Et superkontinent er, innen geologi, en landmasse sammensatt av mer enn én tektonisk plate. Samlingen av de tektoniske platene som danner Eurasia kvalifiseres som superkontinent i dag (Eurasia).

En oversikt over sannsynlige superkontinenter, med antatt eksistens i millioner år fra vår tid, omfatter:

Det dannet seg i 1990-årene en økende erkjennelse av at søylestrømmer har sammenheng med superkontinenter, hvor man mente å observere sykluser hvor superkontinenter hemmet mantelens lavautveksling som en «trykk-koker», og til slutt sprakk opp i en prosess med stor magmatisk aktivitet.[1]

Såkalte «store magmatiske provinser» (large igneous provinces) har vært tidfestet til omtrent 2770 millioner år siden, og videre 2740, 2715, 2705, 2450, 2250–2000, 1900–1600, 1380 og 1275–1267 (Columbia), 1108, 800 og 723 (Rodinia), og 250 millioner (Pangea) år siden, hvor navn i parentes antyder hvilket kontinent som var i ferd med å bli dannet eller splittet opp i prosessen.

Referanser rediger

  1. ^ Leslie B. Yale og Scott J. Carpenter, «Large igneous provinces and giant dike swarms: proxies for supercontinent cyclicity and mantle convection», Earth and Planetary Science Letters nr 163, 1998, side 109–122

Eksterne lenker rediger