Johan Gabriel Oxenstierna
Johan Gabriel Oxenstierna (født 19. juli 1750 på Skenäs i Södermanland, død 29. juli 1818 i Stockholm) var en svensk greve, statsmann, dikter og medlem av Svenska Akademien.
| Johan Gabriel Oxenstierna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juli 1750[1] Skenäs gård[1] | ||
| Død | 29. juli 1818[2][1] (68 år) Klara församling[2][1] | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, lyriker, politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (1762–)[1] | ||
| Søsken | Göran Ludvig Oxenstierna | ||
| Barn | Gustaf Göran Gabriel Oxenstierna | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien (1804–) Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien (1786–) Kungliga Musikaliska Akademien (1798–) Svenska Akademien[3] | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen (1790)[1] | ||
Liv rediger
Oxenstierna vokste opp hos morens foreldre, under nærmeste oppsyn av onkelen, dikteren Gustaf Fredrik Gyllenborg. I 1764 fikk han dikteren Olof Bergklint til lærer. En del av oppveksten tilbragte han i Uppsala, hvor han avla kancellieksamen i 1767. I disse ungdomsårene førte han en dagbok, som viser ham som en melankolsk og svermerisk ungdom med sans for skjønnhet. Alt tidlig forsøkte han seg som dikter, påvirket av Creutz, Gyllenborg og Bergklint.
I 1768 fikk han en stilling i utenrikskabinettet. Året etter ble han medlem av selskapet Utile Dulci, hvor han sto frem med flere dikt. 1770–74 var han kommisjonssekretær i Wien. Her brevvekslet han med en østerriksk dame, og sendte poesi hjem til Utile Dulci.
Da han vendte tilbake til Sverige, var Gustav III blitt konge. Kong Gustav lot ham være ved hoffet og ga ham titulærembeter. I 1782 ble han en af rikets herrar, i 1783 øverstekammarjunkare og i 1785 medlem av kansellikollegiet med ansvar for pommerske og wismarske saker. Ved hoffet var han en avholdt selskapsmann og leilighetsdikter. Selv om forholdet til kongen etter hvert ble kjøligere, kom han med i hertug Karls krets, og ble en ivrig frimurer. I 1786 ble han medlem av Svenska Akademien som en av de tretten opprinnelige medlemmene valgt ut av Gustav III selv,[4] og samme år ble han utnevnt til riksråd og kansellipresident. Han var æresmedlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien fra 23. mai 1786.[5] I navnet var han kongens utenriksminister, men i virkeligheten tok Gustav selv hånd om utenrikspolitikken. I 1788 måtte han følge kongen til Finland under krigen med Russland. På sensommeren samme år grep han imidlertid inn i begivenhetene, da han trodde kongen kom til å abdisere. Sammen med Ruuth, Taube, Armfelt og andre deltok i en plan med det formål å tvinge kongen til å slutte fred og inngå i en forsvarsallianse med Danmark og Russland.
Etter riksdagen i 1789, da kanselliet ble oppløst, ble Oxenstierna utnevnt til dronningens førstemarskalk. Selv om tittelen var ærefull, hadde han i disse årene økonomiske problemer. I 1791 giftet han seg med Kristina Lovisa Wachschlager, datter av en av Sveriges rikeste menn, uten at det løste problemene hans. Kort før kong Gustavs død i 1792 ble han utnevnt til riksmarskalk.
Etter kongens død falt Oxenstierna i unåde hos de nye makthaverne. Han ble rehabilitert, men gikk i 1801 av fra riksmarskalkembetet og levde tilbaketrukkent resten av livet. Han ble imidlertid regnet som en pålitelig rojalist, og deltok på riksdagen i 1809.
Diktning rediger
Oxenstierna regnes gjerne som den fremste av de gustavianske dikterne i Sverige. Som hoffpoet strødde han ut skuespill, leilighetsdikt og små epigrammer. På 1780-tallet tok han fatt på en mer selvstendig poesi, og fullførte diktsyklusen Dagens stunder, et naturbeskrivende læredikt, og Skördarne. Oxenstierna virket også som oversetter, idet han oversatte Miltons Paradise Lost og deler av Tassos Gerusalemme liberata til svensk.[4] Han skrev dagbok, utga et Äreminne öfver Gustaf III (1794), og etterlot seg flere selvbiografiske stykker.
Verker rediger
- Skördarne (1796)
- Dagens stunder (1805)
Referanser rediger
- ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Johan Gabriel Oxenstierna», Svensk biografisk leksikon-ID 7919[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Klara kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/0010/F I a/6 (1811-1828), bildid: C0056143_00068», besøkt 14. mai 2019, «28,4,Hans Excellence f.d. Riks Rådet.....Grefve Johan Gabriel Oxenstierna..68»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenska Akademin ledamotsregister oxenstierna-johan-gabriel, besøkt 23. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Ledamotsregister: Oxenstierna, Johan Gabriel». Svenska Akademien. Besøkt 17. august 2016.
- ^ «Johan Gabriel Oxenstierna». Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Arkivert fra originalen 27. august 2016. Besøkt 17. august 2016.
Kilder rediger
- Nordisk familjebok. Uggleupplagan, bind 20, sp. 1159–63. Stockholm: Nordisk familjeboks förlag, 1914.
| Forgjenger: Ingen |
Svenska Akademien, Stol nr 8 (1786–1818)
|
Etterfølger: Esaias Tegnér |