Kåre Stenwig
Kåre Johannes Stenwig (født 23. juli 1916 i Trondheim, død 23. august 2005 i Bærum[1] ) var en norsk flyger og militæroffiser. Han var Generalinspektør for Luftforsvaret fra 1969 til 1975.
| Kåre Stenwig | |||
|---|---|---|---|
 Kåre Johannes Stenwig | |||
| Født | 23. juli 1916 Trondheim | ||
| Død | 23. aug. 2005 (89 år) | ||
| Beskjeftigelse | Flyger, offiser | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Krigskorset med sverd St. Olavs Orden kommandør St. Olavsmedaljen med ekegren Krigsmedaljen Deltakermedaljen med rosett Haakon VIIs 70-årsmedalje Distinguished Flying Cross med barre 1939–1945 Star Atlantic Star med spenne Den islandske falkeorden storkors Sverdordenen kommandør | ||
| Våpenart | Luftforsvaret | ||
| Militær grad | Generalmajor | ||
| Kommandoer | Sjef for Bodø flystasjon | ||
Virke inntil 9. april 1940 rediger
Stenwig startet sin militære løpebane på 6. divisjons befalsskole fra juni 1935 til november 1936 i Harstad, og uteksaminerte der som sersjant, den 10. november s.å.[2] Etter dette konsentrerte Stenwig seg om lærlingplassen på et mekanisk verksted i Bjørkåsen i Ballangen, men på grunn av to års plikttjeneste etter befalsskolen måtte han møte 60 dager årlig, for da å være befal på rekruttskolen for Infanteriregiment 15 (IR15), på Elvegårdsmoen i Harstad.[3] Her var han nestkommanderende ved tropp.[2] Ved nyheten om Hitlers invasjon av Polen 1. september 1939 meldte Stenwig seg til frivillig nøytralitetsvakt. Fra oktober 1939 og frem til 5. januar 1940, tjenestegjorde Stenwig i IR15 som frivillig nøytralitetsvakt.[2] Han ble troppsjef og fikk ansvar for en vaktstyrke, som skulle bevokte malmkaiene i Narvik og Nordalsbroen, på Ofotbanen.[3] Deretter søkte han seg til Hærens speiderskole på Kjeller, ble innkalt og startet der 15. januar 1940. Stenwig fungerte også som troppssjef under utdanningen.[2] Fra invasjonen 9. april ble skoleåret i praksis avsluttet, speiderskolens mannskaper flyktet oppover Østerdalen, og avdelingen ble senere oppløst ved at sjefen, Einar Tufte-Johnsen, utga ordre om at siden all motstand var oppgitt i Sør-Norge, skulle mannskapene dimitteres, og våpnene innleveres.[3]
Krigsinnsats rediger
Men en del frivillige gav ikke opp. Ferden for Stenwig og flere andre, ble videre til Røros, så en kort visitt over grensen til Sverige, til Funäsdalen, for så å ta seg tilbake til Norge igjen, til Brekken. Her ble Stenwig utnevnt til kompanisjef og fikk ansvaret for rundt 60 mann. Rekruttrening ble startet, og snart var kompaniet i vei mot Røros igjen, hvor det satte opp veisperringer ved Djupsjøen. Senere gikk turen til Sverige igjen, tog oppover mot Kirkenes, ferje til Vadsø, før Stenwig og Per Breivik bestemte at de skulle gå over Finnmarksvidda til Tromsø. Rundt 20 dager tok turen. Fra Tromsø dro de ned til Kjeller, bla. for å ta ut lønn, deretter opp til Trondheim og ned til Oslo. Derfra ble det båt til Bergen, igjen nordover til Narvik og Harstad.[3]
18. januar 1941 reiste Stenwig og to kamerater fra Ballangen med fiskeskøyten MK «Rypa»[4] til England for å melde seg til tjeneste for norske militære myndigheter. På turen var det flere som senere gjorde en respektfull innsats gjennom britiske og norske avdelinger, bla. Skjalg Liljedal (flyver 330 skv), Bjørn Grønningen (matros i Marinen), Einar Fuhr (Handelsflåten), samt Johan Råd og Per Bugge (flyvere i RAF 604 og 85. skv.).[5][3] Stenwig gjennomførte navigatør- og bombesikterutdanning i Royal Air Force og deltok i flytokt over Norge og totalt 62 bombetokt over kontinentet.
I 1944 gjennomførte han flygerutdanning, og etter krigens slutt jobbet han som flyger i SAS til 1950. Han returnerte da til Luftforsvaret og innehadde en rekke sjefsstillinger i Bodø, fra 1963 sjef for Bodø flystasjon. Den 13. juni 1969 ble han utnevnt til generalmajor og Generalinspektør for Luftforsvaret, en stilling han overtok etter Wilhelm Mohr 1. juli samme år.[6]
Utmerkelser rediger
I statsråd 29. september 1944 ble Stenwig tildelt Krigskorset med sverd for innsats som navigatør i RAF Bomber Command. Kaptein Stenwig hadde under tjeneste i Pathfinder-fly og som master bomber «deltatt i angrep mot sterkt befestede mål som Stuttgart, Frankfurt, Nurnberg [sic], Kiel, Essen, Köln og Friedrichafen [sic]».[7]
I 1970 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var også innehaver av St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Distinguished Flying Cross med barre, 1939–1945 Star[8], Atlantic Star med spenne[8], storkors av Den islandske falkeorden og kommandør av den svenske Nordstjerneordenen.[9]
Bibliografi rediger
- Vi bombet nazi-Tyskland: en debriefing. [Fjellhamar]: Danor forl. 2000. ISBN 8291117594.
Referanser rediger
- ^ «Nekrologer. Kåre Johannes Stenwig», Aftenposten, 2. september 2005, s. 16.
- ^ a b c d Kåre Stenwigs militære rulleblad, FOK/LST.
- ^ a b c d e Stenwig, Kåre J. (2000). Vi bombet Nazi-Tyskland : en debriefing (1. utg., 1. oppl utg.). Oslo: Danor. ISBN 82-91117-59-4. OCLC 46866475.
- ^ Ragnar Ulstein: Englandsfarten Band II, Søkelys mot Bergen
- ^ Meyer, Fredrik (1977). Hærens og Marinens Flyvåpen 1912-1945. Oslo: Forsvarets Krigshistoriske Avdeling.
- ^ Hvem Hva Hvor 1970, s. 95
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 129.
- ^ a b Portrettfoto av Generalmajor Kåre Stenwig, digitaltmuseum.no, besøkt 15. juni 2014.
- ^ Bjørn Steenstrup (red.): Hvem er Hvem? 1979
Litteratur rediger
- Maaø, Ole Jørn/Sanderød, Steinar (red) (2017). "Luftforsvarets historie - sett ovenfra". Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-2183-7