Åpne hovedmenyen

Johann Balmer

sveitsisk matematiker og fysiker
Johann Balmer
Balmer.jpeg
Født1. mai 1825[1][2][3][4]
Lausen
Død12. mars 1898[1][2][3][4] (72 år)
Basel
Utdannet ved Det tekniske universitetet i Karlsruhe, Universitetet i Basel, Humboldt-Universität zu Berlin
Beskjeftigelse Fysiker, matematiker[5], universitetslærer
Nasjonalitet Sveits

Johann Balmer (født 1. mai 1825 i Lausen, død 12. mars 1898 i Basel) var en sveitsisk matematiker og fysiker.

Han studerte arkitektur og matematikk ved universitetene i Karlsruhe og Berlin og fullførte sine studier og eksamen ved Basel i 1849. I den sammenhengen hadde han skrevet en matematisk oppgave om sykloiden. Han tilbragte resten av sitt liv i samme by hvor han underviste i skriving og regning på en skole for unge damer og ved universitetet. Han engasjerte seg i mange sammenhenger i byens offentlige liv og var en dypt religiøs person.

Til tross for at Johann Balmer var matematiker, blir han ikke husket for mye innenfor det feltet. Han hadde derimot interesser i mange andre retninger og var opptatt av bl.a. filosofi og kabbalastikk. Men det var hans fascinasjon av tallsymbolikk som ga han berømmelse.

Balmer-formelenRediger

I Basel ble han av en bekjent fortalt om de fire synlige spektrallinjene til hydrogen og deres bølgelengder. Disse verdiene viste han i 1885 kunne sammenfattes i den enkle formelen

 

hvor konstanten B = 364,6 nm og hvor n = 3,4,5 og 6. Dette fikk han til å forutsi at det måtte være nye linjer for høyere verdier av n. Den neste for n = 7 måtte ha bølgelengden 397 nm, og den ble observert av den svenske fysiker Ångström. Alle disse spektrallinjene utgjør Balmer-serien.

Balmer mente at lignende formler måtte finnes også for andre spektralserier. Men han var spesielt fornøydd med selv å finne den for hydrogen som han mente var den enkleste substansen og spesielt viktig da dens Fraunhoferske absorpsjonslinjer var observert i spektret fra Solen.

Det var den svenske fysiker Johannes Rydberg som fant en mer generell formel i 1888 som også kunne anvendes på spektralseriene til andre grunnstoff. For hydrogen er den spesielt enkel,

 

hvor konstanten   = 10 973 732 m-1 er Rydberg-konstanten. Her angir m = 1,2,3, ... hvilken spektralserie det gjelder og n = m + 1, m + 2, .... nummerer spektrallinjene i den gjeldende serie. For m = 2 gir dette generelle resultatet Balmers formel med B = 4/R.

Alt dette fikk sin forklaring ved etableringen av Bohrs atommodell som markerte en milepæl i etableringen av kvantefysikken.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Johann Jakob Balmer, biography/Johann-Jakob-Balmer
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Johann Jakob Balmer, balmer-johann-jakob
  3. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Johann Jakob Balmer, w6253np4
  4. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, 22. aug. 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 25. jun. 2015

LitteraturRediger