter:
  • se teksten

Kaneltreslekten (Cinnamomum) er en planteslekt i laurbærfamilien.

Artene er eviggrønne trær og busker. Bark, kvister og bladverk har en sterk duft. Bladene sitter spredt, nesten motsatt eller motsatt. De er læraktige og som regel likenervede med tre hovednerver, men kan også være fjærnervede. Blomsterstanden er en topp som består av flere kvaster. Blomstene er tvekjønnede og gule eller hvite. Frukten er kjøttfull og sitter i en kopp som er dannet av blomsterdekket.[1]

Slekten omfatter omtrent 350 arter og er utbredt i tropiske og subtropiske deler av Asia, Australia, stillehavsøyene og tropisk Amerika. De er et påfallende og økologisk viktig element i eviggrønn løvskog. Fylogenetiske studier basert på molekylærgenetikk viser at Cinnamomum er en polyfyletisk gruppe.[2]

Blant trærne er nyttevekster som kanel, kamfertre og kassiakanel. Mange av treslagene i kaneltreslekten har således stor økonomisk verdi.[2]

Cinnamomum er kjent fra mange fossiler tilbake til sen kritt, og slekten oppstod på det nordlige superkontinentet Laurasia. Utbredelsen og mangfoldet var størst i eocen, men utbredelsen skrumpet inn etter hvert som klimaet på Jorden ble kjøligere og tørrere. I Italia og Georgia fantes Cinnamomum fram til sen pliocen for 3,6–2,588 millioner år siden.[2][3][4][5]

Utvalgte arterRediger

 
Cinnamomum burmanni
 
Cinnamomum glanduliferum
 
Cinnamomum iners
 
Cinnamomum japonicum
 
Cinnamomum malabatrum
 
Cinnamomum tamala
 
Cinnamomum wightii

Noen av kaneltre-artene omfatter:

  • Kassiakanel(Cinnamomum aromaticum) – også kalt cassia (Kina, Sumatra, Vietnam)
  • Kamfertre(Cinnamomum camphora)
  • Malabarkanel(Cinnamomum citriodorum) (Indonesia)
  • Japansk kanel - (Cinnamomum japonicum) (=syn. C. pedunculatum) (Japan)
  • Saigonkanel(Cinnamomum loureiroi) (Vietnam)
  • Kanel(Cinnamomum verum) – også kalt Ceylonkanel eller ekte kanel (Sri Lanka)
  • Cinnamomum acuminatifolium
  • Cinnamomum acuminatissimum
  • Cinnamomum acutatum
  • Cinnamomum africanum
  • Cinnamomum aggregatum
  • Cinnamomum alainii
  • Cinnamomum alatum
  • Cinnamomum albiflorum
  • Cinnamomum alcinii
  • Cinnamomum alexei
  • Cinnamomum alibertii
  • Cinnamomum alternifolium
  • Cinnamomum altissimum
  • Cinnamomum ammannii
  • Cinnamomum amoenum
  • Cinnamomum amplexicaule
  • Cinnamomum amplifolium
  • Cinnamomum anacardium
  • Cinnamomum andersonii
  • Cinnamomum angustifolium
  • Cinnamomum angustitepalum
  • Cinnamomum antillarum
  • Cinnamomum appelianum
  • Cinnamomum arbusculum
  • Cinnamomum archboldianum
  • Cinnamomum areolatocostae
  • Cinnamomum areolatum
  • Cinnamomum areolatum
  • Cinnamomum arfakense
  • Cinnamomum argenteum
  • Cinnamomum arsenei
  • Cinnamomum asa-grayi
  • Cinnamomum assamicum
  • Cinnamomum aubletii
  • Cinnamomum aureo-fulvum
  • Cinnamomum australe
  • Cinnamomum austro-sinense
  • Cinnamomum austro-yunnanense
  • Cinnamomum bahianum
  • Cinnamomum bahiense
  • Cinnamomum baileyanum
  • Cinnamomum baillonii
  • Cinnamomum balansae
  • Cinnamomum bamoense
  • Cinnamomum barbato-axillatum
  • Cinnamomum barbeyanum
  • Cinnamomum barlowii
  • Cinnamomum bartheifolium
  • Cinnamomum barthii
  • Cinnamomum bazania
  • Cinnamomum beccarii
  • Cinnamomum bejolghota
  • Cinnamomum bengalense
  • Cinnamomum biafranum
  • Cinnamomum bintulense
  • Cinnamomum birmanicum
  • Cinnamomum blumei
  • Cinnamomum bodinieri
  • Cinnamomum bonii
  • Cinnamomum bonplandii
  • Cinnamomum borneense
  • Cinnamomum bourgeauvianum
  • Cinnamomum boutonii
  • Cinnamomum brachythyrsum
  • Cinnamomum bractefoliaceum
  • Cinnamomum burmannii
  • Cinnamomum cassia (=syn. C. aromaticum)
  • Cinnamomum caudiferum
  • Cinnamomum chartophyllum
  • Cinnamomum contractum
  • Cinnamomum filipes
  • Cinnamomum glanduliferum
  • Cinnamomum glaucescens
  • Cinnamomum ilicioides
  • Cinnamomum impressinervium
  • Cinnamomum iners
  • Cinnamomum javanicum
  • Cinnamomum jensenianum
  • Cinnamomum kotoense
  • Cinnamomum kwangtungense
  • Cinnamomum liangii
  • Cinnamomum longepaniculatum
  • Cinnamomum longipetiolatum
  • Cinnamomum mairei
  • Cinnamomum micranthum
  • Cinnamomum migao
  • Cinnamomum mollifolium
  • Cinnamomum oliveri
  • Cinnamomum osmophloeumPseudocinnamomum
  • Cinnamomum parthenoxylon
  • Cinnamomum pauciflorum
  • Cinnamomum philippinense
  • Cinnamomum pingbienense
  • Cinnamomum pittosporoides
  • Cinnamomum platyphyllum
  • Cinnamomum porphyrium
  • Cinnamomum porrectum
  • Cinnamomum reticulatum
  • Cinnamomum rigidissimum
  • Cinnamomum saxatile
  • Cinnamomum septentrionale
  • Cinnamomum subavenium
  • Cinnamomum tamalaMalabathrum eller Tejpat
  • Cinnamomum tenuipilum
  • Cinnamomum tonkinense
  • Cinnamomum triplinerve
  • Cinnamomum tsangii
  • Cinnamomum tsoi
  • Cinnamomum validinerve
  • Cinnamomum virensRed-barked sassafras (østre Australia)
  • Cinnamomum wilsonii

For en nærmere omtale av bruken av de ulike variantene, se: kanel.

ReferanserRediger

  1. ^ «Cinnamomum». Flora of China. Besøkt 14. oktober 2019. 
  2. ^ a b c J.-F. Huang m.fl. (2016). «Origins and evolution of cinnamon and camphor: a phylogenetic and historical biogeographical analysis of the Cinnamomum group (Lauraceae)» (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 96: 33–44. ISSN 1055-7903. PMID 26718058. doi:10.1016/j.ympev.2015.12.007. 
  3. ^ J. Kovar-Eder m.fl. (2006). «Late Miocene to Early Pliocene vegetation of southern Europe (7–4 Ma) as reflected in the megafossil plant record». Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 238 (1–4): 321–339. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2006.03.031. 
  4. ^ I. Shatilova m.fl. (2011). The history of the flora and vegetation of Georgia (South Caucasus) (PDF). Tbilisi: Georgian National Museum: Institute of Paleobiology. ISBN 978-9941-9105-3-1. 
  5. ^ E. Martinetto m.fl. (2017). «Late persistence and deterministic extinction of “humid thermophilous plant taxa of East Asian affinity” (HUTEA) in southern Europe» (PDF). Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 467: 211–231. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2015.08.015. 

Eksterne lenkerRediger