Kameler

pattedyrslekt
(Omdirigert fra «Kamel»)

Kameler (Camelus) er en slekt i kameldyrfamilien, som ellers består av lamaer og vikunjaer. Kameler består av de to nålevende artene, baktriakamel (C. bactrianus, C. ferus) og dromedar (C. dromedarius). Dette er meget store dyr som særpreges ved å ha utpreget pukkel på ryggen. Baktriakamelen har to pukler, mens dromedaren kun har én synlig pukkel.

Kameler
Nomenklatur
Camelus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
kameler,
kamelslekten
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
UnderordenTylopoda
FamilieKameldyr
TribusCamelini
Økologi
Antall arter: 2
Habitat: ørken og steppe
Utbredelse: Afrika og Asia
Inndelt i

Beskrivelse rediger

Kameler er store dyr med lange lemmer og en lang og slank hals. Kameldyr i den Gamle verden skiller seg fra dem i den Nye verden, gjennom å være betydelig større og ha ryggpukler. Kamelpukkelen lagrer energireserver i form av fett. Når fettet senere forbrennes bindes mer enn 1 gram vann per gram med fett, gjennom såkalt kjemisk reduksjon av fettet med hjelp av syre. Denne muligheten til å omdanne fett til vann bidrar til at kameler kan klare seg lenge uten tilgang på vann.

Utbredelse og evolusjon rediger

Kameler lever naturlig i tilknytning til ørken og goldt steppelandskap i Afrika og Asia. Dromedaren har også blitt eksportert til andre steder i verden. Begge artene er for lengst domestiserte. Ville dromedarer finnes ikke lenger, annet enn som forvillede individer i Australia, dit den opprinnelig ble eksportert. Vill baktriakamel finnes derimot fortsatt i et begrenset antall. En DNA-studie fra 2008 indikerer imidlertid at vill baktriakamel (villkamel) og domestisert baktriakamel er separate arter.[1] Evolusjonært skilte disse trolig lag for omkring 700 000 år siden.

Slekta Paracamelus krysset Beringlandbrua fra Nord-Amerika i sein miocen for 7,5–6,5 millioner år og spredte seg til Asia, Europa og Afrika. Den døde ut i tidlig pleistocen og ble opphavet til slekta Camelus. I nordlige India og Pakistan forekom Camelus sivalensis i sein pliocen og tidlig pleistocen. Den var en overgangsform mellom Paracamelus og Camelus. En mer utviklet form er Camelus grattardi fra tidlig pleistocen i Etiopia.[2]

I pleistocen var Camelus knoblochi utbredt i Øst-Europa og Asia, og Camelus thomasi i Nord-Afrika. Disse to artene var større enn de nålevende, og de var ikke utpregede ørkendyr. Camelus roris var en middels stor art som forekom i Midtøsten i midtre pleistocen. I sein pleistocen levde to arter side om side i Midtøsten, den lille Camelus concordiae og den svært store Camelus moreli. Den sistnevnte hadde en skulderhøyde på tre meter og vekt på ett tonn. De tre kamelartene fra Midtøsten var også steppedyr uten tilpasninger til ekstremt ørkenklima. Jaktpress fra mennesker kan være årsaken til at bare ørkenlevende kameler har overlevd fram til vår tid.[2]

Inndeling rediger

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ Burger, P., Silbermayr, K., Charruau, P., Lipp, L., Dulamtseren, E., Yadmasuren, A. and Walzer, C. (in press). Genetic status of wild camels (Camelus ferus) in Mongolia.
  2. ^ a b Pietro Martini (2019). «Chapter 6. The diversity of Camelidae in El Kowm and in the Levant». Camel fossils from the El Kowm Basin, Syria. Diversity and evolution (PDF) (avhandling). Locarno: Universitetet i Basel. s. 219–271. 

Eksterne lenker rediger