Åpne hovedmenyen
Jon Larsen
Jon Larsen.jpg
Jon Larsen (2008)
Født7. januar 1959 (60 år) i Bærum
Oslo[1]
Beskjeftigelse Kunstmaler, plateprodusent, komponist, musiker, jazzgitarist
Nasjonalitet Norge
Medlem av Hot Club de Norvège
Utmerkelser Kardemommestipendiet (2009), Buddyprisen (2007), Audun Tyldens Minnepris (2013)
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentGitar
Ensemble(r)
Hot Club de Norvège (1979-)

Jon Larsen (født 7. januar 1959Jar i Bærum) og er en norsk jazzmusiker (gitar), komponist, plateprodusent og maler, kjent som kapellmester i String Swing-bandet Hot Club de Norvège (1979–), samt som grunnlegger av Djangofestivalen i Oslo (1980–), Hot Club Records (1982–), Norsk Musikkdistribusjon (1985–1995), Musikkoperatørene (1995–), Symfonisk Django (2005–), Zonic Entertainment (2007–), HCRs bokforlag Den Gyldne Banan (2008–), forskningsprosjektet Project Stardust (om mikrometeoritter, 2009-) og HCR Studio (2015-).

Tidlige årRediger

Jon Larsen ble født i et arbeidermiljø på Jar, i Bærum, med Lysakerelva som nærmeste nabo. Han begynte tidlig å tegne og male, og samle stein og mineraler i naturen. 13 år gammel arvet han en gitar og begynte å spille sammen med to skolekamerater fra Jar, Per Frydenlund (gitar) og Svein Aarbostad (bass). Sju år senere (1979) ble de freelance jazzmusikere på heltid da de startet Hot Club de Norvège. Allikevel var han først og fremst billedkunstner til å begynne med, og til langt ut i 1990-årene.

GitaristRediger

Jon Larsen er kjent som gitarist innen stringswing, et uttrykk brukt om musikk som har relasjoner til Django Reinhardt. Han er kjent for sitt gitar-solistiske innslag på Lillebjørn Nilsens komposisjon «Tanta til Beate» (vinner av Spellemannprisen 1982) sammen med Hot Club, og har spilt med internasjonale jazz-storheter som Philip Catherine, Tommy Mars, Angelo Debarre,Biréli Lagrène, Richard Galliano, Arild Andersen, Adrien Moignard, Scott Hamilton, Boulou Ferré, Martin Taylor, Toots Thielemans, Arthur Barrow, Stochelo Rosenberg, Christian Escoudé, Ulf Wakenius, Jimmy Rosenberg, Hugo Rasmussen, Mads Vinding, Angelo Debarre, Howard Alden, Florin Niculescu, Gonzalo Bergara, Ben Powell, med flere. Videre har han produsert plater med blant annet Chet Baker, Warne Marsh, Jimmy Carl Black, Jan Erik Vold, Mari Boine, The Rosenberg Trio, Bruce Fowler, Don Preston, Benny Waters, Nappy Brown, Stéphane Grappelli, og mange andre (mer enn 500 album siden 1982).

KomponistRediger

Jon Larsen har komponert hele tiden (første innspilling var Baro's Revenge med Hot Club de Norvège (1984), og første større verk var Jimmy's Suite (1993, tildelt NOPAs pris Årets Verk). Etter 1995 har han vært aktiv som komponist på heltid, og skrevet mye repertoar for Hot Club de Norvège, strykekvartetter, symfoniske verk, lydbøker, samt musikk for Frank Zappas tidligere band, siden 2007 også tekster. Initiativtaker til Symphonic Django. Larsen er også kjent som talentspeider, og det var ham som oppdaget gitaristene Stochelo Rosenberg, Angelo Debarre, Jimmy Rosenberg, Andreas Öberg, fiolintalentene Ola Kvernberg, Florin Niculescu, med flere.

Billedkunstner og surrealistRediger

Jon Larsen startet som billedkunstner, og er autodidakt. Tidlige inspirasjoner var Salvador Dali, Lars Hertervig, Giovanni Bellini og Theodor Kittelsen. Samtidig som han var Rolf Stenersen-støttet maler debuterte Larsen på klubben «Hades» allerede 1976. Året etter debuterte han også med separatutstilling av malerier (Galleri P43, Oslo). Tegnerelev av Ryszard Warsinski (fra 1977), flyttet til Barcelona for å studere Salvador Dalí (1978-1979). Separatutstillinger på Club 7 (1977 og 1980), GallerieT (1979), Christian Quart (Kristiansand 1980), Rosenkrantz Bokkafé (1982), Hurum Kunstforening (1994). Debut på Høstutstillingen 1982, Østlandsutstillingen (1983), Tegnerforbundets årsutstilling, m. fl. Festspillutstiller under SommerMelbu 1993.

I 2009 kom utgivelsen av boken om Jon Larsens bilder - Maler i solnedgang 169 bilder og et egg, 1974-1994 - den første monografien om en norsk surrealist (utgitt på kunstbokforlaget Den Gyldne Banan). Trondhjems Kunstforening viste 2011 en stor retrospektiv utstilling av bildene, og i den forbindelse publiserte kunsthistorikeren Hilde Mørch et lengre essay om Jon Larsens bilder - «Jon Larsen - Crossover Man». Den retrospektive utstillingen ble senere vist i Aalesunds Kunstforening.

Utstilling av fotografi (stjernestøv) i Agora Gallery, Manhattan, New York City (vernissage 8. august 2017).

ProdusentRediger

Jon larsen har produsert mer enn 600 plater, DVD og bøker siden etableringen av Hot Club Records i 1982. En del av dette er for plateserien Vintage Guitar Series – ca. 400 produksjoner (2019) med Djangoinspirert musikk fra hele verden.

Utgivelser som soloartistRediger

Utgivelser med Hot Club de NorvègeRediger

  • String Swing (1980) med fiolinisten Ivar Brodahl
  • Old, New Borrowed & Blue (1982) med fiolinisten Ivar Brodahl
  • Gloomy (1984) med fiolinisten Ivar Brodahl
  • Swing de Paris (1986) med fiolinisten Ivar Brodahl
  • La Roue Fleurie (1992) med gitaristen Angelo Debarre
  • Swinging With Jimmy (with Jimmy Rosenberg) – 1994
  • Portrait Of Django (with various French gypsy musicians) – 1995
  • Vertavo (with Vertavo String Quartet) – 1995
  • Hot Shots (with Babik Reinhardt, etc) – 1997
  • Moreno (with Moreno and Angelo Debarre) – 1998
  • Presenting Ola & Jimmy (with Ola Kvernberg and Jimmy Rosenberg) – 2000
  • Angelo Is Back In Town (with Angelo Debarre) – 2001
  • White Night Stories (with Tromso Symphony Orchestra) – 2002
  • White Night Stories – Live – 2002
  • Django's Tiger (with Jimmy Rosenberg and Andreas Öberg) – 2003
  • A Stranger In Town (with Bjorn Vidar Solli) – 2004
  • Hot Cats (with Camelia String Quartet) – 2005
  • Django Music – 2008
  • The Best Of Hot Club de Norvège- 2009
  • Caution HOT! (med Adrien Moignard og Ben Powell - 2013
  • Stardust (med Stian Vågen Nilsen, Eva Scholten og Gildas Le Pape) - 2017

VerkerRediger

Forskning på mikrometeoritterRediger

I 2009 startet Jon Larsen prosjektet Stardust som forsker på mikrometeoritter. I februar 2015 ble den første mikrometeoritten funnet i Norge verifisert av Matthew Genge fra Imperial College London. I januar 2016 ble hele Larsens forskningsprosjekt evaluert ved Natural History Museum (NHM) i London, og museet fastslo at Larsen har funnet en metode for å utvinne mikrometeoritter i bebodde områder av kloden.[2][3] [4]Presentert ved forskerkonferansen MetSoc august 2016 i Berlin, med forelesning og fagartikkel[5] (sammen med Matthew Genge) publisert i tidsskriftet Geology, desember 2016[6]. Bokutgivelsen av In Search of Stardust skjedde samme år, og har forelesninger om prosjektet i Norge, Tyskland, USA og Brasil. Formelt tilknyttet Universitetet i Oslo (Institutt for geofag) som gjesteforsker, fra februar 2017.

Filmopptredener/musikkvideoRediger

BokutgivelserRediger

  • Maler i solnedgang Kunstbokforlaget DGB (2009).
  • Norske Meteoritter Kunstbokforlaget DGB (2014).
  • Zappa i Norge Kunstbokforlaget DGB (2014).
  • In Search of Stardust Kunstbokforlaget DGB (2016). Japansk og tysk oversettelse 2017. Kinesisk 2018.
  • Robert Normann - Tusenkunstneren fra Sundløkka Kunstbokforlaget DGB (2016).
  • Jakten på stjernestøvet Kunstbokforlaget DGB (2017)
  • Stjernejeger Cappelen Damm (2018). Tysk 2019
  • Mellom alle stoler - Hot Club de Norvège 40 år Kunstbokforlaget DGB (2019)
  • On The Trail Of Stardust Quarto Publishing (US) (2019)

UtmerkelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 20. des. 2014
  2. ^ «Sensasjonelt funn av stjernestøv i Norge». National Geographic Channel. 13. juni 2016. Besøkt 30. september 2016. 
  3. ^ «Stardust memories». The Economist: 69-70. 17. desember 2016. 
  4. ^ Broad, William J. (10. mars 2017). «Flecks of Extraterrestrial Dust, All Over the Roof». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  5. ^ Genge, Suttle, Larsen, Ginneken (1. februar 2017). «An urban collection of modern-day large micrometeorites: Evidence for variations in the extraterrestrial dust flux through the Quaternary». Geology. 2 (engelsk). 45: 119–122. ISSN 0091-7613. doi:10.1130/G38352.1. 
  6. ^ «Starman». 1843. 10. juli 2017. 

Eksterne lenkerRediger