Julebakst

Julebakst er forskjellige slags bakverk som tradisjonelt blir fremstilt for julefeiringen.

Lefse servert med rakfisk, poteter, lefse, løk og rømme.

Peppernøtter i kakeboks.
Foto: Malene Thyssen

Historie rediger

I tidligere tider var det brød, flatbrød og en eller annen form av lefse som ble bakt. Det var slik dengang som nå, at man ikke skulle spare på godsakene til jul og det ble derfor benyttet bedre ingredienser og mer av det i det man bakte til julehøytiden, f.eks. rømme og det beste mel man kunne få tak i. Flatbrødbakingen startet man som regel med først; allerede utpå høsten skulle flatbrødene være ferdig bakt og stablet på stabburet. Fordi man ville ha brød, lefser og kaker så ferskt som mulig ble disse bakt nær oppunder jul. Det hadde også med holdbarheten å gjøre. «Klining» var en av hovedrettene i jula og noe man ikke spiste ellers i året. Flere steder i landet var det tradisjon for å bake «klining» under kakelinna. Som regel var baking noe man sto for selv på gårdene rundt omkring, men det fantes også profesjonelle bakstefolk som gikk fra gård til gård og gjorde unna bakingen.

Når det gjelder julebaksttradisjoner bakover i tid, finnes det lite skriftlig materiale i motsetning til når det gjelder f.eks.slakting til jul. Man antar dette kan ha med det forhold å gjøre at det i hovedsak var kvinner som sto for bakingen. På 1700-tallet er ikke småkaker definert som julekaker, og det er først på 1800-tallet at det tradisjonsbegrepet dannes. Mange av julekakene i norsk baketradisjon, har sin opprinnelse utenfor landets grense.^[1]

Hanna Winsnes ga ut Lærebog i de forskellige grene af husholdningen i 1845 og hennes samling av oppskrifter speiler en del av hva som var vanlig å lage, spesielt da fra byområdene. Tradisjonene endret seg etter dette. Fra århundreskiftet 1900 ble kakesorter som blant annet goro og fattigmann mer og mer vanlig.

I dag finnes det et utall kakesorter som er vanlig til jul og tradisjonene varierer fra sted til sted. Nedenfor er listet opp noen av de vanligste.

Tradisjonelle sorter rediger

«Syv slag» rediger

Krumkaker er blant av de tradisjonelle syv slagene med julebakst.

Foto: Jonathunder

Syv slag småkaker er det antall forskjellige småkaker som det ifølge tradisjonen i Norge var forventet at man bakte til jul.^[6] Det er ulike tradisjoner knyttet til hvilke kaker som skal inngå i de sju slagene. En tommelfingerregel som tidligere ble benyttet, var at det skulle være en noenlunde lik fordeling av jernstekte, smultkokte og ovnsbakte kaker.^[7]

Ifølge en spørreundersøkelse utført av Opplysningskontoret for brød og korn, regner mange nordmenn også med kransekaken som et av de syv slag. Kaken er på landsbasis den mest populære kaken å servere i julehøytiden.^[8]^[6]

Treliste

Syv slag
- Ovnsbakte
- Jernbakte
  - Goro
  - Krumkaker
- Smultkokte
  - Smultringer
  - Fattigmann

Referanser rediger

^ «Julekakenes historie». forskning.no. 23. desember 2008. Arkivert fra originalen 16. september 2013. Besøkt 17. desember 2012.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k Sviu, Solveig Tvedten (1981). Hjemmebakte kaker. Oslo: Cappelen. s. 119ff. ISBN 8202048737. «Julebakst og konfekt»
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p Kåsin, Britt (1984). Alle sju slaga. Oslo: Grøndahl. ISBN 8250406699.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p ^q ^r Diesen, Tove (1993). 7x7 slag : Tradisjonsrik julebakst. Oslo: Schibsted. ISBN 8251615070.
^ Bare smør er smør. Altaposten. 20. desember 2016. «Mor Monsen og brune pinner»
^ ^a ^b «Syv slag til jul: Her er oppskriftene». Verdens Gang. 11. desember 2010. Besøkt 31. desember 2011.
^ Høberg, Eva Narten (5. januar 2021). «julekaker». Store norske leksikon. Besøkt 11. oktober 2022.
^ «Våre syv slag fra nord til sør». Opplysningskontoret for brød og korn. 2022. Arkivert fra originalen 1. september 2022. Besøkt 1. september 2022. «Vi ville finne mer ut om nordmenns regionale tradisjoner rundt julebaksten. Derfor gikk vi sammen med Matprat.no om en spørreundersøkelse om julemat og juletradisjoner. Undersøkelsen ble utført høsten 2021 av meningsmålingsbyrået YouGov.»

Kilder rediger

Olav Bø: Vår norske jul. Det Norske Samlaget 1986 ISBN 82-521-2509-3
Ørnulf Hodne: Jul i Norge. Gamle og nye tradisjoner J.W. Cappelens Forlag ISBN 82-02-16295-5

Eksterne lenker rediger

(en) Christmas cookies – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Matoppskrift.no - Oppskrifter på mange sorter julebakst
Apéritif:Syv slag til julekosen

[Forskning.no_(2010)-1] «Julekakenes historie». forskning.no. 23. desember 2008. Arkivert fra originalen 16. september 2013. Besøkt 17. desember 2012.

[:0-2] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k Sviu, Solveig Tvedten (1981). Hjemmebakte kaker. Oslo: Cappelen. s. 119ff. ISBN 8202048737. «Julebakst og konfekt»

[:1-3] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p Kåsin, Britt (1984). Alle sju slaga. Oslo: Grøndahl. ISBN 8250406699.

[:2-4] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p ^q ^r Diesen, Tove (1993). 7x7 slag : Tradisjonsrik julebakst. Oslo: Schibsted. ISBN 8251615070.

[Altaposten_(2016)-5] Bare smør er smør. Altaposten. 20. desember 2016. «Mor Monsen og brune pinner»

[VG_(2011)-6] «Syv slag til jul: Her er oppskriftene». Verdens Gang. 11. desember 2010. Besøkt 31. desember 2011.

[Høberg_(2019)-7] Høberg, Eva Narten (5. januar 2021). «julekaker». Store norske leksikon. Besøkt 11. oktober 2022.

[8] «Våre syv slag fra nord til sør». Opplysningskontoret for brød og korn. 2022. Arkivert fra originalen 1. september 2022. Besøkt 1. september 2022. «Vi ville finne mer ut om nordmenns regionale tradisjoner rundt julebaksten. Derfor gikk vi sammen med Matprat.no om en spørreundersøkelse om julemat og juletradisjoner. Undersøkelsen ble utført høsten 2021 av meningsmålingsbyrået YouGov.»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]