Tharu er navnet på en nasjonalitet som bor på slettelandet i Tarai i Nepal. De er utbredt i hele Tarai, men med en noe større konsentrasjon i midtre og østlige Tarai. En mindre gruppe bor også på den andre siden av grensen, i India.

En Tharu i Tarai i Nepal.

Andel av Nepals befolkning, antall rediger

Tharu er offisielt anerkjent som en nasjonal minoritet i Nepal, anslått til å utgjøre 6,6% av befolkningen. Ut fra dette skal gruppen være på mellom 1,5 og 2 millioner. (Folketellingen i 2001 kom til at antallet var 1 533 879.)

Totalt utgjør urbefolkninger i Tarai nærmere 10%, oppimot 3 millioner.

Geografisk utbredelse rediger

Bardiya i midtvestre Tarai er et distrikt der tharuer er største gruppe. Dang (der mange bor i indre Tarai), Banke, Kailali og Kanchanpur er andre distrikter i vestre Tarai med stor tharu-befolkning. Surkhet har tharu-befolkning i indre Tarai.

I Sentralregionen har alle grensedistrikter mot India fra Chitwan (også mange i indre Tarai) i vest til Dhanusa tharu-bosetninger. Tharuer fins også i distriktene innafor Makwanpur og Sindhuli.

I Østregionen finnes større tharu-andeler i distriktene Siraha, Saptari, Sunsari, Dhankuta, Morang, og indre Tarai-distriktet Udayapur.

Immunitet mot malaria rediger

Historisk var tharuene den største og viktigste urbefolkningen i Tarai. Dette grenseområdet var lenge en naturlig barriere mellom India og Nepal, fordi det var dekket av jungler med ville dyr og infisert av en spesielt smittsom og dødelig form for malaria, som urbefolkningen var immun mot. Dette beskyttet også tharuene mot innflytting, både fra de tett befolkede nord-indiske slettene og fra de høyereliggende områdene i Nepal.

Tharuenes tradisjonelle livsområde var inne i de store skogene som dominerte Tarai, og i utkanten av dem mot de flate elveslettene på sørsiden av skogsområdene. Før den store innflyttingen begynte, eide tharu-folk mesteparten av jordbrukslandet i Tarai.

Kultur og religion rediger

Tharu-folket snakker flere nærbeslektede indoeuropeiske språk eller dialekter. Språkforskere mener at folket tidligere har snakket et språk som kom før tibeto-burmesiske språk til området. Dette er et av flere indisier på at tharuene har meget gamle røtter i området.

I dag likner det offisielle språket deres, tharu, mye på maithili, et indo-iransk språk som ligger nær hindi.

Kulturelt og økonomisk er tharu-ene nært knyttet til alderdommelig jordbruk og håndverk i Tarai, til naturen og jungelen. Fra en moderne synsvinkel er tharu-befolkninga svært lite utviklet. En egen tharu-identitet ser også ut til å ha oppstått mellom beslektede grupper først i ny tid, i sammenheng med ytre press fra storsamfunnene i Nepal og India.

De har innslag av tradisjonell religion, buddhisme og hinduisme, uten å dyrke verken den nepalske formen for hinduisme eller den indiske formen som er typisk for de store indisk-kulturelle folkegruppene i Tarai. Kastevesen var tradisjonelt ikke utbredt før i ny tid, under innflytelse av hinduismen.

Ofre for kolonisering rediger

Malariamedisin gjorde rundt 1950 at det ble mulig for grupper utafra å flytte til Tarai.

Dette førte til kraftig immigrasjon, både fra de høyere områdene i Nepal, der det er jordmangel, og fra de folkerike naboområdene i India. Immigrasjonen førte både til felling av jungel og utvidelse av jordbruksområdene, og til en gryende industrialisering med bygging av byer.

For urbefolkningene betydde det at de ble drevet ut av områder som tradisjonelt var deres.

Livegenskap – kamaiya-systemet rediger

I en del tradisjonelle tharu-områder har det utviklet seg store jordgods, eid av ikke-tharuer. Tharu-befolkninga som har mistet jorden sin ble leilendinger – kontraktarbeidere som levde i en slaveliknende tilværelse.

I Nepal kalles denne formen for livegne kamaiya, og spesielt kasteløse (dalit) og tharu-folk er blitt kamaiya på storgods i Vest-Nepal.

Kamaiya-systemet ble offisielt forbudt 17. juli 2000. Alle kamaiya-livegne ble offisielt befridd, gjelden deres opphevet, og de ble lovet land. Men i praksis fikk de ikke noe å leve av, og for mange fortsatte systemet i virkeligheten som før.

Kamaiyaer, de fleste av dem tharu-folk, førte etter dette en kamp for å få løftene innfridd, og spesielt for å få tilbake land.

I januar 2007 utpekte NKP (M) nestlederen for de befridde kamaiyaenes samfunn, Moti Devi Chaudhari fra Kailali distrikt, til medlem av Nepals overgangsparlament 2007. Hun er ikke medlem av NKP (M) og står ikke under partiets disiplin i parlamentet. Chaudhari er den første Kailali og den første kvinnelige tharu som har vært parlamentsrepresentant i Nepal.

Tharu-folket og madhesiene i det østlige Tharai rediger

Tharu-folket står i et motsetningsforhold til den mye større indisk-nepalske befolkningen i det østlige Tarai. Denne befolkningsgruppen er også diskriminert innenfor den nepalske staten. Samtidig er den mye rikere, mer utviklet og mer moderne, og mange av undertrykkerne av de fattigste tharu-folkene kommer fra denne gruppen.

I vid forstand regnes både tharu-folket og andre urbefolkninger med til madhesi-folket i Tharai. I snever forstand regnes madhesi spesielt som indisk-kulturelle hinduer.

Da maoistpartiet NKP (Maobadi) begynte å utvikle en politikk for Tharai, gikk det inn for at det skulle dannes en selvstyrt republikk for Tharu-ene i det østlige og sentrale Tharai, Tharuwan.

Dette førte til splittelser blant NKP (M)s tilhengere i det østlige Tharai, der flere indo-madhesier gikk ut, blant annet fordi de var imot å dele Tharai i en østlig madhesi-republikk og en vestlig tharu-republikk. I begynnelsen av 2007 sto disse gruppene i ledelsen for et opprør mot regjeringen i det østlige Tharai.

I tharu-områdene i det vestlige Tarai fikk dette opprøret ikke støtte. Tharu-organisasjoner erklærte at de ikke følte seg som madhesier. Det uttrykte at de så de østlige madhesi-organisasjonenes motstand mot et eget Tharuwan som uttrykk for et ønske om å fortsette dominansen over tharu-folket.

Eksterne lenker rediger