James F. Byrnes

Wikimedia-pekerside

James Francis Byrnes (født 2. mai 1879 i Charleston i Sør-Carolina, død 9. april 1972 Columbia i Sør-Carolina) var en amerikansk statsmann og politiker fra delstaten Sør-Carolina. Byrnes var medlem i Representantenes hus i perioden 1911–1925, senator for samme delstat i perioden 1931–1941, dommer i USAs høyesterett i perioden 1941–1942, utenriksminister i perioden 1945–1947 under Harry S. Truman, og guvernør i Sør-Carolina i perioden 1951–1955.

James F. Byrnes
Født2. mai 1882[1][2]Rediger på Wikidata
Charleston[3]
Død9. apr. 1972[4][1][2]Rediger på Wikidata (89 år)
Columbia
BeskjeftigelsePolitiker, dommer, diplomat, advokat Rediger på Wikidata
Utdannet vedClemson University
EktefelleMaude Byrnes[5]
PartiDet demokratiske parti
Det republikanske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtTrinity Episcopal Cathedral Cemetery[6]
Dommer i USAs høyesterett
25. juni 1941–3. oktober 1942
ForgjengerJames Clark McReynolds
EtterfølgerWiley Blount Rutledge
USAs utenriksminister
3. juli 1945–21. januar 1947
ForgjengerEdward Stettinius jr.
EtterfølgerGeorge Marshall
Senator for Sør-Carolina
4. mars 1931–8. juli 1941
ForgjengerColeman Livingston Blease
EtterfølgerAlva M. Lumpkin
Guvernør i Sør-Carolina
16. januar 1951–18. januar 1955
ForgjengerStrom Thurmond
EtterfølgerGeorge Bell Timmerman, Jr.
Signatur
James F. Byrnesʼ signatur

Biografi

rediger

Under sin tid i representantenes hus hadde han et nært samarbeid med daværende president Woodrow Wilson. Han hadde senere også et nært samarbeid med president Franklin D. Roosevelt, som han også fikk et personlig vennskap til. Byrnes ble regnet som en av de mektigste innen amerikansk innenriks– og utenrikspolitikk på 1940-tallet. Etter at han hadde forlatt høyesterettsdomstolen i 1942 ledet han Roosevelts Office of Economic Stabilization. I 1943 ble han også leder for War Mobilization Board.

I 1944 var Byrnes nær å bli utnevnt til USAs visepresident, men møtte motstand fra fagforeningene fordi han ble ansett å være for konservativ. Det talte også mot hans fordel at han hadde konvertert fra katolisismen til protestantismen, og at han var imot raseintegrering, noe som gjorde at han ble dårlig likt av den svarte befolkningen. Det kunne virke som om Roosevelt lot, eller oppfordret, lederne i Det demokratiske partiet i å spre ryktet om at Byrnes skulle møte motstand fra svarte og katolikker ettersom presidenten ikke ville ha han.[7] I stedet ble Harry S. Truman valgt til å bli Roosevelts visepresident. Byrnes fulgte likevel Roosevelt til Jaltakonferansen tidlig i 1945.

Etter at Truman ble utnevnt til ny president utnevnte han Byrnes til utenriksminister den 3. juli 1945. Truman hadde forståelse for at Byrnes var skuffet over at han selv hadde vært så nære presidentposten, og Truman ga uttrykk for at det var grunnen til at han gav Byrnes kabinettposten som utenriksminister.[8] Andre grunner til at Byrnes ble utnevnt kan ha vært hans fremtredende plass i innenrikspolitikken under flere år, samt at han hadde deltatt under Jaltakonferansen. Byrnes deltok for øvrig også ved Potsdamkonferansen, og spilte en viktig rolle i avgjørelsen om å ta i bruk atombomber mot Japan mot slutten av andre verdenskrig.

Hans relasjoner til Truman var dårlige i begynnelsen av sin periode, ettersom Byrnes ønsket å styre utenrikspolitikken på egen hånd uten å informere eller rapportere til presidenten. Truman ga ham en reprimande etter Byrnes deltakelse i utenriksministerkonferansen i Moskva i slutten av 1945, og etter dette fungerte forholdet tilsynelatende godt.[9] I 1946 ble Byrnes utnevnt til «årets person» av magasinet Time. I januar 1947 sa han fra seg sin stilling som utenriksminister som følge av spenninger innad i Trumanadministrasjonen. Etter dette var han guvernør i hjemstaten Sør-Carolina i perioden 1951 til 1955, hvor han i kraft av sin stilling kritiserte høyesterettens avgjørelse i Brown mot skolestyret. På 1960-tallet byttet han for øvrig fra Det demokratiske partiet til Det republikanske partiet.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Byrnes, James Francis (02 May 1882–09 April 1972), U.S. senator and secretary of state, oppført som James Francis Byrnes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6j67g26, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118675117, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The State (avis), www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Ferrell, Harry S. Truman: a Life, side 165; A Little Touch of Harry Arkivert 14. desember 2008 hos Wayback Machine., TIME Magazine.
  8. ^ Ferrell, side 236.
  9. ^ Ferrell, side 236-239.

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger