Wikipedia

Josep Borrell Fontelles

spansk politiker
(Omdirigert fra «Josep Borrell»)

Josep Borrell Fontelles (født 24. april 1947) er en spansk politiker (PSOE). Han er fra 1. desember 2019 Den europeiske unions høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Josep Borrell Fontelles
FødtJosep Borrell i Fontelles
24. apr. 1947[1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
La Pobla de Segur
BeskjeftigelsePolitiker, samfunnsøkonom, fagforeningsperson, ingeniør Rediger på Wikidata
Embete
  • Europaparlamentets president (2004–2007)
  • medlem av Spanias deputertkammer (3rd legislature of Spain, Barcelona, 1986–1989)
  • medlem av Spanias deputertkammer (4th legislature of Spain, Barcelona, 1989–1993)
  • medlem av Spanias deputertkammer (5th legislature of Spain, Barcelona, 1993–1996)
  • medlem av Spanias deputertkammer (6th legislature of Spain, Barcelona, 1996–2000)
  • medlem av Spanias deputertkammer (Sjuende valgperiode i Spania, Barcelona, 2000–2004)
  • Majadahonda municipal councillor (1979–1983)
  • Minister of Infrastructure and Transport of Spain (1991–1993)
  • Minister of Infrastructure, Transport and Environment of Spain (1993–1996)
  • Minister for Foreign Affairs, European Union and Cooperation (2018–2019)
  • diputado provincial de Madrid (1979–1983)
  • medlem av Europaparlamentet (Sjette europaparlament, Spania europavalgkrets, 2004–2009)
  • chairman of the joint commission for the European Union (1999–2004)
  • Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk (2019–)
  • visepresident i Europakommisjonen (2019–)
  • European Commissioner for A Stronger Europe in the World (2019–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[3]
Utdannet vedDet tekniske universitetet i Madrid (1964–1969) (studieretning: luftfartsingeniør)[4]
Universidad Complutense de Madrid (–1976) (akademisk grad: doktorgrad)[4]
Stanford University (1974–1975) (akademisk grad: mastergrad)[4]
Institut français du pétrole (1971–1972) (akademisk grad: mastergrad)[4]
Universidad Complutense de Madrid (1967–1972) (akademisk grad: Bachelor in Economics)[4]
EktefelleCristina Narbona (2018–)
Carolina Mayeur (–)
BarnJoan Borrell Mayeur
PartiPartido Socialista Obrero Español (1975–)[5][6]
NasjonalitetSpania
Argentina (2019–)[7]
Medlem avFundación Alternativas[8]
Consejo de Administración de Abengoa (2009–2016)[9][10]
Utmerkelser
8 oppføringer
Storkorset av Isabella den katolskes orden (2000)[11]
Storkors av Den sivile fortjenstorden (2007)[12]
Storkorset av Karl IIIs orden (1996)[13]
Den konstitusjonelle fortjenstordens medalje (2011)[14]
Dronning Jelenas stororden (2006)[15]
Storkors av Solordenen (2019)[15]
Storoffiser av av Alaouite-ordenen (1996)[15]
1. klasse av Ordenen for fortjenester (2022)[16]
Våpenskjold
Josep Borrell Fontellesʼ våpenskjold
Josep Borrell Fontelles på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Josep Borrell Fontelles' foreldre var Joan Borrell (far) og Luisa Fontelles Doll (mor).[17][18]. Han ble født inn i en bakerfamilie i en landsby i de katalanske Pyreneene, og kombinerte skolegangen med å arbeide i bakeriet. I sin ungdom arbeidet han som bygningsarbeider i Düsseldorf, landbruksarbeider i Danmark, oppvaskarbeider i London og drueplukker i Frankrike.[19][20]

Borrell studerte luftfartsteknikk ved Universidad Politécnica de Madrid og tok doktorgrad ved Universidad Complutense de Madrid i økonomi. Han tok ogsta mastergradsstudier ved Stanford University i Palo Alto i California og Institut français du pétrole i Paris.[21]

I 2019 ble han i tillegg til sitt spanske statsborgerskap dessuten argentinsk borger, og begrunnet det med at han ved dette ville hedre minnet om sin far, som vokste opp i Mendoza i Argentina.[22]

Akademiker rediger

Fra 1972 til 1982 underviste han i matematikk ved Universidad Politécnica de Madrids fakultet for luftfartsingeniørutdanning.[21] I 1982 ble han assisterende professor i forretningsmatematikk ved Universitetet i Valladolid.[23] Fra 1975 til 1982 arbeidet han også for Cepsa som ingeniør for systemer og informasjon; dette kombinerte han med sin undervisningsvirksomhet og med lokalpolitisk engasjement.[24][25][26][27]

Politiker rediger

Fra 1979 til 1982 var han som regjeringsmedlem for Comunidad de Madrid ansvarlig for Madridregionens offentlige finanser.

I 1982 ble han generalsekretær for hushold og offentlige utgifter i det spanske finansministerium, og i 1984 ble han statssekretær for finanser.

I perioden 1991–1996 var ganger Spanias minister for offentlige arbeider, transport og miljø.

Borrell var medlem av Europaparlamentet i den sosialistiske gruppen. Han ble valgt til president for Europaparlamentet den 20. juli 2004, og etterfulgte da Pat Cox. Det skjedde etter en avtale mellom sosialister og konservative om å dele presidentposten i valgperioden 2004–2009.[trenger referanse] I den siste halvdel av perioden, fra januar 2007, overtok den tyske konservative politikeren Hans-Gert Pöttering presidentvervet.

I juni 2018 ble han utenriksminister i regjeringen ledet av statsminister Pedro Sánchez.[28]

I det katalanske spørsmål har han i likhet med PSOE og de fleste innen PSC tatt tydelig standpunkt mot den katalanske selvstendighetsbevegelsen.[29]

Han ble i juni 2019 av Det europeiske råd nominert og senere valgt som Den europeiske unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Den formelle utnevnelse i vervet krever godkjennelse av den valgte presidenten for Europakommisjonen.[30][31]

I februar 2021 ba 81 for det meste østeuropeiske medlemmer av Europaparlamentet om Borrells avgang som EUs utenrikspolitiske sjef i et brev til kommisjonspresident Ursula von der Leyen. Han lot seg fremparadere av den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov under et besøk i Moskva som ble gjennomført mot noen medlemslands ønsker og som disse mente forårsaket betydelig skade på EUs omdømme og embetets verdighet.[32][33][34]

Etter Det russiske angrepet på Ukraina reiste Borrell med tog til Kiev med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, Slovakias statsminister Eduard Heger og andre EU-parlamentarikere i begynnelsen av april 2022 for samtaler med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.[35] Han var den første europeiske politiker som da snakket om at denne krigen måtte «avgjøres på slagmarken».[36][37] I debatten i august 2022 om EU-innreisebegrensninger for russiske borgere utløst av krav fra Zelenskyj og Estlands statsminister Kaja Kallas, uttalte Borrell seg mot et fullstendig forbud mot russeres innreise i EU og kalte denne ideen «ikke et godt forslag». Han advarte mot å kutte kontakten med den russiske sivilbefolkningen på grunn av krigen.[38]

Akademisk karrière rediger

  • Ingeniør i flyteknikk fra Universidad Politécnica de Madrid.
  • Doktorgrad i økonomi fra Universidad Complutense i Madrid.
  • Kandidat i energiøkonomi fra Institut français du Pétrole i Paris.
  • Kandidat i anvendt matematikk fra University of Stanford, California, USA.
  • Professor i økonomisk analyse ved Fakultetet for økonomisk vitenskap ved Universidad Complutense i Madrid

Politiske poster rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Josep Borrell Fontelles, Munzinger IBA 00000022574, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e www.europarl.europa.eu, besøkt 3. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Un 55% de caras nuevas en la ejecutiva del PSOE», publisert i El País, utgitt 23. juni 1997, besøkt 17. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Borrell, tercer presidente español del PE», publisert i ABC (spansk avis), utgitt 20. juli 2004, besøkt 17. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Borrell adquiere la doble nacionalidad argentina y española», publisert i El País, utgitt 17. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ web.archive.org, besøkt 6. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ informeanual.abengoa.com, besøkt 3. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.abengoa.com, besøkt 3. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Real Decreto 38/2000, de 14 de enero, por el que se concede la Gran Cruz de la Orden de Isabel la Católica a don Josep Borrell Fontelles», hefte 13, side(r) 1960, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 15. januar 2000[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Real Decreto 603/2007, de 4 de mayo, por el que se concede la Gran Cruz de la Orden del Mérito Civil a don Josep Borrell Fontelles», hefte 108, side(r) 19456, publisert i Boletín Oficial del Estado, BOE ID BOE-A-2007-9242, utgitt 5. mai 2007[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Real Decreto 994/1996, de 10 de mayo, por el que se concede la Gran Cruz de la Real y Muy Distinguida Orden de Carlos III a don José Borrell Fontelles», hefte 115, side(r) 16601, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 11. mai 1996[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ publisert i Boletín Oficial del Estado, BOE ID BOE-A-2011-8197, www.boe.es, utgitt 10. mai 2011, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c side(r) 16, www.europarl.europa.eu, besøkt 3. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Iglesias, Leyre (16. september 2018). «El pueblo que quiere borrar a Borrell». El Mundo. 
  18. ^ «Luisa Fontelles Doll». ABC. Madrid: 29. 13. september 1986. 
  19. ^ «The President of the European Parliament». www.europarl.europa.eu. Arkivert fra originalen 13. oktober 2018. Besøkt 11. desember 2018. 
  20. ^ Voice, European (14. juli 2004). «Parliament’s head boy». POLITICO. Besøkt 18. juli 2019. 
  21. ^ a b «Biography». www.exteriores.gob.es. Arkivert fra originalen 17. mars 2018. Besøkt 17. juli 2019. 
  22. ^ Alberola, Miquel (17. juli 2019). «Borrell adquiere la doble nacionalidad argentina y española». El País. 
  23. ^ «BOE.es – Documento BOE-A-1982-15530». www.boe.es. Besøkt 17. juli 2019. 
  24. ^ «Biografía de José Borrell». El Mundo. 14. mai 1999. 
  25. ^ Ramos Melero, Rodolfo (2002). «El camino de España hacia la Unión Europea (1975–2001)» (PDF). TST: Transportes, Servicios y Telecomunicaciones (2): 238. 
  26. ^ «Josep Borrell». Nueva Economía Fórum. Arkivert fra originalen 27. juni 2021. Besøkt 8. oktober 2023. 
  27. ^ «Josep Borrell: un europeísta de largo recorrido». ABC. 2. juli 2019. 
  28. ^ Díez, Anabel (5. juni 2018). «Josep Borrell será ministro de Exteriores del Gobierno de Sánchez». El País (spansk). Besøkt 6. juni 2018. 
  29. ^ Macià, Maria (4. juni 2018). «Josep Borrell, nou ministre d'Exteriors». ElNacional.cat. Besøkt 21. juni 2018. 
  30. ^ «European Council appoints new EU leaders - Consilium». www.consilium.europa.eu. Besøkt 18. juli 2019. 
  31. ^ «Council adopts new list of Commissioner candidates». www.consilium.europa.eu (engelsk). Besøkt 27. november 2019. 
  32. ^ „Erniedrigende“ Moskau-Reise: EU-Parlamentarier drängen Außenbeauftragten Borrell zum Rücktritt. I: Der Spiegel, 9. februar 2021, lest 4. september 2023.
  33. ^ Eric Bonse: EU-Chefdiplomat unter Druck. I: Die Tageszeitung, 9. februar 2021, lest 4. september 2023.
  34. ^ Carsten Volkery: Peinlichkeiten in Serie – Kritiker empfehlen Josep Borrell „weniger laut“ zu denken. I: Handelsblatt, 19. oktober 2022, lest 4. september 2023.
  35. ^ Von der Leyen in Kiew - Deutliches Zeichen der Unterstützung. I: Tagesschau.de, 8. april 2022, lest 12. april 2022.
  36. ^ Borrell: Kriege werden auf dem Schlachtfeld entschieden. I: EU-Info Deutschland, 11. april 2022, lest 25. juni 2022.
  37. ^ Eric Bonse: Sieg auf dem Schlachtfeld? I: Die Tageszeitung, 16. spril 2022, lest 25. juni 2022.
  38. ^ Lea-Katharina Krause: EU-Außenbeauftragter Borrell gegen Einreiseverbot für russische Staatsbürger. I: Die Zeit, 28. august 2022.

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Josep_Borrell_Fontelles&oldid=24324137»