John Henry Newman (født 21. februar 1801 i London i England, død 11. august 1890 i Egbaston ved Birmingham) var en ledende engelsk kalvinistisk, senere anglikansk, teolog, som konverterte til katolisismen 8. oktober 1845. Han ble etter nye studier i Roma ordinert til katolsk prest to år senere. Han ble kreert til kardinal i mai 1879 av pave Leo XIII. Han ble saligkåret av pave Benedikt XVI 19. september 2010.

John Henry Newman
Biskop og kardinal
FødtJohn Henry Newman
21. feb. 1801[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London
Død11. aug. 1890[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Edgbaston
BeskjeftigelseTeolog, lyriker, anglikansk prest, katolsk prest (1847–), romanforfatter, universitetslærer, salmedikter, filosof, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (San Giorgio in Velabro, 1879–1890) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
Great Ealing School
MorJemima Fourdrinier
SøskenFrancis William Newman
Harriet Mozley[5]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtVest-Midlands
Medlem avGuild of Our Lady of Ransom
Saligkåret19. september 2010
HelligkåretProsess pågår
Anerkjent avDen katolske kirke
Festdag9. oktober
Se ogsåEkstern biografi
Vernehelgen-
Våpenskjold
John Henry Newmans våpenskjold

Newmaninstitutet med hovedsete i Uppsala i Sverige (grunnlagt i 2001) er oppkalt etter Newman.

Oppvekst og utdannelse rediger

 
Oriel College, Oxford

John Henry Newman ble født 21. februar 1801 i Old Broad Street, nr 80 i City of London til foreldrene John Newman og Jemima Fordrinier som hadde giftet seg i 1800.[6] Faren John Newman var bankmann som jobbet i Ramsbottom, Newman, and Co. Moren kom fra en kjent hugenottisk familie som drev med kobberstikk og papirframvirkning. Paret fikk senere ytterligere 5 barn. Familien tilhørte Den engelske kirke, men gjennom sin mor fikk John Henry Newman en moderat kalvinistisk påvirkning.[7]. Han ble fra tidlig alder godt kjent med Bibelens innhold.

Familien opplevde en voksende velstand, og flyttet i 1802 til Bloomsbury, og 7 år gammel begynte John Henry Newman på Great Ealing School, som på den tiden ble regnet som en av de aller beste privatskolene i England. Under tiden der viste han blant annet stor interesse for romanene til Walter Scott som ble utgitt på den tiden.[8] Da han var 15 år gjennomgikk han en religiøs vekkelse, som han senere skrev om i sin kjente religiøse selvbiogragi Apologia Pro Vita Sua (1964). Han startet å lese bøker i en engelsk kalvinistisk tradisjon og ble en evangelisk kalvinist av den typen som holdt paven i Roma for å være anti-krist. Han var en ener på skolen, med den økonomiske kollapsen etter Napoleonskrigene førte til at faren gikk konkurs i mars 1816, og farens mislykkede forsøk på å drive et bryggeri i Alton i Hampshire, gjorde at den 15 år gamle Newman ble boende på skolen gjennom sommerferien. Denne perioden, fram til den neste terminen sluttet 21. desember 1816, har han siden regnet som vendepunktet i hans liv.[9]

Han fortsatte fra juni 1817 med studier ved Trinity College i Oxford. I april 1818 vant han et stipend som kunne innehas i ni år, og dette gjorde ham i stand til å kunne fullføre studiene. I 1819 ble han skrevet inn ved Lincoln’s Inn og tok eksamen som Bachelor of Arts i 1821. 12. april 1822 ble han valgt som fellow ved Oriel College, Oxford, på den tiden ett av de mest prestisjetunge colleget ved Oxford. Selv om han beholdt troen fra vekkelsen han hadde gjennomgått som 15 åring ble han etterhvert skeptisk til mange sider ved den evangeliske bevegelsen han hadde tilhørt. Med ordene til professor i kristendomshistorie Eamon Duffy: «He came to see Evangelicalism, with its emphasis on religious feeling and on the Reformation doctrine of justification by faith alone, as a Trojan horse for an undogmatic religious individualism that ignored the Church’s role in the transmission of revealed truth, and that must lead inexorably to subjectivism and skepticism.»[10]

Anglikansk prest rediger

Newmans teologiske tenkning var særlig opptatt av læren om den apostoliske suksesjonen og sakramentenes objektivitet.[9] 13. juni 1824 ble Newman ordinert til anglikansk diakon (deacon) og ti dager senere holdt han sin første preken i den lille kirne Holy Trinity i Over Worton i Oxfordshire hvor han var på besøk hos sine tidligere lærer, presten Walter Mayers.

 
Newman da han avholdt sin første preken 23. juni 1824

Ett år senere 29. mai 1825 ble han ordinert til anglikansk prest. Han arbeidet i to ved St Clement's Church, Oxford, samtidig som at han også ga akademisk undervisning ved Oxford.

I 1825 ble han samtidig viserektor ved St Alban Hall i tilknytning til Merton College i Oxford, men innehadde bare denne stillingen i ett år.

I 1826 ble han igjen tutor ved Oriel, samme år som Richard Hurrell Froude ble valgt til fellow der. I 1927 var han taler i Whitehall.

Mens han var lokal sekretær for Church Mission Society sendte han rundt et anonymt brev om hvordan avvikere fra læren til Den engelske kirke kunne bli stengt ute fra misjonsselskapet. Dette gjorde at han ble avskjediget i 1830 og samme år forlot han selv bibelselskapet han var medlem av. Dette markerte slutten på Newmans lavkirkelige engasjement og han beveget seg heretter i klar høykirkelig retning.

Oxfordbevegelsen rediger

Konvertering til Den katolske kirke rediger

 
Newman i 1887

To år senere ble John Henry Newman tatt opp i den katolske kirke under en seremoni 9. oktober 1845 i Littlemore ledet av Dominic Barberi. Samme år utga han det betydningsfulle verket An Essay on the Development of Christian Doctrine, som ser den romersk-katolske tradisjon som en nødvendig konsekvens av nytestamentlige ideer.[11] Også Retractation of Anti-Catholic Statements utkom dette året.

De personlige konsekvensene av konventeringen var store for Newman. Han opplevde at mange forhold til familiemedlemmer og venner ble brutt[12] og holdningen til ham i Oxford-bevegelsen ble splittet.

Virkningen på Traktat-bevegelsen er fortsatt omdebattert, siden en del forskere mener Newmans betydning for bevegelsen har blitt overdrevet (og i det hele tatt at Oxfor-miljøets betydning for Traktat-bevegelsen har blitt tillagt for stor betydning).

I oktober 1846 dro John Henry Newman til Roman hvor han ble ordinert til prest av kardinal Giacomo Filippo Fransoni og fikk tittelen Divinitatis Doctor (doktor i guddommelighet) av pave Pius IX. Da han returnerte til England i 1947 bosatte han seg i Edgbaston, Birmingham hvor han bortsatt fra fire år som rektor i Irland ble boende sine siste førti år.

Saligkåring rediger

22. januar 1991 ble han erklært Venerabilisærverdig») i en saligkåringsprosess av pave Johannes Paul II. 24. april 2009 ble det kjent at en kommisjon med teologiske eksperter hadde godkjent at den uforklarlige helbredelsen av den amerikanske diakonen Jack Sullivan kom som et resultat av bønner om et mirakel rettet til Newman. Sullivan led av en svært alvorlig deformasjon av ryggsøylen og ba om kardinal Newmans forbønn. Han ble helbredet for sin lidelse den 15. august 2001. En medisinske kommisjonen kom til at helbredelsen ikke hadde en naturlig forklaring og den er ansett for å være plutselig, fullstendig og varig.

I forbindelse med at det ble varslet at Newman kunne bli saligkåret av paven, foreslo den tidligere britiske statsministeren Gordon Brown at saligkåringen skulle foretas i Storbritannia, hvor både Wembley stadion og Birmingham hvor Newman virket og døde, kunne være aktuelle steder. Newman ble saligkåret av pave Benedikt XVI søndag 19. september 2010 i Cofton Park i Rednal i Worcestershire innen hans tidligere bispedømme og hvor han ligger begravet. Saligkåringen markerte avslutningen på pavens besøk i Storbritannia. Newmans minnedag er 9. oktober, som er dagen for hans konversjon til Den katolske kirke.[9] Det at paven selv presiderte under saligkåringen er svært uvanlig, og blir tolket som et uttrykk for hvor mye paven setter pris på Newman.[9]

For at Newman kan helligkåres kreves det at ytterligere et mirakel på hans forbønn blir anerkjent. En helligkåring vil gjøre Newman til den første engelskmann som har levd siden 1600-tallet som blir helligkåret.[9]

Forfatter rediger

Under en reise i Italia i 1833 skrev han flere dikt som senere ble publisert. Et av diktene, «the Pillar of Cloud» ble tonesatt og er kjent som salmen «Lead kindly light».[13] Salmen ble oversatt til nynorsk av Peter Hognestad i 1914 med navnet «Lei, milde ljos» som er med i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013.[14]

Skrifter rediger

Anglikansk periode

  • The Arians of the Fourth Century (1833)
  • Tracts for the Times (1833–1841)
  • British Critic (1836–1842)
  • On the Prophetical Office of the Church (1837)
  • Lectures on Justification (1838)
  • Parochial and Plain Sermons (1834–1843)
  • Select Treatises of St. Athanasius (1842, 1844)
  • Lives of the English Saints (1843–44)
  • Essays on Miracles (1826, 1843)
  • Oxford University Sermons (1843)
  • Sermons on Subjects of the Day (1843)

Romersk-katolsk periode

  • Essay on the Development of Christian Doctrine (1845)
  • Retractation of Anti-Catholic Statements (1845)
  • Loss and Gain (novel – 1848)
  • Faith and Prejudice and Other Unpublished Sermons (1848–1873; samlet 1956)
  • Discourses to Mixed Congregations (1849)
  • Difficulties of Anglicans (1850)
  • The Present Position of Catholics in England (1851)
  • The Idea of a University (1852 and 1858)
  • Cathedra Sempiterna (1852)
  • Callista (roman – 1855)
  • The Rambler (redaktør) (1859–1860)
  • Apologia Pro Vita Sua (religiøs selvbiografi – 1864; revidert utgave, 1865)
  • Letter to Dr. Pusey (1865)
  • The Dream of Gerontius (1865)
  • An Essay in Aid of a Grammar of Assent (1870)
  • Sermons Preached on Various Occasions (diverse forfattere/1874)
  • Letter to the Duke of Norfolk (1875)
  • Five Letters (1875)
  • Sermon Notes (1849–1878)
  • Select Treatises of St. Athanasius (1881)
  • On the Inspiration of Scripture (1884)
  • Development of Religious Error (1885)

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Blessed John Henry Newman, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Blessed-John-Henry-Newman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1905, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ At the Circulating Library, At-the-Circulating-Library-ID 2498, besøkt 29. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ A Short Life of Cardinal Newman Newmanreader.org, hentet 31.juli 2012
  7. ^ John Henry Newman Catholic Encyclopedia, NewAdvent.org, hentet 31.juli 2012
  8. ^ Patrick Killough: Sir Walter Scott and John Henry Newman Arkivert 10. oktober 2011 hos Wayback Machine. Patrickkillough.com, hentet 1.august 2012
  9. ^ a b c d e Den salige John Henry Newman (1801-1890) katolsk.no, besøkt 1. august 2012
  10. ^ Eamon Duffy: A Hero of the Church The New York Review of Books, hentet 1.august 2012
  11. ^ An Essay on the Development of Christian Doctrine University of Notre Dame Press, hentet 16. august 2012
  12. ^ John Henry Newman’s painful conversion Catholic Herald, 6. august 2010
  13. ^ A Short Life of Cardinal Newman Newmanreader.og, hentet 31.juli 2012
  14. ^ Lei, milde ljos[død lenke]Leifhaugen.weblogg.no, 23.januar 2008

Eksterne lenker rediger