Kalkhas
Kalkhas (gresk: Κάλχας, mulig betydning «bronsemann»), sønn av Testor, var i henhold til gresk mytologi en spåmann eller varsler fra byen Argos. Han hadde gaven å tolke fuglenes flukt som han mottok fra Apollon: «som en varsler hadde Kalkhas ingen rival i leiren».[1] Han tolket også i innvollene til fienden mens kampen pågikk.[2]
| Kalkhas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Κάλχας | ||
| Foreldre | Testor | ||
| Aspekt | Varsler, synsk | ||
| Bosted | Argos | ||
| Tekster | Homer, Sofokles, Quintus Smyrnaeus | ||
Karriere rediger
Det var Kalkhas som spådde at for å få gunstig vind for den greske flåten som lå samlet i Aulis i Hellas på veg til Troja at Agamemnon måtte komme med et godt offer til Artemis, da intet mindre enn sin egen datter Ifigeneia. Denne episoden er beskrevet i den tapte verket Kypria, en del av Den episke syklus. Han hevdet også at Troja ville bli herjet i løpet av krigens niende år.[3]
I Iliaden forteller Kalkhas til grekerne at det tilfangetagne prestedatteren Khryseis må bli levert tilbake for at Apollon skal stoppe den pesten han hadde sendt for å straffe dem. Dette utløste en krangel mellom Akilles og Agamemnon, hovedtemaet i Iliaden.
I Sofokles' drama Ajax er det Kalkhas som kommer med en spådom til Teukros som sier at Ajax vil dø om han forlater sitt telt før dagen er over.
Kalkhas spilte også en rolle i Posthomerica («Etter Homer») av den greske poeten Quintus Smyrnaeus (latin: Quintus Smyrnaeus) på 300-tallet, som fortsetter historien i Iliaden om hva som skjedde etter Trojakrigen. Posthomericas Kalkhas sier at om de var kortfattet kunne de overbevise Akilles om å kjempe. Det er ham framfor Helenos (som foreslått i Sofokles' Filoktetes) som spår at Troja vil falle straks grekerne fra Argos klarte å rekruttere Filoktetes.[2] Det er ved hans råd at de stanser kampen, selv om Neoptolemos slaktet ned trojanere. Han forteller også at byen lettere kan bli tatt med strategi enn med makt. Han bifaller Odyssevs' plan om at den trojanske hest vil kunne infiltrere Troja. Han forutser at Aineias vil overleve slaget og sier til grekerne fra Argos at de ikke skal drepe ham. Han ble derimot ikke med dem da de entret sin skip da han hadde forutsett den kommende undergangen ved det kapheriske berg ved Euboia.[4]
Død rediger
Kalkhas døde av skam ved Kolofon i Anatolia kort tid etter Trojakrigen, i henhold til Nostoi (en del av Den episke syklus) og Melampodia: Profeten Mopsos beseiret ham i tevling i sannsigelser, skjønt Strabon [5] plasserer et orakel for Kalkhas på fjellet Gargano i Magna Graecia (sørlige Italia). Det er også sagt at Kalkhas døde av latter da den dagen som var ment å være hans dødsdag og forutsigelse ikke synes å skje.
I middelalderens og senere versjoner av myten, har Kalkhas blitt portrettert som en trojansk overløper, og far til Khryseis, nå kalt for Kressida (kjent fra blant annet skuespillet Troilus og Kressida av William Shakespeare).
Asteroiden 4138 Kalchas, som ble oppdaget 19. september 1973, er oppkalt etter Kalkhas.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Stoll, Heinrich Wilhelm; Immisch, Otto (1894): «Kalchas» i: Roscher, Wilhelm Heinrich (red.): Ausführliches Lexikon der griechischen und römischen Mythologie. Bind 2,1, Leipzig, s. 921–924 (Digitalisat).
- Heckenbach, Josef (1919): «Kalchas» i: Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). Bid X,2, Stuttgart, s. 1552–1555 (digitalisert 1; 2).
