Aleksej Navalnyj

Russisk politiker og politisk aktivisk

Aleksej Anatoljevitsj Navalnyj (russisk: Алексей Анатольевич Навальный; født 4. juni 1976 i Butyn i Moskva oblast i RSFSR i Sovjetunionen) er en russisk politiker og politisk aktivist.

Aleksej Navalnyj
Алексей Навальный
Alexey Navalny (cropped) 1.jpg
Født4. juni 1976[1][2]Rediger på Wikidata (45 år)
ButynRediger på Wikidata
Ektefelle Julija Navalnaja (2000–)[3]Rediger på Wikidata
Søsken Oleg NavalnyRediger på Wikidata
Utdannet ved Den russiske regjerings finansuniversitet (19992001)[4][5], Yale University (–2010)[6], Russlands folkevennskapsuniversitet[7], Yale World FellowsRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
13 oppføringer
Jurist[8], politisk aktivist[9], blogger[9][10][11], skribent, menneskerettsaktivist, politiker[9], youtuber, generaldirektør, forretningsdrivende, filmregissør, TV-produsent, offentlig person, speakerRediger på Wikidata
Embete Partileder (2013–)Rediger på Wikidata
Parti Jabloko (20002007)[12], Progress Party (20132018)[12], Russia of the Future (2018–)[13]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen (19761991), Russland (1991–)Rediger på Wikidata
Medlem av Koordinasjonsrådet for den russiske opposisjon (2012–), Yale World FellowsRediger på Wikidata
Utmerkelser The BOBs[14][15], Gold Play Button (2018)[16], Årets navn (2009)[17], FP Top 100 Global Thinkers (2011)[18], Time 100 (2017)[19]Rediger på Wikidata
Nettstednavalny.com Rediger på Wikidata
Signatur
Aleksej Navalnyjs signatur

Han ble i 2020 sendt til Charité-sykehuset i Berlin for behandling etter symptomer på forgiftning. Tyske, franske og svenske eksperter bekreftet at Navalnyj var angrepet med den militære nervegiften Novitsjok.

Navalnyj ble arrestert 17. januar 2021, samme dag som han vendte tilbake til Russland. Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa 17. februar 2021 kjennelse for at han skulle løslates av helbredshensyn. Ifølge domstolen sto hans liv i fare.

Forholdet til russisk rettsvesenRediger

Navalnyj har blitt arrestert av russiske myndigheter flere ganger, noe han hevder er politisk motivert.[20][21] Han ble arrestert tre ganger i 2018 og 2019 for brudd på Russlands lover for offentlige demonstrasjoner.[22] Navalnyj ble første gang arrestert utenfor Dumaen i Moskva.[trenger referanse]

I 2014 fikk Navalnyj en betinget dom (russisk: Условное осуждение) med meldeplikt i en sak hvor det franske parfymekonsernet Yves Rocher anklaget ham for hvitvasking og svindel, noe som Navalnyj mente var politisk motivert. I 2017 bestemte Den europeiske menneskerettsdomstol at dommen var urettferdig.[23][24] Amnesty International erklærte derfor Navanlyj som samvittighetsfange og anmodet russiske myndigheter å frigi ham.[25] Likevel, den 24. februar 2021 sendte Amnesty International ut en pressemelding hvor de erklærte at Navalnyj ikke lenger var samvittighetsfange.[26][27]

Da Navalnyj den 17. januar 2021 vendte tilbake til Russland, ble han umiddelbart varetektsfengslet i 30 dager for brudd på meldeplikten. I en dom avsagt 2. februar 2021 ble en betinget dom fra 2014 omgjort til ubetinget fengsel i tre og et halvt år. Det ble gjort fradrag for 10 måneder som Navalnyj hadde sonet i husarrest. Den gjenværende fengselsstraff ble dermed ca. to år og åtte måneder.[28][29]

Den europeiske menneskerettsdomstol avsa 17. februar en kjennelse for at Navalnyj måtte løslates umiddelbart. Domstolen vurderte det slik at hans liv sto i fare.[30]

Den 27. februar 2021 skrev det russiske nyhetsbyrået Tass at Navalnyj er overført til et fengsel med såkalt «allment regime», kalt «kolonne nummer to». Det er utenfor byen Pokrov i Vladimir oblast, nordøst for Moskva.[31] I månedsskiftet mars/april innledet han en sultestreik for å få skikkelig helsehjelp, og ble overført til et sykehus. Den 23. april trappet han derfor ned sultestreiken. [32]

Politisk virkeRediger

Han fikk i 2013 den nest største oppslutningen ved valget til borgermester i Moskva.[33] I 2017 offentliggjorde han en rapport der han angrep politisk korrupsjon og kritiserte Vladimir Putin og hans politiske allierte. Dette medførte antikorrupsjonsdemonstrasjoner i flere russiske byer og mer enn 1 000 arrestasjoner, blant annet av Navalnyj. Myndighetene hindret ham i å delta i presidentvalget i 2018.[34]

Han er blitt kjent gjennom den russiske bloggosfæren og særlig for sine forsøk på å bekjempe korrupsjon.[35] Navalnyj var nominert til Sakharovprisen i 2019.[22]

ForgiftningRediger

Navalnyj hevdet i 2019 at han ble forgiftet da han var fengslet for å ha oppfordret folk til å delta i opposisjonens protester i Moskva.[36]

Den 20. august 2020 ble Navalnyj innlagt på sykehus i Omsk i Sibir etter å ha blitt akutt syk med voldsomme smerter under en flytur fra Tomsk i Sibir til Moskva.[37] Flyet landet derfor i Omsk. Der ble han lagt i kunstig koma. Navalnyjs pressesekretær hevder han ble forgiftet på flyplassen i Tomsk før avgang.[38] Sjefslegen som behandlet Navalnyj, hevdet de ikke fant spor av gift i kroppen hans, men politiet skal ifølge russiske helsemyndigheter ha funnet et kjemisk stoff av «industriell karakter» på hendene og håret hans.[39][40] 22. august ble han ble han fraktet med ambulansefly til Charité-sykehuset i Berlin for videre behandling.[41]

I forbindelse med behandlingen i Berlin ble prøver sendt til spesiallaboratorier i Frankrike og Sverige for analyse. Disse bekreftet det tyske leger hadde konstatert, nemlig at Navalnyj var forgiftet av en nervegift i novitsjok-gruppen.[42]

Navalnyj vendte tilbake fra Tyskland til Russland 17. januar 2021. Han ble da straks arrestert på nytt, og ingen så noe til ham før dagen etter. Den 18. januar 2021 ble han fremstilt for en domstol på en politistasjon. Domstolen varetektsfengslet ham i 30 dager. Kjennelsen ble blant annet begrunnet med at han hadde forbrutt seg mot meldeplikt i en tidligere avsagt dom.[43]

Navalnyj ble nominert til Nobels fredspris i 2021 av flere stortingsrepresentanter.[44][45]

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1024799212, besøkt 16. oktober 2015
  2. ^ Munzinger-Archiv, oppført som Alexej Nawalny, Munzinger IBA 00000029409, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ www.goodhouse.ru, besøkt 30. september 2020
  4. ^ besøkt 27. september 2020
  5. ^ aif.ru
  6. ^ worldfellows.yale.edu, besøkt 27. september 2020
  7. ^ aif.ru, besøkt 27. september 2020
  8. ^ www.bbc.com, besøkt 27. september 2020, «Graduated in law at Moscow's Friendship of the Peoples University in 1998»
  9. ^ a b c www.bbc.com, besøkt 27. september 2020
  10. ^ navalny.com
  11. ^ besøkt 20. september 2020
  12. ^ a b www.kommersant.ru, besøkt 27. september 2020
  13. ^ www.vedomosti.ru, besøkt 27. september 2020
  14. ^ thebobs.com, besøkt 27. september 2020
  15. ^ www.telegraph.co.uk, besøkt 27. september 2020
  16. ^ daily.afisha.ru
  17. ^ «Персоны года — 2009: Частное лицо года», verkets språk russisk
  18. ^ www.foreignpolicy.com, arkiv-URL www.webcitation.org
  19. ^ time.com
  20. ^ «Russian opposition leader Navalny faces third inquiry». BBC News (engelsk). 24. desember 2012. Besøkt 25. august 2020. 
  21. ^ Inger Marit Kolstadbråten; Morten Jentoft (28. januar 2018). «Russland: Opposisjonsleder Aleksej Navalnyj arrestert». NRK Urix. Besøkt 25. august 2020. 
  22. ^ a b «Sakharov Prize 2019: the nominees» (engelsk). Europaparlamentet. 19. september 2019. Besøkt 25. oktober 2019. 
  23. ^ «Human Rights Court Says Navalny Unfairly Convicted In 'Yves Rocher Case'». 17. oktober 2017. 
  24. ^ «Alexey Navalny remanded in custody for 30 days pending trial». 18. januar 2021. 
  25. ^ «Russia: Aleksei Navalny becomes prisoner of conscience after arrest on arrival in Moscow». 17. januar 2021. 
  26. ^ https://www.folkebladet.no/utenriks/2021/02/24/Amnesty-regner-ikke-lenger-Navalnyj-som-samvittighetsfange-23550507.ece
  27. ^ https://www.adressa.no/nyheter/utenriks/2021/02/24/Amnesty-regner-ikke-lenger-Navalnyj-som-samvittighetsfange-23550501.ece
  28. ^ Kalajdzic, Pedja (2. februar 2021). «Sint Aleksej Navalnyj i retten i Moskva». NRK. Besøkt 2. februar 2021. 
  29. ^ SPIEGEL, DER. «Russland: Alexej Nawalny muss in Haft». www.spiegel.de (tysk). Besøkt 2. februar 2021. 
  30. ^ «Navalny must be freed, European rights court tells Russia». BBC News (engelsk). 17. februar 2021. Besøkt 18. april 2021. 
  31. ^ https://www.nrk.no/urix/hvor-er-aleksej-navalnyj_-1.15394636
  32. ^ https://www.nrk.no/urix/navalny-avslutter-sultestreiken-1.15468595
  33. ^ Åsmund Gram Dokka (9. september 2013). «Putin-allierte Sobjanin erklært som vinner av borgermester-valget i Moskva». Aftenposten. Besøkt 25. august 2020. 
  34. ^ Morten Jentoft (30. desember 2017). «Russisk høyesterett avviste Navalnyjs klage – får ikke stille i presidentvalget». NRK Urix. Besøkt 25. august 2020. 
  35. ^ «Aleksey Navalny – Russiapedia Politics and society Prominent Russians». russiapedia.rt.com. Besøkt 18. januar 2021. 
  36. ^ «Kremlin critic Alexei Navalny says he was poisoned in custody». Deutsche Welle (engelsk). 2. august 2019. Besøkt 20. august 2020. 
  37. ^ «Russisk opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj i koma etter mulig forgiftning». Nettavisen. NTB. 20. august 2020. Besøkt 20. august 2020. 
  38. ^ Oda Ording; Synne Eggum Myrvang; Ole Kristian Strøm; Yasmin Sfrintzeris; Nora Thorp Bjørnstad; Lars Engdahl (20. august 2020). «Russisk opposisjonsleder kjemper for livet – medarbeider hevder han ble forgiftet». VG. Besøkt 20. august 2020. 
  39. ^ «Ikke spor av gift i Navalnyj». NRK. 21. august 2020. Besøkt 23. august 2020. 
  40. ^ «Kjemisk stoff funnet på Navalnyj». NRK. 21. august 2020. Besøkt 23. august 2020. 
  41. ^ Ole Kristian Strøm (22. august 2020). «Nå er det avslørt hvem som betalte for ambulanseflyet til Navalnyj». VG. Besøkt 23. august 2020. 
  42. ^ Zeitung, Süddeutsche. «Zustand von Alexej Nawalny verbessert». Süddeutsche.de (tysk). Besøkt 18. januar 2021. 
  43. ^ «Urteil im Eilverfahren: Alexej Nawalnyj nach Rückkehr in Russland zu Haft verurteilt». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 18. januar 2021. 
  44. ^ «Flere fredsprisforslag før fristen gikk ut». Aftenposten. 31. januar 2021. 
  45. ^ «Hektisk nomineringsaktivitet før fredsprisfrist». Dagsavisen. 31. januar 2021. 

Eksterne lenkerRediger