København Zoo er en av Europas eldste dyrehager. Den ble grunnlagt i 1859 av den danske ornitologen Niels Kjærbølling.[1]

København Zoos hovedinngang med Zootårnet fra 1905.
Elefanten Chieng-Mai er en hann-elefant født ca. 1959 og en av de mest kjente elefantene i Zoo. Sammen med to andre elefanter var han en gave fra den thailandske stat til Frederik IX og kom til København i 1962. Han veier rundt 5,5 tonn, har 11 barn, 15 barnebarn og 4 olde-barn spredt rundt i europeiske dyrehaver.

Da dyrehagen åpnet kunne de besøkende se ørner, ugler, høns, ender, kaniner, en rødrev i lenker, en sel i et badekar og en skilpadde i en bøtte. Man kunne også se på Kjærbøllings private samling av utstoppede fugler.

København Zoo er Danmarks mest besøkte dyrehage. Den har over 3 500 dyr fordelt på 250 arter, noe som blant annet omfatter pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, bløtdyr og leddyr. Flere av dyra i parken er meget sjeldne, som den svært utrydningstrua Amurleoparden. Dyrehagen er blant annet den eneste dyreparken utenfor Australia som har tasmansk djevel.

Bygninger rediger

Bygningene i København Zoo stammer fra flere forskjellige perioder og avspeiler periodens syn på dyrevelferd. Restauranten i bindingsverk til venstre for hovedinngangen mot Roskildevej er fra 1897 og er tegnet av Kristoffer Varming, Zootårnet fra 1905 er 43,5 meter høyt og står på Valby Bakke, 26,5 meter over havets overflate. Tårnet var tegnet av arkitekt Theodor Andreas Hirth.[2] Det gamle elefanthuset er fra 1914 av P.A. Rosenkilde Gram og ble i 2008 avløst av et mer tidssvarende anlegg tegnet av Norman Foster.[3][4]

Mange av havens eldre bygninger er tegnet av Frits Schlegel i funksjonalisme. Det gjelder et tilbygg til Store Rovdyrhus fra 1937 og Girafhuset fra 1938–39, som nå begge er revet. Det Store Rovdyrhus ble revet ned i 1982 da det skulle skaffes plass til den ny Abejungle. Andre Schlegel-anlegg er Ormegården fra 1938, Antilopestalden fra 1939 samt Bjørnegrotten fra 1950–1951. Sammen med Edvard Thomsen tegnet han også Abegrotten.

I 1934 var landskapsarkitekt G.N. Brandt engasjert for haven. Den eldste bygningen som stadig benyttes ble oppført i 1872–1873 som stall for jakokser. Bygningen benyttes til kameler.

Elefantene rediger

 
Gandhi og Kungrao i det nye elefanthusanlegget.

Elefantene i København Zoo er blant havens mest kjente dyr. Haven har hatt elefanter kontinuerlig siden de to første kom i 1878. Så tidlig som i 1907 fødtes den første danskfødte elefantungen og den fjerde i Europa, siden er det født 14 elefantunger i Zoo.

København Zoo har hatt tre elefanthus. Det første elefanthuset i tre fra 1878 ble erstattet av et større i 1914. Det nye elefanthus ble bygget og sto klart i 2008. Her bor nå Zoos fem asiatiske elefanter (Elephas maximus). Totalt har 56 elefanter bodd i København Zoo, av disse var 43 asiatiske elefanter (Elephas maximus) og 8 var afrikanske elefanter (Loxodonta africana). Siden 1977 har Zoo kun hatt asiatiske elefanter.

Det første elefanthuset i tre fra 1878 ble erstattet av det gamle tempelaktige elefanthuset fra 1914. Som hjem for havens største dyr var det blitt lite hensiktsmessig og et nytt ble bygget og sto klart i 2008. Det gamle elefanthuset blir benyttet til andre formål. Elefanthuset fra 2008 er tegnet av den britiske arkitekten Norman Foster og anleggsdelen er formgitt av den danske landskapsarkitekten Stig L. Andersson. Huset er delvis gravet ned i terrenget. To glasskupler lukker lys inn i elefantenes staller. Elefantenes uteareal er på 3350 m², innearealet på 1360 m². I tillegg har anlegget et publikumsareal på 2300 m² og et serviceareal på 700 m².[5]

Den afrikanske avdelingen rediger

Den nye afrikanske avdelingen ligger i Søndermarken og er et resultat av to donasjoner til dyreparken. I savanneanlegget er det fri adgang for savannens antiloper, gnuer, impalaer, sebraer, strutser og perlehøns. På savannen finnes også sjiraffene som flyttet til den afrikanske avdelingen da Det ny Girafhus med frianlegg og en opplevelsessti sto ferdig i 2001.

Flodhesthuset er flodhestenes vinterkvarter og stedet de også oppholder seg på vår-og høstparten. Gjennom tykke panserglassruter kan man observere flodhestene under vann. Midt i bassenget er det anlagt en liten øy hvor flodhestene kan ligge og døse.

Det nordiske hjørnet rediger

 
Isbjørn i København Zoo

I begynnelsen av 1980-tallet ble Det Nordiske Hjørne skapt, bjørnegrottene fra 1955 for brunbjørner (Ursus arctos) og isbjørner (Ursus maritimus) ble utvidet og det ble bygget nye anlegg til steinkobbene (Phoca vitulina), rein (Rangifer tarandus), moskusfe (Ovibos moschatus) og ulvene (Canis lupus).

Store rovdyr rediger

Det gamle rovdyrhuset ble oppført i 1875 og først revet ned i 1982 da det var helt umoderne og det skulle skaffes plass til den nye apejungelen. I begynnelsen av 1970-tallet ble det bygget et nytt anlegg for løvene (Panthera leo) og i begynnelsen av 1980-tallet flyttet amurtigrene (Panthera tigris altaica) og amurleopardene (Panthera pardus orientalis) inn i et nytt frianlegg. I haven finnes også karakaler (Caracal caracal).

Referanser rediger

  1. ^ «Anders Lundt Hansen: Grundlæggelsen af Københavns zoologiske Have» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. februar 2014. Besøkt 2. desember 2011. 
  2. ^ Zootårnet (1905) Arkivert 17. desember 2011 hos Wayback Machine.
  3. ^ Zoos nye elefantanlæg Arkivert 18. desember 2011 hos Wayback Machine.
  4. ^ Fakta om det Nye Elefanthus Arkivert 18. desember 2011 hos Wayback Machine.
  5. ^ Fakta om det Nye Elefanthus Arkivert 18. desember 2011 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger