Johann Bernoulli

sveitsisk matematiker

Johann Bernoulli (født 27. julijul./ 6. august 1667greg. i Basel, død 1. januar 1748 i Basel) var en sveitsisk matematiker. Han var bror til Jakob Bernoulli og far til Daniel Bernoulli (som Bernoulli-prinsippet er oppkalt etter) og Nikolaus II Bernoulli. Har er også kjent som Jean eller John Bernoulli. Han underviste den store matematikeren Leonhard Euler i hans ungdom.

Johann Bernoulli
Født27. juli 1667[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Basel (Old Swiss Confederacy)[5][6][2]
Død1. jan. 1748[1][7][8][9]Rediger på Wikidata (80 år)
Basel (Old Swiss Confederacy)[10][6]
BeskjeftigelseMatematiker, fysiker, akademiker, lege, universitetslærer, naturviter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Basel (16831694) (studieretning: medisin)[11][6]
Doktorgrads-
veileder
Jakob Bernoulli (first doctoral advisor)[12]
Nikolaus Eglinger (second doctoral advisor)[11]
EktefelleDorothea Falkner[6]
FarNiklaus Bernoulli
MorMargaretha Schoenauer
SøskenJakob Bernoulli[13]
Nicolaus Bernoulli
Hieronymus Bernoulli
BarnNikolaus II Bernoulli
Daniel Bernoulli[13]
Johann II Bernoulli
Anne Catherine Bernoulli[14]
NasjonalitetSveits
GravlagtPeterskirche[15]
Medlem avRoyal Society
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det russiske vitenskapsakademi
UtmerkelserFellow of the Royal Society (1712)[6]
Signatur
Johann Bernoullis signatur

Tidlig liv og utdannelse

rediger

Johann begynte å studere medisin ved universitetet i Basel. Faren hans ønsket at han skulle studere handel og ta over familiens krydderhandel, men Johann Bernoulli mislikte handel, og overbeviste faren om at han skulle la ham studere medisin i stedet. Men Johann Bernoulli likte ikke medisin heller, og begynte å studere matematikk på siden, sammen med sin eldre bror..[16] Mens han studerte på Universitetet i Basel, brukte Bernoulli-brødrene mye tid på å studere matematisk analyse som nylig var oppdaget. De var blant de første matematikerne som ikke bare studerte og forstod matematisk analyse, men som også anvendte det til diverse problemer.[17]

Hans voksne liv

rediger

Etter at han avsluttet utdannelsen på Universitetet i Basel, flyttet Johann Bernoulli til Genève for å undervise i differensialligninger. Senere, i 1694, giftet han seg med Dorothea Falkner, og kort tid etterpå aksepterte han en stilling som professor i matematikk på universitetet i Groningen. Etter forespørsel fra sin svigerfar, dro han ut på en reise tilbake til sin hjemby Basel i 1705. Like etter at han dro ut, fikk han vite at broren hadde dødd av tuberkulose. Johann Bernoulli hadde planlagt å bli professor i gresk på Universitetet i Basel, men kunne istedenfor ta over professoratet i matematikk, som var hans brors tidligere stilling. Som en student av Gottfried Leibniz’ matematisk analyse, tok Johann Bernoulli parti med ham i 1713 i debatten mellom Newton og Leibniz, om hvem som hadde rett til å regnes som oppdageren av matematisk analyse. Johann Bernoulli forsvarte Leibniz ved å vise at han hadde løst visse problemer med metodene sine, som Newton ikke hadde klart å løse.

Familierivaler

rediger

Selv om Jakob og Johann arbeidet sammen før Johann ble ferdig med studiene på Universitetet i Basel, utviklet de snart et forhold preget av misunnelse og konkurranse. Johann var misunnelig på Jakobs stilling og de to prøvde ofte å overgå hverandre. Etter Jakobs død gikk Johanns sjalusi over til hans talentfulle sønn, Daniel. I 1738 publiserte faren og sønnen nesten samtidig hvert sitt verk om hydrodynamikk. Johann Bernoulli prøvde å ta presedens over sin sønn, ved å tilbakedatere verket med to år.

Bidrag til matematikk

rediger

I 1691 ga Johann Bernoulli næring til spenningen mellom han selv og broren, da han løste katenoide-problemet, som Jakob hadde stilt. I 1696 stilte Johann brakistokronproblemet, selv om han allerede hadde løst problemet selv. Innen to år mottok han fem svar, et av dem fra sin eldre bror Jakob.

L’Hôpital-kontroversen

rediger

Bernoulli ble ansatt av Guillaume François Antoine de L'Hôpital for å undervise ham i matematikk. Bernoulli og L'Hôpital skrev under en kontrakt som ga L'Hôpital lov til å bruke Bernoullis oppdagelser som det passet ham. L'Hôpital skrev den første læreboken i matematisk analyse, som hovedsakelig bestod av Bernoullis arbeider, inklusive det som nå er kjent som L'Hôpitals regel.[18][19][20]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Catalogus Professorum Academiae Groninganae, Catalogus Professorum Academiae Groninganae ID 378, besøkt 12. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Biografisch Portaal, «Johannes Bernoulli», Biografisch Portaal number 90090052[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Base biographique, BIU Santé person ID 10694[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Jean dit dit Jean 1er Bernouilli, CTHS person-ID 117544[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 7184[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 53410, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b A Short History of Astronomy[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ A Short History of Mathematics, av V. Sanford, Houghton, Mifflin Company, (1958)
  17. ^ The Bernoulli Family, av H. Bernhard, Doubleday, Page & Company, (1938)
  18. ^ The Story of a Number, av Eli Maor, Princeton University Press, Princeton, (1998) p. 116, ISBN 0-691-05854-7
  19. ^ The Mathematics of Great Amateurs, av Julian Lowell Coolidge, Dover, New York, (1963), pp. 154-163
  20. ^ A Source Book in Mathematics, 1200-1800, ed. D. J. Struck, Harvard University Press, Cambridge, MA, (1969), pp.312-316

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger