Kampluftvernbatteriet

Kampluftvernbatteriet er et batteri[1] i Artilleribataljonen som skal gi luftvern for den norske hæren, slik at Brigade Nord får størst mulig operasjonsfrihet.[2]

HistorieRediger

ForhistorieRediger

Hærens luftvernhistorie i Indre Troms går helt tilbake til slutten av 1930-årene. Da ble det kjøpt inn fire Bofors 40 mm automatkanoner til Maskinkanonbatteriet i 6. divisjon. Luftvernkanonene var primært tiltenkt brukt for å forsvare Hålogaland flygeavdelings flybase på Bardufoss. Kanonene ble imidlertid tatt som krigsbytte av tyskerne i Narvik 9. april 1940.[3]

I 1946 ble Luftvernartilleriet (LVA) utskilt fra Hæren og inngikk i Luftforsvaret. Fra 1953 ble LVA tilbakeført til Hæren, og Luftforsvaret ble Det kongelige norske flyvåpen, eller Flyvåpnet. En stortingsproposisjon fra 1957 ble vedtatt i 1959, og LVA inngikk atter en gang i forsvarsgrenen som siden har vært hetende Luftforsvaret.[4]

LLARediger

Lett luftvernartilleri (LLA)/Brigaden i Nord-Norge ble opprettet på Evjemoen 1. september 1953. Batteriet var den første tiden innom både Bodin leir, grensevakttjeneste i Skibotn og Skattøra i Tromsø, før det i november 1958 flyttet inn i Rusta leir i Heggelia.

De første årene var batteriet (LLAbtt) oppsatt med 12 stk Bofors 40 mm automatkanoner og 14 stk 12,7 mm M2 Browning mitraljøser.

Batteriet bestod i perioden 1953 til 1972 av én stabstropp, én sambandstropp, to eller tre kanontropper og én trentropp, i alt ca 320 mann.

I løpet av 1972 ble det gamle skytset erstattet av 20 mm luftvernkanon (NM 45) som var mer mobile og lettere. Batteriet fikk nå fire tropper med seks skyts i hver.

NALLADSRediger

På slutten av 70-tallet startet omvæpningen til rakettluftvern. Valget falt på det svenske Robot 70-systemet med Giraffe radar. Batteriet fikk totalt 18 rakettenheter, hvorav seks var på mobiliserings-status. Systemet med Robot 70 (RBS-70) i samvirke med dette radarnettverket ble kalt for NALLADS, Norwegian Advanced Low Level Air Defence System.[5] Rent teknisk ble det anskaffet Giraffe 50AT (også kalt Giraffe Mk IV) radarer fra Ericsson Microwave Systems påmontert Bv 206-beltevogner, mens RBS-70-missilene og 20 mm antiluftskyts-kanoner var påmontert kjøretøy. NM194 (Ildlederpanservogn, luftvern) og NM195 (Luftvernpanservogn) (modifiserte M113A2-modeller, sistnevnte var utrustet med RBS-70) ble utviklet / planlagt for å bli en del av dette systemet, men det er uklart om de noen gang kom i tjeneste.

NALLADS ble utfaset i 2004,[6] og beholdningen av Robot 70 systemene man hadde ble solgt til Litauen.[7]

Gjenoppretting av kampluftvernetRediger

I februar 2017 ble det offentliggjort at kampluftvernet skulle gjenopprettes, og i august 2018 ble Kampluftvernbatteriet opprettet. Da som en del av Artilleribataljonen i Brigade Nord. Oppdraget er å beskytte Hærens manøveravdelinger mot trusler fra luften.

Det nye kampluftvernet vil bestå av to systemer:

I slutten av april 2019 ble materiellet overlevert til batteriet på Setermoen leir. Kampluftvernbatteriet skal på sikt også ha personell stasjonert på Porsangmoen i Finnmark.[10]

Kontrakt for levering av systemene ble signert med Kongsberg Gruppen i oktober 2019. Kontraktsverdien på anskaffelsen er 583 millioner norske kroner.[11]

Kampluftvernet er forventet fullt operativt i 2024.​[12]

KilderRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger

  • forsvaret.no Arkivert 7. februar 2017 hos Wayback Machine. - Hæren får nytt kampluftvern i verdensklasse (06.02.2017)
  • tu.no - For første gang på 14 år kan Hæren selv beskytte seg mot luftangrep - Kampluftvernet gjenoppstår - med ny Kongsberg-teknologi. (06.02.2017)