Italo Gariboldi
Italo Gariboldi (1879–1970) var en høytstående offiser i den italienske hær før og under andre verdenskrig.
| Italo Gariboldi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. apr. 1879[1] Lodi (Kongedømmet Italia) | ||
| Død | 9. feb. 1970 (90 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Military Academy of Modena | ||
| Parti | Partito Nazionale Fascista | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1970) Kongedømmet Italia (1879–1946) | ||
| Gravlagt | hovedkirkegården i Lodi | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Jernkorsets ridderkors (1943)
Grande ufficiale dell'Ordine coloniale della Stella d'Italia Sølvmedalje for militær tapperhet (1937) Storkorsridder av Italias kroneorden (1940) Ridder av Savoias militærorden (1918) Offiser av Savoias militærorden (1919) Kommandør av Savoias militærorden (1936) | ||
Militær karriere rediger
Fra slutten av første verdenskrig og gjennom mellomkrigstiden steg Gariboldi i gradene og bekledte forskjellige poster i staber, regimenter og brigader.
Abessinia rediger
I 1935 hadde Gariboldi kommandoen over 30. infanteridivisjon «Sabauda» på nordfronten under Den annen italiensk-abessinske krig. Hans divisjon var en del av I Korps, med base i Eritrea. Etter at Italia hadde beseiret Abessinia (Etiopia) i 1936 ble Eritrea, Etiopia og Italiensk Somaliland samlet i kolonien Italiensk Østafrika.
Nord-Afrika rediger
Fra 1939 til 1941 hadde Gariboldi kommandoen over en hær i marskalk Italo Balbos nordafrikanske overkommando. Da Italia erklærte krig, hadde Gariboldi kommandoen over den italienske 5. arme, som lå på grensen til det franske Tunisia. Han endte med å ha kommandoen over begge armeene stasjonert i Libya.[trenger referanse] Etter at slaget om Frankrike var avsluttet, ble 5. arme til en forsyningskilde av menn, reservedeler og forsyninger til den 10. arme, som lå ved grensen mot Egypt.
I desember 1940, da den britiske hær innledet operasjon Compass, hadde Gariboldi midlertidig kommandoen over 10. arme, fordi general Mario Berti var på sykepermisjon. Han endte med å få kommandoen over 10. arme, idet den var blitt så godt som utslettet i samme operasjon. Den 25. mars 1941 ble Gariboldi forfremmet til generalguvernør av Libya, hvor han erstattet marskalk Rodolfo Graziani. Den 19. juli ble Gariboldi selv avskjediget på grunn av hans påståtte manglende samarbeide med den tyske feltherren i Afrika, Erwin Rommel.[trenger referanse] General Ettore Bastico overtok hans plass.
Sovjetunionen rediger
Fra 1942 til 1943 hadde Gariboldi kommandoen over den italienske hær i Sovjetunionen (Armata Italiana in Russia, eller ARMIR, eller 8. Arme). Han hadde kommandoen over den italienske hær i Sovjetunionen da hæren ble nedkjempet under slaget om Stalingrad. Hans innsats ble belønnet med Jernkorsets ridderkors.
Italia rediger
I 1943 var Gariboldi i Italia da kong Viktor Emmanuel III og marskalk Pietro Badoglio avsatte Benito Mussolini og derpå underskrev våpenstillstanden med de allierte. Som mange medlemmer av det italienske militær ble Gariboldi så raskt tatt til fange av tyskerne. I 1944 ble han dømt til døden for forræderi.[trenger referanse] Men senere i 1944 ble Gariboldi befridd fra fengselet av de allierte.[trenger referanse]
Militære poster rediger
- Stabssjef for 77. divisjon – 1919
- Sjef for 26. regiment – 1926
- Sjef for 5. brigade – 1931
- Sjef for 30. infanteridivisjon «Sabauda» i Etiopia – 1935 til 1936
- Sjef for 5. arme i Tripolitania – 1939 til 1941
- Sjef for 10. arme i Kyrenaika – 1941
- Generalguvernør over Libya – 1941
- Sjef for 8. arme i Sovjetunionen – 1942 til 1943
Personlig rediger
Gariboldi døde i en alder av 90 i Roma. Hans sønn Mario Gariboldi, fikk en militær karriere likesom sin far.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Fellgiebel, Walther-Peer. Die Träger des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939-1945. Friedburg, Germany: Podzun-Pallas, 2000. ISBN 3-7909-0284-5.
Eksterne lenker rediger
- (en) Italo Gariboldi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kort biografi (på italiensk)