Janjati brukes i Nepal som et felles navn på mange forskjellige nasjonale minoriteter.

Uttrykket er likevel ikke helt identisk med det vestige nasjonal minoritet. Medregna til janjati blir også noen ganger grupper som snakker nasjonalspråket nepali, men som på grunn av religion eller lav kaste ikke er anerkjent innafor det hinduiske kastevesenet.

Det er også en sterk tendens til å oversette det med noe som likner på urbefolkning (indigenious nationalities eller innfødte nasjonaliteter). Men samtidig brukes også janjati om befolkningsgrupper som er relativt nye i Nepal, som sherpafolket.

Begrepet adibasi, som faktisk betyr urbefolkninger, brukes nesten synonymt med janjati, men er mindre vanlig i politisk retorikk.

Motstykker til janjati er uttrykk som parbatiya (hinduer av høy kaste som snakker nepali) og delvis madhesi (men enkelte grupper blir noen ganger regna som både janjati og madhesi).

Hvem er janjati?Rediger

Grupper som er janjatiRediger

Med til janjati reknes:

  • Nasjonale minoriteter i ås-distriktene som for det meste snakker sino-tibetanske språk. Dette gjelder store og viktige folkeslag som gurung, kirat (som igjen samler raj og limbu), magar, tamu og et stort antall mindre grupper. Mange av dem dyrker buddhisme eller gamle lokale religioner.
  • Folkegrupper i nepalsk Himalaya med bakgrunn i tibetansk språk, kultur og religion. Den største og viktigste er Sherpa-folket.
  • Urbefolkninger i Tarai, det flate slettelandet langs sørgrensa til India. Den største og viktigste gruppa er tharufolket. Mange av disse gruppene er svært fattige folk som tradisjonelt har levd i Tarais jungel av gammaldags jordbruk, noen har vært jegere og samlere.
  • Om newar-folket, som er urbefolkninga i Katmandu-dalen, skal regnes til janjati, har vært omstridt. Newar-folket snakker et sino-tibetansk språk og er lingvistisk beslekta med andre grupper som regnes til janjati i de østlige åsene. Men i motsetning til dem har newar-folket vært regna til eliten i Nepal, de rikeste, høyest utdanna og mest moderne. Politisk ønsker nå likevel mange newari-ledere at newar-folket også skal regnes som janjati.
  • Lavkaster og kasteløse som snakker nepali regnes også ofte til janjati. I Nepal bor folk av ulike kaster atskilt i ulike samfunn, f.eks. i forskjellige landsbyer. Slike grupper vil derfor leve for seg sjøl, helt atskilt fra nepalesere av høye kaster. De regnes tradisjonelt som egne folk på linje med de nasjonale minoritetene, og blir derfor ofte tatt med i janjati-begrepet. Dette kan virke forvirrende for folk fra Vesten, som ut fra sitt syn på nasjonalitet og etnisitet ville regne dem til den nepali-talende herskernasjonaliteten i landet. Her viser det seg at janjati-begrepet ikke er helt synonymt med det vestlige begrepet nasjonal minoritet eller urbefolkning. (Flere nasjonale janjati-grupper, bl.a. sherpaene, har også vandra inn i Nepal i nyere historisk tid, og er altså strengt tatt ikke urbefolkninger.)

Grupper som ikke er janjatiRediger

Ikke med til janjati regnes vanligvis:

Her kan det virke forvirrende at urbefolkningsgrupper i Tarai som tharu helt klart hører til janjati ifølge moderne definisjoner, men også noen ganger regnes til madhesi-befolkninga i vid forstand.

Det finnes også grupper som har historisk bakgrunn i India som sosialt står i ei stilling som likner en del på janjati-grupper, for eksempel muslimer. De bor også for seg sjøl, i sine egne samfunn, og har historisk blitt undertrykt både av den nepalske parbatiya-staten og av hinduiske madhesier.

Strid om janjati-begrepetRediger

Definisjon i historisk utviklingRediger

I Nepal har det vært motsetninger om janjati-begrepet. Den mest vanlige definisjonen er i praksis blitt nydefinert flere ganger.

Opprinnelig virker det som om det nærmest har betydd samfunn, uansett om dette samfunnet bygde på felles etnisistet (i vestlig forstand) eller felles kaste.

«Primitive jungelstammer»Rediger

Seinere ser det ut som om det blei forsøkt omdefinert i retning primitive, tilbakeliggende stammer. Dette skjedde under innflytelse fra engelsk språkbruk i India, der minoritetsbefolkninga i fattige områder som ikke snakka hindi blei kalt «hill tribes» («stammer fra åsene») Uttrykket hill tribes blir fortsatt brukt om de sino-tibetanske nasjonale minoritetene i åsene i Nepal.

Den store ordboka som er gitt ut av Nepals akademi, Nepali Brihat Shabdakosh, definerer janjati som «jungelstammer som Naga, Koche and Kusunda, som framfor alt er jegere og samlere, mangler utdannelse og er isolert fra verden utafor.»

Dette er en definisjon som janjati-intellektuelle oppfatter som kolonialistisk og rasistisk.

Men ei liknende oppfatning har også ført til at noen newar-ledere tidligere satte seg sterkt mot at newar-folket skulle beskrives som janjati. De mente det var en bakvaskelse å beskrive dem som fattige og primitive, på linje med «jungelstammene».

Folk utafor kastesystemetRediger

Med den politiske vekkelsen blant minoritetsfolk, særlig fra og med demokratiopprøret Jana Andolan 1990, har andre definisjoner fått hevd.

Minoritetsorganisasjonen Nepal Federation of Indigenous Nationalities (NEFIN) definerer janjati slik: «Urfolk og innvandrere som ikke omfattes av det hinduiske kastesystemet».

Med dette er uttrykk som «stamme» og påstander om primitivitet og manglende utdannelse ute. Det er også typisk at den nyeste generasjonen av newar-ledere insisterer på at newar-folket hører til janjati.

Begrepet har dermed kommet nærmere det vestlige begrepet nasjonal minoritet, som det brukes over hele verden av politiske bevegelser som kjemper for nasjonal frigjøring. Slik tankegang og ikke britisk kolonitenkning preger nå den vanligste bruken av janjati-begrepet.

Definisjonen er likevel fortsatt ikke helt lik. NEFIN, som ifølge navnet sitt kaller seg en føderasjon av innfødte nasjonaliteter (altså urfolk), tar likevel med både ikke-urfolk (innvandrere) i sin janjati-definisjon, og bruker eksklusjon fra det religiøse kastesystemet i hinduismen som en del av definisjonen.

Janjati-aktivismeRediger

Separatisme et lite levedyktig alternativRediger

Sjøl de største nasjonale minoritetene i Nepal er i minste laget til å danne sjølstendige stater. De bor ofte blanda med hverandre og svært spredt, i fattige, uutvikla og veiløse områder, der å skille ut et område for en ny stat hverken er enkelt eller særlig innbydende.

Med unntak av det østlige Tarai og kirat-områdene i de østlige åsene, har derfor minoritetsbevegelser som har gått inn for nasjonal uavhengighet ikke vært vanlige i Nepal.

Janjati-bevegelser etter 1990Rediger

For mylderet av små nasjonaliteter og undertrykte kaster er ikke full nasjonal uavhengighet engang en teoretisk løsning. Skal de kjempe mot diskriminering og for politisk makt, må de gå sammen med andre grupper i samme situasjon innafor Nepal.

Derfor førte bølgen av nasjonal oppvåkning rundt 1990 også til protestbevegelser som forsøkte å samle flest mulig ulike janjati-grupper bak felles krav. Det blei også forsøkt å danne felles janjati-partier, som ikke klarte å komme inn i parlamentet.

Nederlaga for de viktigste janjati-kravene etter 1990, som bl.a. gjaldt utdanning på eget språk, en sekulær stat og slutt på kastesystemet, var en bitter erfaring som har prega janjati-bevegelsen seinere.

Maoistene mobiliserer janjatiRediger

Nepals Kommunistiske Parti (maoistisk) kan takke mye av sin framgang for at det fra første øyeblikk tok opp janjati-krav. Opprøret som NKP(M) starta i februar 1996, begynte i typiske janjati-områder (partiets sterkeste feste var blant magar-folket) og mesteparten av soldatene som maoistene rekrutterte, hadde janjati-bakgrunn. Partiet bygde også opp egne organisasjoner for alle de største janjati-gruppene.

I 2004 gjennomførte NKP(M) ei nyoppdeling av de delene av Nepal opprørerne beherska i 9 sjølstyrte republikker med egne parlamenter og regjeringer. Sju av dem bygde på nasjonalitet, og seks på de største janjati-gruppene magar, gurung, tamang, kirat, tharu og newar. (Den siste var en republikk for madhesi). (I tillegg kom to regionale republikker lengst i vest, der hovedbefolkninga er nepali-talende hinduer.)

(Kart over NKP(M)s forslag til sjølstyrte etniske og regionale stater.)

Dette var ei kraftig utfordring til den nepalske statstradisjonen, som bygger på at ei sterk sentralmakt i Katmandu som er hinduisk og bruker nepali har alt å si, mens fjerne distrikter og nasjonale og religiøse minoriteter er uten makt.

I demokratiopprøret Jana Andolan 2006 spilte janjati-folk ei større rolle enn i noen tidligere stor politisk bevegelse i Nepals historie. Etter at opprøret hadde seira, viste det seg at denne sterke mobiliseringa fortsatte.

Janjati-opprør i 2007Rediger

I november 2006 undertekna NKP(M) og regjeringa en fredsavtale. I sluttforhandlingene om den ga NKP(M) etter sterk motstand fra statsminister G. P. Koirala opp kravet om at NKP straks skulle reorganiseres ut fra prinsippet om ei føderal oppdeling og lokalt nasjonalt sjølstyre. (Partileder Prachanda sa at å få gjennom dette skulle bli ei hovedprioritering for partiet i det kommende året.)

Da lokalt nasjonalt sjølstyre heller ikke kom med i den nye overgangsgrunnlova som blei vedtatt 15. januar 2007, førte det til opprør fra nasjonale minoriteter som retta seg mot både regjeringspartiene og maoistpartiet.

I Tarai var det alt grupper som hadde splitta seg fra maoistene i 2004 som organiserte demonstrasjoner. Nå spredde demonstrasjoner for en føderal republikk bygd på nasjonale minoriteter og gjennomføring av det neste valget ut fra nasjonale valgkretser seg til hele landet.

Den breie, tradisjonelt moderate sammenslutninga av janjati-grupper NEFIN organiserte en landsomfattende bandh som kulminerte 28. februar. Det dukka også opp mange nye janjati-organisasjoner som ikke var kjent fra før. Også nokså små janjati-folk som aldri hadde vært i politisk bevegelse før aksjonerte.

Krise for statssystemet og partieneRediger

Aksjonene blei et stort problem for regjeringspartiene, der sterke grupper forsøkte å forsvare den parbatiya-dominerte sentralstaten.

Men for NKP(M) var dette også vanskelig. Maoistene hadde føderal reorganisering av Nepal på programmet, men hevda at de kortsiktig hadde gitt opp dette kravet for å gjennomføre det etter det planlagte valget sommeren 2007. Nå demonstrerte folk fra grupper der de hadde sin hovedstøtte for å få føderasjon med en gang, før valget, noen av dem med paroler som likestilte regjeringspartiene og NKP(M).

Mange kommentatorer trakk den konklusjonen at ei reorganisering av staten var blitt ei sak som ikke kunne utsettes lenger. Krava fra janjati-bevegelsen og demonstrantene i Tarai måtte tilfredsstilles. Uten det kunne ikke Nepal skape et stabilt demokrati og økonomisk og sosial framgang.

Ettersom ei sterk felles vilje til ei slik reorganisering mangla blant regjeringspartiene, var det også frykt for at krisa kunne bli langvarig.

Eksterne lenkerRediger