Ivar Hauge
Ivar Heiberg Hauge var oppsitter på Levajok Fjellstue, major, etterretningsoffiser, gullgraver og ofte kalt Tanabreddens Ernest Hemingway.
| Ivar Hauge | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. september 1916 Kirkenes | ||
| Død | 6. mars 2006 (89 år) Levajok | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell  | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kompani Linge | ||
| Utmerkelser |  Den finske frihetsmedaljen[1]
to medaljer for oppdrag bak fiendens linjer[2] | ||
| Troskap | Norge | ||
| Tjenestetid | 1935–1951 | ||
| Enhet |  Hæren | ||
| Deltok i | Slaget om Salla Angrepet på Norge i 1940 | ||
Han kom til Varanger bataljon fra 6. divisjons skole i Harstad som nybakt sersjant i 1936. Han deltok på bataljonens øvelser i årene 1937, 1938 og 1939. Da Varangerbataljon ble mobilisert i oktober 1939, ble kompaniene forlagt på Nyborgmoen. Han tjenestegjorde da som fenrik og troppsjef i et av kompaniene. Etter at Sovjet angrep Finland 30. november 1939, ble en del av bataljonen flyttet til Sør-Varanger. Hans kompani fikk marsjordre til Svanvik i Pasvikdalen. Her ble de vitne til kamphandlinger mellom finske og sovjetiske styrker i Salmijärvitraktene.[3] Varanger bataljon ble dimittert ved juletider.
Vinterkrigen
redigerIvar Hauge reiste nå til Finland og ble innrullert i en svensk frivillig avdeling som nestkommanderende i tropp. Han kjempet på Salla-fronten og var i harde kamper med sovjetiske styrker. Han var med på mange patruljeoppdrag bak fiendens linjer og utmerket seg som en dyktig offiser. Feltmarskalk Mannerheim takket personlig fenrik Ivar Hauge for hans innsats da han ble dekorert med Den finske frihetsmedaljen.[1]
Norge 1940
redigerI midten av mars, etter krigstjenesten i Finland dro han tilbake til Varanger bataljon. Han meldte seg for sjefen som degraderte han til menig, men fikk senere tilbake sin offisersgrad.[4] Demobilisering 10. juni. Tok motorsykkel fra Varangerbataljon og kjørte til Helsingfors hvor han møtte kronprinsesse Märtha. Returnerte til Finnmark etter ordre fra forsvarsattaché major Wilhelm von Tangen Hansteen.[5][6] Han ble nå arrestert og bestakk en tysk flyger slik at han kom til Oslo. Leverte tysk angrepsplan mot Sverige til den svenske ambassaden.[7] Kontaktet Max Manus som han ble kjent med under vinterkrigen.
Reisen til England
redigerReiste først til Stockholm deretter til Moskva og med den den transsibirske jernbanen til Vladivostok. Måtte reise tilbake til Ukraina og Odessa, til Grekenland over til Istanbul, videre til Iran og Irak deretter måtte han reise tilbake til Istanbul før han kom til Port Said og Kuwait. Han kom til India og ble politisjef i Bombay. Deretter til Mombasa, Durban, Trinidad og Canada. I Halifax ble han med en konvoi til England. Reisen tok et år.
1941-1945
redigerDa han kom til London ble han avhørt av engelske myndigheter, ble overført til kompani Linge. Her øvde han på å sprenge ei jernbanebru, Nordalsbrua, på Ofotbanen. Winston Churchill ønsket å stoppe malmtransporten fra Kiruna til Narvik. Da de var underveis for å løse oppdraget ble flyet tilbakekalt. Tyskerne hadde forsterket vaktholdet fra 28 mann til en bataljon. Etter en tid i Kompani Linge ble han overført til fallskjermkompaniet, Brigaden i Skottland. Han tjenestegjorde også i Candiske commandos og US Airborne Division[8][9]
Etter krigen
redigerHauge hjalp norsk etterretningstjeneste fra 1947 å bygge opp store lagre av våpen og sprengstoff i finsk Lappland. Dette skulle brukes dersom Sovjetunionen invaderte Finland. Norge fryktet at de finske veiene skulle bli brukt av sovjetiske tropper, og flere broer ble derfor underminert. Utstyret til de finske depotene ble tatt fra stay behind-lagrene på norsk side.[10][11]
Se også
rediger
Referanser
rediger- ^ a b Varanger bataljons historie, s. 136
- ^ a b c Varanger bataljons historie, s. 137
- ^ Varanger bataljons historie, s. 126-127
- ^ Varanger bataljons historie, s. 185
- ^ Varanger bataljons historie, s. 186-187
- ^ Varanger bataljons historie, s. 204
- ^ Varanger bataljons historie, s. 204-205
- ^ Det er slik avdelingene er angitt i kilden. Engelsk wikipedia (en:Commando#Canada) beskriver denne kommando styrken som 1st Special Service Force med kallenavn Djevelens brigade (en:Devil's Brigade). 1st Special Service Force ble en erstatningsavdeling og sendte soldater til 101. luftbårne divisjon eller den 81. luftbårne divisjon.
- ^ Varanger bataljons historie, s. 206
- ^ maktens ansikt, s. 109
- ^ Ivar Hauge bekreftet at han var med på dette i TV-programmet Antenne Ti den 14. mai 1991
Kilder
rediger- Andersen, Trygve (1997). Varanger bataljons historie 1898-1995 (på norsk). Alta: Finnmark regiment. ISBN 82-994523-0-9.
- Alf Ole Ask og Bjørn Westlie (1991). Maktens ansikt. Et portrett av Jens Chr. hauge (på norsk). Oslo: Tiden Norsk forlag. ISBN 82-10-03453-7.
- Ole Magnus Rapp (6. august 2001). «- Her blir min siste hvileplass». Aftenposten (på norsk): 17.
- Filmskaper Benedicte Orvung (februar 2010). «Strengt hemmelig» (på norsk). Arkivert fra originalen 26. oktober 2010. Besøkt 18. oktober 2010.