KS «Heimdal» (1892)
| KS «Heimdal» | |||
|---|---|---|---|
 Kongeskipet «Heimdal» bringer kong Haakon VII og dronning Maud til kroningen i Nidarosdomen 19. juni 1906 | |||
| Karriere | |||
| Flaggstat | Norge | ||
| Skipstype | Dampskip | ||
| Oppkalt etter | Heimdall | ||
| Bygget | ved Akers mekaniske verksted i Kristiania. | ||
| Kjølstrekking | Ukjent | ||
| Sjøsatt | 1892 | ||
| Operativ | 1892 | ||
| Skjebne | Solgt og ombygd som lastefartøy 1945. Sank 80 nm øst for Langanes, Island 1947. | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 670 tonn | ||
| Lengde | 55 m | ||
| Bredde | 8,2 m | ||
| Dypgående | 4,5 m | ||
| Framdrift | Triple 3 cylinder motor 625 lhk. Maksfart 12 kt. | ||
| Mannskap | 65 mann | ||
Opprinnelse
rediger«Heimdal» ble opprinnelig bygget som «Chefs- og Redningsskib»[1].
Redningsdampskip drevet av staten ble foreslått av «Kristiania Sømandsforening» i 1877. En komité ble opprettet som innstilte på kombinert bruk av marinen som «Divisjonschefsfartøi». Bygging ble ikke satt ut i livet pga. kostnader og skepsis til om fartøyet ville finne båter på havet som var i nød.[2]
Forslaget om kombinerte redningsdampskip ble igjen fremmet av Tønnes Puntervold i mars 1883 og samtidig av «Drammens Sømandsforening». Marinen beregnet bygging til 250.000 kr og avsatte selv 83.000 kr., men Stortinget førte ikke opp noe beløp til bevilgning.[2]
I 1888 fremmet «Kristiania Sømandsforening» med støtte fra 18 andre sjømanns- og handelsforeninger, forslag om bygging av redningsdampskip. Forsvarsdepartementet utarbeidet tegninger og kalkulerte skipet til å ville koste 225 000 kr. Også innleide dampskip ble vurdert.[2]
I 1889 hadde Oscar Tybring dannet en komité for redningssaken med bl.a. Kristiania Kjøbmandsforening. De trykket opprop i pressen for dannelse av et privat redningsvesen som skulle drive redningsdampskip.
Haugesunds Sømandsforening fremmet i februar 1890 til Stortinget forslag om bevilgning til tre redningsdampskip. Stortinget oversendte forslaget til regjeringen.[2]
Marinens verft Karljohansvern i Horten utarbeidet nye tegninger og beregnet byggekostnadene til et «Rednings- og Chefsskib» til 400.000 kr. Stortinget bevilget midlene 24. januar 1891.[3]
«Heimdal» ble bygget i stål og sjøsatt ca. 4. juni 1892.[1]
Redningstjeneste
redigerDe første årene utførte «Heimdal» redningstjeneste fra Oslofjorden til Ålesund i vinterhalvåret. Mange oppdrag ble utført og det var særlig større skip som fikk assistanse.
I 1895 var hun stasjonert i Hammerfest og Vardø fra 13. april til 22. juni[4] og opererte sammen med[5] den første seilende redningsskøyta RS 1 «Colin Archer», bygget av Colin Archer i 1893.
«Heimdal» hadde også redningstjeneste 1907-11[6].
Ishavstokt og oppsynsfartøy
redigerIshavstokt ble seilt sommerhalvårene 1892–1902.[6]
Fiskerioppsynstjeneste i Nord-Norge 1907–1931.[6]
Orlogsfartøy
redigerKNM «Heimdal» var det første norske marinefartøy som førte det rene norske flagget (29. mai 1905). Under kongeinntoget i det selvstendige Norge 25. november 1905 ble skipet brukt for å bringe kong Haakon VII, dronning Maud og kronprins Olav den siste strekningen fra Drøbak til Kristiania. Senere var det kongeskip ved en rekke anledninger.[6]
-
Statsminister Christian Michelsen mottar kong Haakon 7 og kronprins Olav om bord i «Heimdal» da kongefamilien kommer til det selvstendige Norge 25. november 1905 -
Kongeskipet Heimdal til kai ved honnørbryggen i Ravnkloa under kroningen i 1906 -
I Trondheim 1906 -
I en regatta i Horten 1914
(2).jpg)
.jpg)
Referanser
rediger- ^ a b «Chefs- og Redningsskibet "Heimdal" af Stabelen...». Norges Sjøfartstidende 1892.06.04.
- ^ a b c d «Stortingsforhandlinger. 1890 Vol. 39 Nr. 6-s389-390».
- ^ «Stortingsforhandlinger. 1891 Vol. 40 Nr. 2a - s969-972».
- ^ «Stortingsforhandlinger. 1896 Vol. 45 Nr. 1a - s991».
- ^ «NSSR - "Colin Archer" ugesrapport». Norges Sjøfartstidende 1895.06.11.
- ^ a b c d «Oppsynsfartøy / Kommandofartøy KNM Heimdal HNoMS». Sjøhistorisk database. Besøkt 23.04.2017.
Eksterne lenker
rediger- https://www.sjohistorie.no/no/skip/24726/
- (en) Heimdal (ship, 1892) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
