Jenny (roman)

Jenny er en roman fra 1911 av den norske forfatteren Sigrid Undset og regnes som hennes gjennombruddsroman.

Deler av handlingen foregår i Roma. Den er både en kunstnerroman og en kjærlighetshistorie. Hovedpersonen Jenny lykkes som kunstner, men mislykkes i kjærlighetslivet. Hun ignorerer vennen og kunstnerkollegaen Gunnar Heggen, fordi deres vennskap og fortrolighet gjør at de ikke ser hverandre som kjærlighetsmateriale. I Roma møter hun også Helge Gram og inngår en forlovelse det ikke finnes noen følelsesmessig dekning for. Etter bruddet innleder hun i stedet et forhold til Helges far, Gert Gram. Han er omtenksom og følsom, men preget av sitt tidligere destruktive ekteskap. Jenny flykter fra Gert da hun venter deres felles barn. Barnet dør, og hun mister livsmotet. Tilbake i Roma takker hun nei da Gunnar Heggen frir til henne. Hun oppsøkes av Helge som forgriper seg på henne, og romanen ender med hennes selvmord og Gunnar Heggens sorg over tapet av en nær venninne og det de kunne hatt.

Undset selv kalte Jenny «en fæl bok». Den kan da også minne om en skrekkroman, der Jenny forviller seg mellom far og sønn Gram; forholdet til Helge er nærmest som en mors til sin lille sønn, mens hennes forhold til Helges far Gert blir et far-datter-forhold. Det incestuøse i handlingen forsterkes da Helge mot slutten voldtar Jenny. Det er ikke bare et overgrep av en eks-kjæreste; han er også halvbror til hennes avdøde sønn.

Undset skildrer det lumre forholdet til den som egentlig skulle vært Jennys svigerfar, som en parallell til det hun selv opplevde med sin første kjæreste, den gifte mannen Victor fra København, dobbelt så gammel som henne selv, og villig til å møte henne i hemmelighet på Samsø.

Jenny ble skrevet på et takkammer på et pensjonat i Roald Amundsens vei 145 i Svartskog i Oppegård, området der Kristin Lavransdatter ble født. Den hvite sveitservillaen ligger der ennå, og utbyggingen som er planlagt rundt, har fått navnet Undsetskogen.

Etter utgivelsen ble Undset utropt til en «ny Amalie Skram», og Fernanda Nissen sammenlignet Jenny med en gresk tragedie. Andre festet seg ved at Undsets kvinner «røker og rangler og drikker og banner», mens Theodor Caspari håpet hun kom seg videre, og sammenlignet Jenny med Arne Garborgs Trætte Mænd og mente Jenny kunne hett Trette kvinner. I Dagbladet skrev Gabriel Scott at romanen handlet om syk elskov i «en besynderlig blanding av brunst og bluferdighet, kraft og ynde». Han syntes Undset uttrykte seg omstendelig. «All den banale kunstnersjargong» var også uheldig, i tillegg til «forfatterinnens iver etter å dokumentere sitt opphold i Rom» med en flom av romerske gate- og stedsnavn. Scott rådet til «dressur og kultur».

Nini Roll Anker leste Jenny som en nøkkelroman, med Undset som Jenny, og Gunnar Heggen som Anders Castus Svarstad, der Svarstads stemme høres i Heggens replikk om at «vårt nasjonale symbol blir et rosemalt grautfat med noen utskårne kruseduller». I boken beskriver Undset korallhalsbåndet som Francesca kjøper, som «en diger kjede med gullås og svære øredobber...sånne svære mørkerøde slepne koraller». Smykket ses på Svarstads portrett av Sigrid Undset.

Etter at Undset ble katolikk, spurte læreren Gerh. Haaland henne i et åpent brev i avisen Dagen om ikke hun ville trekke tilbake Jenny: «Har De tenkt over hvilken gift norske piker har suget inn fra denne bok?» Men Undset svarte at noen tilbaketrekning ble det ikke snakk om.

NRK laget i 1982 tv-serien Jenny basert på romanen, med Per Bronken som regissør og Liv Ullmann i tittelrollen.

Eksterne lenker

• Utgaven fra 1998 hos Nasjonalbiblioteket