Quintus Smyrnaeus (gresk: Κόϊντος Σμυρναῖος, Kointos Smyrnaios eller Quintus fra Smyrna) var en gresk poet fra antagelig 300-tallet e.Kr. Han er kjent for et verk, Posthomerica («Etter Homer») som fortsetter fortellingen om hva som skjedde etter Trojakrigen.

Quintus Smyrnaeus
Født4. århundreRediger på Wikidata
Smyrna
Død4. århundreRediger på Wikidata
BeskjeftigelseLyriker Rediger på Wikidata
BarnDorotheus (kildekvalitet: formodentlig)
NasjonalitetRomerriket

Datering

rediger

Datering av Quintus' liv er meget usikkert, men er tradisjonelt blitt plassert i siste halvdel av 300-tallet e.Kr. Hans dato er tilnærmet plassert ved to avsnitt i diktet, viz. vi. 531 sqq., hvor det er en illustrasjon tatt fra en kamp menneske-udyr i et amfiteater som ble undertrykket av keiser Theodosius den store (379-395); og xiii. 335 sqq., hvor det inneholder en spådom som i henhold til Tychsen [1] og Koechly [2] som begrenser dens anvendbarhet til midten av 300-tallet.[3]

En del forskere har dog foreslått en tidligere dato til 200- eller selv 100-tallet ved å argumentere at hans Posthomerica viser en innflytelse fra «Annen sofister», en skole av greske talere og skribenter som blomstret på denne tiden. I henhold til hans egen redegjørelse, xii. 310, begynte han å skrive dikt tidlig i ungdommen mens han gjete sauser i nærheten av Smyrna (dagens Izmir).[4]

Påvirkninger

rediger

Hans epos på fjorten bøker (eller bokruller), kjent som Posthomerica, dekker perioden mellom slutten av Homers Iliaden og slutten på Trojakrigen. Verkets hovedbetydning er at den er den tidligste bevarte verk som dekker denne perioden, de arkaiske verkene i den episke syklus, som denne forfatteren kjente til og trakk materiale fra, har siden gått tapt.

Hans materiale er lånt fra de sykliske diktene som Vergil (hvis verker han antagelig var kjent med) også lånte fra, i særdeleshet Aethiopis (Memnons ankomst) og Iliupersis (Trojas ødeleggelse) til Arktinos fra Miletos og Ilias Mikra (Lille-Iliaden) til Lesches. Hans verk er nært modellert etter Homers tekst, skjønt det er stor enighet om at Quintus er Homer langt underlegen som dikter.

Utgivelser

rediger

Editio princeps (førsteutgaven) ved Aldo Manuzio ble utgitt i Venezia i 1504 under tittelen Quinti Calabri derelictorum ab Homero libri XIV. Venetiis: in aedibus Aldi. Aldus kaller ham for Quintus Calaber, ettersom det neste kjente manuskriptet av hans dikt ble oppdaget ved i den italienske byen Otranto i provinsen Lecce av kardinal Bessarion i 1450. Hans familienavn ble først gitt til ham av hans redaktør Lorenz Rhodomann i 1577, som inkluderte en latinsk oversettelse av Michael Neander.[5]

Posthomerica

rediger
 
Posthomerica, 1541

De første fire bøkene som dekket samme område som Aethiopis av Arktinos av Miletos, beskrev de tapre bedriftene og døden til amasonedronningen Penthesilea, til Memnon, sønn av Eos, morgenrøden eller gryningens gudinne, drept av selveste Akilles, og gravlekene som ble gjort til hans ære.

Bøkene fem til tolv dekket samme område som Lille-Iliaden av Lesches, og fortalte om tevlingen mellom Ajax og Odyssevs om for våpnene til Akilles, Ajax' død ved å begå selvmord etter å ha tapt, bedriftene til Neoptolemos, Eurypylos og Deiphobos, Paris' og Oinones død, og byggingen av den trojanske hest.

De gjenværende bøkene dekket samme område som Arktinos av Miletos' Herjingen av Troja, og fortalte om erobringen av Troja ved hjelp av den forkledde trojanske hesten som skjulte greske soldater, ofringen av den trojanske prinsessen Polyxena ved graven til Akilles, grekernes avgang, og deres spredning ved en storm.

Referanser

rediger
  1. ^ Tychsen, Thomas Christian (1807): Quinti Smyrnaei Posthomericorum libri XIV. Nunc primum ad librorum manoscriptorum fidem et virorum doctorum coniecturas recensuit, restituit et supplevit Thom. Christ. Tychsen acceserunt observationes Chr. Gottl. Heynii (Strassburg: Typhographia Societatis Bipontinae).
  2. ^ Köchly, Armin H. (1850): Quinti Smyrnaei Posthomericorum libri XIV. Recensuit, prolegomenis et adnotatione critica instruxit Arminius Koechly (Leipzig: Weidmannos).
  3. ^ Way, A.S. (1913): Introduction.
  4. ^ Dette kan bli lest som en litterær topos som sidestiller ham med hyrdepoeten Hesiod. Det er også paralleller til de tidligere karriere til Apollon og Paris.
  5. ^ Cointi Smyrnaei, popularis Homeri, poëtae vetustissimi et suavissimi, Ilii excidii libri duo, Reditus Graecorum capta liber unus. Expositi olim in schola Ilfeldensi et editi nunc studio, industria et labore Laurentii Rhodomanni. (Leipzig: Steinmann) 1577.

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger