Åpne hovedmenyen
Laurasia-Gondwana.png

Laurasia eller Euramerika, var et superkontinent, som bestod av dagens Nord-Amerika, Europa og de nordlige og vestlige delene av Asia. Arabia og India var i hele den perioden Laurasia fantes deler av Gondwana og ble forbundet med Asia først etter at Laurasia hadde delt seg opp.[1]

Laurasia besto av flere kratoner: Laurentia (Nord-Amerika), Baltika, Angaraland (Sibir), Kazakhstania og de nordlige og sørlige kinesiske kratonene. Det besto som selvstendig kontinent gjennom hele Mesozoicum, og ble først splittet opp i Paleocen.[2]

Laurasias historieRediger

  • ~1.1 milliarder år siden (Stenium): superkontinentet Rodinia ble formet.
  • ~750 millioner år siden (Kryogenium): Rodinia brøt opp. De samme kratonene som senere utgjorde Laurasia var samlet i Protolaurasia.
  • ~600 millioner år siden (tidlig Ediacara): Protolaurasia ble en del av det nye superkontinentet Pannotia.
  • ~550 millioner år siden (sen Ediacara): Pannotia brøt opp, og Protolaurasia delte seg opp i Laurentia, Baltica og Angaraland.
  • ~Perm: Angaraland og Kazakhstania kolliderte med Baltica og formet den nordlige delen av superkontinentet Pangæa.
  • ~Jura: Pangæa splittet opp av Tethyshavet i et sørlig Gondwanaland og nordlig Laurasia.
  • ~Kritt: Laurasia begynte å sprekke opp i to kontinenter – Nord-Amerika og Eurasia, men var forbundet via Grønland og Baltica.
  • ~Eocen: det lille kontinentet India kolliderte med Asia og presset i været Himalaya.
  • ~Paleocen: Laurasia splittet opp av Atlanterhavet.
  • I dag: Laurasias østlige og vestlige del fjerner seg fortsatt fra hverandre med ca. 2,5 cm i året.
  • ~250 millioner år inn i framtiden: Atlanterhavet har lukket seg igjen, og Laurasia er en del av det nye superkontinentet Pangaea Ultima.
  • ~400 millioner år in i framtiden: Pangaea Ultima bryter opp, Laurasia brytes trolig også opp i mindre deler i prosessen.

ReferanserRediger

  1. ^ Olsen, P.E. (1997). «STRATIGRAPHIC RECORD OF THE EARLY MESOZOIC BREAKUP OF PANGEA IN THE LAURASIA-GONDWANA RIFT SYSTEM». Annual Review of Earth and Planetary Sciences. 25: 337–401. 
  2. ^ «UCMP Glossary: Paleogeography». Berkley UC, Museum of Paleonthology. Besøkt 14. september 2019.