Wikipedia

Joseph Patrick Hurley

amerikansk prest

Joseph Patrick Hurley (født 21. januar 1894 i Cleveland i Ohio i USA; død 30. oktober 1967 i Orlando i Florida) var biskop av Saint Augustine i Florida.

Joseph Patrick Hurley
Født21. jan. 1894[1]Rediger på Wikidata
Cleveland
Død30. okt. 1967[1]Rediger på Wikidata (73 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1919–), katolsk biskop (1940–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop
  • biskop (1940–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedJohn Carroll University
NasjonalitetUSA
UtmerkelserStorkors av Sankt Raimund av Peñaforts orden (1965)[2]

Hurley var også vatikandiplomat i Asia i 1920- og 1930-årene, og som regent ad interim i Jugoslavia fra 1945 til 1949.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Joseph Hurley var ett av ni barn til Michael og Anna (née Durkin) Hurley.[3] Begge foreldre var begge irske immigranter; Michael var fra County Mayo, og Anna fra Sligo.[4] Hurley fikk sin tidlige utdannelse ved Holy Name School 1901 til 1909, og deretter ved St. Ignatius High School i Cleveland til 1912.[3]

Han var den eneste blant søsknene som fortsatte utdannelsen etter 16-årsalderen.[4] Hurley søkte til US Military Academy i West Point, nominert av USAs representant Robert J. Bulkley. Nominasjonen ble imidlertid ikke tillatt da det ble oppdaget at Hurley ikke var bosatt i Bulkleys 21. kongressdistrikt.[4]

Hurley gikk på John Carroll University i Cleveland fra 1912 til 1915. Hos John Carroll var han president i College Debating Society og foredragsholder ved semesteroppstartsseremonien.[4] Han spilte også fotball for Geiger Clothes Company-laget, og fikk kallenavnet «The Breezer».[4] Hurley begynte sine studier for prestedømmet ved St. Bernard's Seminary i Rochester i delstaten New York, og tok videre teologiske studier ved St. Mary's Seminary i Cleveland i 1917. Under sine sommerferier på St. Mary's jobbet han som marineobservatør i Sandusky ved Lake Erie.[4]

Prest

rediger

Joseph Patrick Hurley ble presteviet den 29. mai 1919 av biskop John Farrelly ved Cathedral of St. John the Evangelist i Cleveland. Han var først kapellan i St. Columba's Parish i Youngstown) i fire år.[3] I 1923 var han ad interim ved St. Philomena's Parish i East Cleveland.[3] Etterpå ble han tilknyttet Immaculate Conception Parish i Cleveland.[3].

I 1927 tok Hurley imot et tilbud om å tjene som sekretær for erkebiskop Edward Mooney, hans tidligere professor ved St. Mary's Seminary og nå apostolisk delegat til India.[3] Han fulgte Mooney i 1931 til Japan da Mooney ble overført til den apostoliske delegasjonen der.[4]

Etter at Mooney returerte til USA som biskop av Rochester i 1933, ble Hurley værende i Japan for å tjene som chargé d'affaires for den apostoliske delegasjonen fra 1933 til 1934.[4] I løpet av denne perioden bidro han til å løse en konflikt som oppsto mellom Japan og Canada etter at avisene i Kagoshima anklaget kanadiske katolske misjonærer for å gjennomføre spionasjeoperasjoner på de befestede øyene utenfor Kagoshimabukten.[3]

Samme år ble han den første amerikaneren som tjente som tjenestemann i Statssekreteriatet, Vatikanets utenrikssekretariat.[3][5] Under sitt arbeid ved Statssekreteriatet fungerte han som et bindeledd mellom Den hellige stol og det amerikanske katolske hierarki.[6] Han spilte en innflytelsesrik rolle i utformingen av Vatikanets politikk overfor Fader Charles Coughlin, en kontroversiell Michigan-prest og radiopersonlighet.[4]

Biskop av Saint Augustine

rediger

Under andre verdenskrig

rediger

Den 16. august 1940 utnevnte pave Pius XII ham til biskop av Saint Augustine, som den gang var det eneste katolske bispedømme i delstaten Florida. Kardinalstatssekretær Luigi Maglione ordinerte ham til biskop i Roma den 6. oktober samme år; medkonsekratorer var den apostoliske nuntius i Belgia, Clemente Micara, og den apostoliske delegat i Kina, erkebiskop Celso Costantini. Bispevielsen fant sted den 26. november 1940.

Tidsskriftet Time mente da at utnevnelsen ble foretatt for å la Hurley forbli i kontakt med den syke Myron Charles Taylor, den amerikanske presidents personlige sendemann til Pavestolen.[7]

Før det japanske angrepet på Pearl Harbor i Andre verdenskrig ble Hurley ansett som den mest frittalende intervensjonisten blant de amerikanske katolske biskoper.[5] Han skaffet seg fiender blant isolasjonistiske katolske prester og lekfolk ved å stemple nazipartiet «offentlig fiende nr. 1» av USA og den katolske kirke.[5] Han erklærte,

«Fienden til alt vi elsker, både som amerikanere og som katolikker, er nazistene. Kommunismen er fortsatt vår fiende, men ... som den mest presserende, om ikke også i ideologi, har kommunismen nå overlatt sin forrang til nasjonalsosialismen.»[8]

Under andre verdenskrig sluttet Hurley seg til det amerikanske utenriksdepartement og begynte å handle under ledelse av myndighetspersoner.[4] Hans innsats var i stor grad sammensatt av svart propaganda, bruk av falske kildehenvisninger.[4] I en radiotale i juli 1941 uttrykte han sin tro på at president Franklin D. Roosevelt alene skulle bestemme over USAs inntreden i krigen, og sa: «Det er opp til ham å ivareta nasjonens interesser i store krisetider. ..Spørsmålet [om å gå inn i krigen] bør overlates til øverstkommanderende, som alene ... er i stand til å lose oss trygt gjennom.»[9] Disse bemerkningene fikk skarp kritikk fra erkebiskop Francis Beckman, som i august 1941 fordømte «det diktatur som er blitt pseudo-offisielt kanonisert av en geistlig bror.»[10]

I en lederartikkel i sin bispedømmeavis i 1943, oppfordet Hurley katolikker å tale mot utryddelsen av jødene, og skrev at «selve grunnlaget for den romersk-katolske tro» tvang katolikker til å utfordre «utryddelsesorgiene».[4] Hurley beskrev den allierte bombingen av Roma i 1943 som en «tragisk feilbeslutning», og spådde at «mye av vår nasjonale enhet, mye av respekten vi nyter i utlandet nå ligger, likesom San Lorenzo, i ruiner.»[11]] Han motsatte seg også tanken om at USA skulle alliere seg med Tyskland for å motsette seg Sovjetunionen.[5]

Pave Pius XII tildelt ham den personlige tittel erkebiskop den 18. august 1949.

I Vatikanets tjeneste i Jugoslavia

rediger

I 1945, i tillegg til rollen som biskop i Florida, ble Hurley utnevnt av Pius XII til midlertidig regent Pavestolens diplomatiske misjon i Jugoslavia.[12] Han ble dermed den første amerikaner som ble hevet til rang tilsvarende en nuntius.[12] Forholdet mellom Vatikanet og Jugoslavia hadde blitt dårligere etter krigens slutt; den nye kommunistregjeringen var blitt anklaget for å myrde prester og hadde anklaget den katolske kirke for «obstruksjonistisk» aktivitet.[5] I løpet av sine fem år i Jugoslavia forhandlet Hurley med marskalk Josip Tito og arbeidet tett med amerikanske tjenestemenn.[4] I 1946 representerte han Pius XII ved skueprosessen Tito iscenesatte mot erkebiskop Aloysius Stepinac for «forbrytelser mot folket.»[13] Imidlertid ble hans forhold til Pius XII anstrengt etter at Hurley uttrykte sin motstand mot både Vatikanets politikk overfor Tito og til den ettergivende fjerning av erkebiskop Stepinac fra hans kirkelige embede i Kroatia.[4]

Tilbake i USA

rediger

Biskop Hurleys oppdrag i Jugoslavia kom til sin avslutning i 1949 og han vendte nå tilbake til sitt bispedømme i USA. Han ble samtidig gitt den personlige tittel .erkebiskop.

Mellom 1962 og 1965 deltok Hurley på alle fire sesjonene av Det andre Vatikankonsil i Roma. I Florida, ifølge en pensjonert prest, skulle Hurley fly rundt i delstaten og finne eiendommer der de flere nye mellomstatlige motorveiene ble planlagt. Hurley ville kjøpe opp eiendommer nær motorveiene for å etablere fremtidige prestemenigheter.

Hurley var en sterk motstander av de amerikanske borgerrettighetsaksjonene på 1960-tallet, og unngikk til og med Martin Luther King jr. på flyplassen da deres veier uventet krysset hverandre. King skrrev til Hurley og bad om hans støtte til bevegelsen – men til ingen nytte.[14]

Hurley ble syk mens han deltok på biskopssynode i Roma, og returnerte til Florida for behandling.[5]

Etter å ha blitt nominert til det den 1. juli 1966, tjente han i St. Augustine Restoration and Preservation Commission.[15]

The Great Cross, et kors i rustfritt stål som ruver 208 fot over Matanzastresket, ble reist etter biskopens anvisning for å feire 400-årsjubileet for grunnleggelsen av Mission Nombre de Dios.[16][17]

Joseph Hurley døde ved Mercy Medical Center i Orlando i Florida den 30. oktober 1967, i en alder av 73 år.[5]

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

rediger
  • Gallagher, Charles R. 2008. Vatican Secret Diplomacy: Joseph P. Hurley and Pope Pius XII. New Haven and London: Yale University Press.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Joseph P. Hurley, BNF-ID 16169643h[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ BOE ID BOE-A-1965-16384[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h Curtis, Georgina Pell (1961). The American Catholic Who's Who. XIV. Grosse Pointe, Michigan: Walter Romig. 
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n Gallagher, Charles R. (2008). Vatican Secret Diplomacy: Joseph P. Hurley and Pope Pius XII. New Haven: Yale University Press. 
  5. ^ a b c d e f g «Archbishop Joseph P. Hurley, Former Vatican Envoy, Dead; Leader of Diocese in Florida Served as Papal Nuncio in Yugoslavia After War». The New York Times. 31. oktober 1967. 
  6. ^ «NAMED TO VATICAN POST; Mgr. Hurley of Cleveland Becomes Aide in State Secretariat». The New York Times. 17. november 1934. 
  7. ^ Diplomats on the Move. Time Magazine. 2. september 1940. 
  8. ^ Prelates for Britain. Time Magazine. 12. mai 1941. 
  9. ^ Bishop Speaks. Time Magazine. 14. juli 1941. 
  10. ^ Brother Against Brother. Time Magazine. 4. august 1941. 
  11. ^ Unusual Affliction. Time Magazine. 2. august 1943. 
  12. ^ a b «The Former Bishops of the Diocese of Saint Augustine». Roman Catholic Diocese of St. Augustine. 
  13. ^ Aid for the Archbishop. Time Magazine. 14. oktober 1946. 
  14. ^ Slate, Claudia S. (2006). «Florida Room: Battle for St. Augustine 1964: Public Record and Personal Recollection». The Florida Historical Quarterly. 84 (4): 541–568. JSTOR 30150031. 
  15. ^ Brewer, Bradley (20. juni 1967). «Letter from Bradley Brewer to Archbishop Joseph Hurley». Governor's House Library, University of Florida Historic St. Augustine. 
  16. ^ «The Great Cross». missionandshrine.org. Mission Nombre de Dios. Arkivert fra originalen 10. september 2015. Besøkt 6. august 2015. 
  17. ^ «Mission Nombre de Dios». Diocese of St. Augustine. Besøkt 2. august 2015. 
  18. ^ catholic-hierarchy.org hurleyj, lest 27. juli 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Joseph_Patrick_Hurley&oldid=24587812»