Sherpaer

Sherpaer
	Områder med stor befolkning
	Himalaya
	Sherpaer på Commons

Sherpaer er en folkegruppe som bor i fjellområdene øst i Himalaya, i Nepal, India og Tibet. Ordet betyr «østlending» («person eller folk som kommer østfra»). Betegnelsen «sherpa» blir ofte upresist brukt som synonym til «fjellfører» og «guide» etter klatreekspedisjonene og -turismen i Himalaya der sherpaer siden 1900-tallet har vært veivisere og bærere.

I Nepal regnes sherpa-folket til himal, som er en fellesbetegnelse for nært beslektede grupper med tibetansk språk og kultur som bor i Himalaya. I Kina er de kjent under navnet Xiaerba. De regnes av den kinesiske regjeringen som tibetanske.^{[trenger referanse]}

Antall i Nepal og India

Ifølge folketellingen i 2001 var det om lag 130 000 sherpaer i Nepal.^{[trenger referanse]}

Mange sherpaer hører hjemme i de østlige områdene av Nepal: Solu og Khumbu, som ligger sør og nord i Solukhumbu, og Pharak, som regnes som et grenseområde mellom dem. Pangboche, som ligger i Khumbu, er den eldste sherpalandsbyen i Nepal. Den er antatt å være 300 år gammel.^{[trenger referanse]}

Noen bor også lenger vest, i Rolwalingdalen og Helambuområdet nord for Katmandu. De har også emigrert til hovedstaden og andre deler av landet.

De er spesielt konsentrert i distriktene Solukhumbu, Dolkha, Sindhulpalchok, Rasuwa, og i den østlige delen av Taplejung.

Nettstedet Ethnologue regner i tillegg med at det bor over 20 000 sherpaer i India, særlig i Darjeeling-distriktet i Vest-Bengal i byene Darjeeling og Kalimpong, og i staten Sikkim.^{[trenger referanse]}

Historie, språk, kultur

Sherpaene har vandret inn i historisk tid fra Tibet, og har skrevet ned beretninger om migrasjonen sin.

Språket deres, sherpa (internasjonal språkkode xsr), tilhører den sino-tibetanske språkgruppen og klassifiseres som et sørlig tibetansk språk. Det skrives både med det tibetanske skriftssystemet og med devanagari, som også brukes i blant annet nepali og hindi.

De fleste nepalske sherpaer er tospråklige og kan også snakke nepali. Mange som jobber i turistindustrien snakker også vestlige og asiatiske språk, som er vanlige blant turistene.

Fjelldistriktene der sherpaene tradisjonelt har bodd, er fattige og karrige. De levde vanligvis av handel og jordbruk.

Sherpaenes religion er tibetansk buddhisme. Lamaene behersker ofte skriftlig standard tibetansk.

Den etniske gruppen Jirel er etnisk i slekt med sherpaene.

Tradisjonelt har mannlige sherpaer blitt oppkalt etter dagen de er født.

**Ukedagene på Sherpa**
Norsk	Sherpa
Mandag	Dawa
Tirsdag	Mingma
Onsdag	Lhakpa
Torsdag	Phurbu
Fredag	Pasang
Lørdag	Pemba
Søndag	Nima

Fjellsport

Sherpaene var viktige for tidlige ekspedisjoner i Himalaya, der de hadde oppgaver som bærere og guider. I dag blir ordet sherpa brukt synonymt med alle fjellførere i Himalayaområdet. Sherpaene i Nepal liker ikke å bli assosiert med vanlige bærere, siden de ofte fungerer som kjentmenn, får bedre betalt og er mer respektert i det nepalske samfunnet.^{[trenger referanse]}

Sherpaene er kjent i klatrerkretser for sin ekspertise, utholdenhet og erfaring. Ettersom sherpaene holder til høyt til fjells, har de i likhet med andre fjellfolk flere røde blodlegemer og større hjerte enn folk fra lavlandet. Dette gjør at de kan oppta mer oksygen, hvilket øker yteevnen i høyden.

Den mest kjente sherpaen er Tenzing Norgay fra Darjeeling i India. Han var i 1953, sammen med Edmund Hillary, den første til å bestige Mount Everest, verdens høyeste fjell.

Se også

Nepals befolkning

Eksterne lenker

Sherpa (Fra den nepalske minoritetsorganisasjonen NEFIN.) (en)
History of the Sherpas (På engelsk. Kronologi over sherpaenes historie. Fra Sherwa mi : Website on the Sherpas of Nepal.) (en)