Jacques-Arsène d’Arsonval
Jacques-Arsène d'Arsonval (født 8. juni 1851 i Château de la Borie i La Porcherie i departementet Haute-Vienne i Frankrike, død 31. desember 1940 samme sted) var en fransk lege og fysiker. Han var oppfinneren av galvanometeret og amperemeter basert på termoelement. D'Arsonval var en viktig bidragsyter til utviklingen av elektrofysiologi, studiet av effektene av elektrisitet på levende organismer på 1800-tallet.
| Jacques-Arsène d'Arsonval | |||
|---|---|---|---|
 Jacques-Arsène d'Arsonval | |||
| Født | 8. juni 1851 La Porcherie | ||
| Død | 31. desember 1940 (89 år) La Porcherie (Haute-Vienne) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, lege, professor, biofysiker, fysiolog  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Faculté de médecine de Paris Collège Sainte-Barbe | ||
| Nasjonalitet | Fransk | ||
| Medlem av | Det franske vitenskapsakademiet (1894–) Académie nationale de médecine (1888–) | ||
| Utmerkelser | Æreslegionen | ||
| Arbeidssted | Collège de France | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Forskning | Fysiologi, | ||
| Utdannelse | Medisin | ||
| Kjent for | Galvanometer Elektrofysologi | ||
| Påvirket | Georges Claude | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Jacques Arsène d'Arsonval ble født på familiens slott. Faren var Pierre Catherine d'Arsonval (1805–1883), og han var lege. Moren var Marie-Louise Betzi de Beaune (1810–1870).
Jacques-Arsène d'Arsonval studerte ved lycéer i Limoges og Paris. Han fikk sin medisinske embetseksamen i 1877. Det er ikke kjent om han praktiserte som lege, men fra 1873 til 1878 var han assistent (preparator) til Claude Bernard, en av grunnleggerne av eksperimentell fysiologi. Etter Bernards død hjalp han Charles-Edouard Brown-Sequard (1817–1894) med sine forelesninger. Da senere Brown-Sequard døde i 1894, tok D'Arsonval over hans professorat ved Collège de France.
Forskning rediger
D'Arsonval ble påvirket av Bernard til å vie sitt liv til forskning. I 1892 ble han direktør for det nye laboratoriet for biofysikk ved Collège de France, en stilling han hadde helt til 1910. Hans viktigste bidrag var innenfor elektrofysiologi. Fra 1889 startet han forskning på de fysiologiske virkningene av vekselstrøm på kroppen. Han oppdaget at strømmer med frekvens større enn 5000 Hz ikke føre til muskelsammentrekninger og effekter av nervestimulering ved elektrisk støt. I stedet så det ut til at slike høyfrekvente strømmer hadde gunstige effekter. Han ble en pioner innenfor den terapeutiske anvendelse av høyfrekvent strøm på kroppen, med dette etablerte han elektroterapien.
Han utviklet en resonanskrets basert på en gnistinduktor for å generere strøm med frekvenser på 0,5-2 MHz kalt «D'Arsonval-strømmer» til bruk i terapi. Dette ble kjent som «D'Arsonvalisering». Oppfinnelsen ble senere brukt innenfor diatermi.
D'Arsonval er også oppfinneren av galvanometeret, et elektromekanisk instrument med dreiespole som fremdeles er i stor bruk innenfor elektroteknikken.
I 1881 foreslo d'Arsonval å utnytte havvarmekraft. Hans student Georges Claude bygde det første havvarmekraftanlegg på Cuba i 1930.
Han ble tildelt Prix Montyon i 1882. Senere ble han utnevnt til medlem av Æreslegionen i 1884, med storkors i 1931.[1]
Bibliografi rediger
- Arsonval, Arsène d' : Notice sur les titres et travaux scientifiques, imp. La lumière électrique (Paris), 1888, Texte intégral .
- Arsonval, Arsène d' : Exposé des titres et travaux scientifiques, imp. de la Cour d'Appel (Paris), 1894, Texte intégral .
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Lance Day, Ian McNeil, Biographical Dictionary of the History of Technology Routledge, 2003 ISBN 0-203-02829-5 pp. 45–46
Litteratur rediger
- Culotta, Charles A. (1970). «Arsonval, Arsène D'». Dictionary of Scientific Biography. 1. New York: Charles Scribner's Sons. s. 302–305. ISBN 0-684-10114-9.
- Laquerrière, A. : «Le professeur d’Arsonval», in: Journal de radiologie, Tome 24, n° 3-4, Mars-Avril 1941.
- Jean-Gaël Barbara: «Histoire des neurosciences. Les élèves de Claude Bernard», in : La Lettre des Neurosciences, 42, p. 8-11, Texte en ligne .
- Jean-Gaël Barbara, Pierre Corvol: Les élèves de Claude Bernard. Les nouvelles disciplines physiologiques en France au tournant du XXe siècle, Hermann (Paris), 2012.
- Dr Louis Chauvois: D'Arsonval : une vie, une époque, 1851-1940, Plon (Paris), 1941, 1 vol. 152 p. [8] p. de pl. h. t. : ill., portr., fac-sim. ;
- Wladislas Kopaczewski: D'Arsonval et la biophysique, impr. Maroc matin (Rabat), 1947, 1 vol. (62 p.) : ill., portr. ;
- Pierre Vayre:Jacques Arsène d'Arsonval : un médecin limousin à Paris : la biophysique au secours des hommes, Ed. Glyphe(Paris), 2006, 1 vol. (209 p.) : ill., couv. ill. en coul. ; ISBN 2-911119-81-9
- Lefebvre Thierry, Raynal Cécile. Souvenir ou affabulation ? Une anecdote racontée par d'Arsonval à Claude Bernard [Question LXXXIX, Pharmacie et littérature]. I: Revue d'histoire de la pharmacie, 88e année, N. 325, 2000. p. 167–168. Texte intégral
- Pierre Brunet. Dr W. Kopaczewski: «Cl. Bernard et la physiologie; Pasteur et la bactériologie ; D'Arsonval et la biophysique», i: Revue d'histoire des sciences et de leurs applications, 1948, vol. 1, n° 3, p. 275–278.
- George J. Burch and Leonard E. Hill : «On D'Arsonval's Physical Theory of the Negative Variation», in :J Physiol. 1894 May 29; 16(5-6): 319–324.1. Texte disponible en ligne .
- Justesen, D. R. and Guy, A. W. (1985): «Arsène jacques d'Arsonval: A brief history.», in : Bioelectromagnetics, 6: 111–114. doi: 10.1002/bem.2250060203
- Bernard Guillien : «Histoire des sciences. 1906-2006 : le centenaire de la “lyophilisation” », in: Reflets phys. n°2 (2006) p. 18 DOI: 10.1051/refdp/2006011 Texte intégral.