John Kristoffersen
John Kristoffersen (født 24. november i Bodø 1908, død 25. juli 1997) var en norsk offiser og lektor. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse.
| John Kristoffersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. nov. 1908 | ||
| Død | 25. juli 1997 (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Krigskorset | ||
Andre verdenskrig rediger
Kristoffersen vokste opp på Rosøya og Onøya i Lurøy kommune på Helgelandskysten.[1] Han arbeidet som fisker og sjømann,[2] men tok så artium og påbegynte jusstudier ved Universitetet i Oslo samtidig som han arbeidet som korrekturleser i Arbeiderbladet.[1]
Under den tyske invasjonen i april 1940 deltok Kristoffersen i kampene mot de tyske styrkene i området fra Randsfjorden til Gausdal. Han kom med i motstandsarbeid og var kurér mellom Norge og Sverige.[1] I Sverige ble han også internert for å ha drevet ulovlig etterretningsarbeid.[2] I 1942 kom han over til Storbritannia, der han først arbeidet ved den norske regjeringens informasjonskontor. Han fikk utdannelse som kommandosoldat og radiotelegrafist[1] og ble satt inn i operativt etterretningsarbeid for Secret Intelligence Service.
I august 1943 ble han sendt på oppdrag til det okkuperte Norge der han deltok i etablering og drift av radiostasjoner som rapporterte om tyske skipsbevegelser på Helgelandskysten.[2] Rapportene gjorde det mulig for allierte å angripe tyske skip, noe som påførte dem tap som ble regnet som betydelige. Mer enn 50 000 tonn tysk skipstonnasje ble senket som følge av rapportene.[1] Han ble evakuert med alliert fly i november 1943.[3]
Kristoffersens innsats ble ansett som så verdifull at han i statsråd 25. august 1944 ble tildelt Krigskorset med sverd for «fremrakende [sic] hemmelig militær virksomhet under krigen.»[4] Forslaget om dekorering stammet fra F.O. II, etterretningsavdelingen i Forsvarets Overkommando i London.
Etter evakueringen i 1943 reiste han i 1944 tilbake og drev stasjonen «Erna» på Onøy ved Lurøy.[3] Virksomheten på Helgelandskysten ble rullet opp av Sonderabteilung Lola i det som er kjent som Lurøyaffæren. Kristoffersen skjøt et par soldater under flukt fra Onøy via Lurøy til fastlandet. Han var tre uker på rømmen og havnet hos Klaus Lines ved Melfjorden, der Ole Snefjellå tidligere hadde fått hjelp. Anton Arild og Erling More drev «Crux IV» på Renga og de sørget for at alle tre ble hentet av et Catalina-fly. Utstyr og kodebøker overlot de til Klaus Lines som satte opp «Crux V» i oktober 1944.[3] Omkring 40 personer ble arrestert, blant andre Kristoffersens foreldre, men Kristoffersen selv unngikk to ganger å bli tatt og kom seg over igjen til Storbritannia.[1][2]
I august 1944 ble Kristoffersen gitt nytt oppdrag i Osloområdet. Han opererte en radiosender fra Ullevål sykehus under dekke av å være lege.[2] En annen radiosender ble drevet fra Krokskogen.[1] I februar 1945 ble Kristoffersen arrestert, torturert og satt som fange på Akershus festning inntil freden kom.[1][2]
Etter krigen rediger
Etter krigen arbeidet Kristoffersen i Forsvaret.[2] Han var sekretær for Forsvarskommisjonen av 1946.[1] Fra 1952 til 1955 var han informasjonssjef i Heimevernet og var også redaktør for Heimevernsbladet. Kristoffersen arbeidet også som avdelingssjef i Forsvarets rekrutteringskontor.
I 1955 etablerte Kristoffersen konfeksjonsbedrift i Brønnøysund.[1] Etter noen år begynte han ved Brønnøysund gymnas, der han var fra 1958 til han gikk av med pensjon i 1973.[1][2] Kristoffersen fullførte i 1971 hovedfag i økonomisk geografi.[1]
Kristoffersen oversatte i 1950 Desmond Youngs biografi om den tyske generalfeltmarskalk Erwin Rommel.
Utmerkelser rediger
I tillegg til Krigskorset med sverd, ble Kristoffersen også tildelt det britiske Distinguished Service Cross for sin krigsinnsats.
Utmerkelser
|
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g h i j k l Nekrolog i Aftenposten, 25. august 1997, s. 11.
- ^ a b c d e f g h «Motstandsmannen fra Lurøy 75 år», Aftenposten, 24. november 1983, s. 14.
- ^ a b c Christensen, Dag: En spion går i land. Brødrene Snefjellås utrolige innsats på norskekysten under krigen, Oslo: Damm, 1988. ISBN 8259005085 (ib.)
- ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, s. S. 123–124.
Litteratur rediger
- Asbjørn Øksendal: Lurøy-affæren. Etterretningsoffiser ved F.O. II John Kristoffersen 1943-1944, Trondheim: Nordenfjelske forlag, 1966. Svensk utgave 1967