Ettore Bastico

Ettore Bastico (født 9. april 1876 i Bologna, død 2. desember 1972 i Roma) var en italiensk offiser som hadde høye posisjoner både i den italiensk-abessinske krig, den spanske borgerkrig og andre verdenskrig.

Ettore Bastico
Bastico1942.jpg
Født9. apr. 1876[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bologna[1][2]Rediger på Wikidata
Død2. des. 1972[1][2][3]Rediger på Wikidata (96 år)
Roma[1][2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Militærhistoriker, offiser, politikerRediger på Wikidata
Embete Senator of the Kingdom of Italy, generalguvernør i Italiensk Libya (19411943), øverstkommanderende (19371937)Rediger på Wikidata
Parti Partito Nazionale FascistaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Italia (19461972), Kongedømmet Italia (18761946)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Det tyske kors i gull, storkors av Republikken Italias fortjenstorden, Order of Vittorio VenetoRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Bastico begynte ved militærakademiet i Modena i 1894 og gikk deretter inn i Esercito Italiano. Han første posisjon var ved 3. regimant av Bersaglieri. Under første verdenskrig tjenestegjorde han ved generalstaben som oberst.

I 1928 ble han utnevnt til general av Benito Mussolini. Hans prestasjoner i den rolle han da ble gitt av Mussolini er blitt kritisk vurdert av Giulio Douhet i Recapitulation. Douhet kritiserer grundig de seks «grunnleggende teorier» forfektet av Bastico.[4]

I 1935 ledet han en av divisjonene under den italiensk-abessinske krig, og var deretter sjef for et korps i Etiopia fram til 1937.

Deretter ble han sendt til den spanske borgerkrigen for å overta kommandoen over de italienske styrkene i Corpo Truppe Volontarie etter Mario Roatta. Her var han særlig sentral under erobringen av Santander under kampene i Nord-Spania. Sent på året i 1937 ble han erstattet av Mario Berti.

I 1939 ble han utnevnt til senator og overtok kommandoen over de italienske reservestyrkene i Po-området. Da andre verdenskrig brøt ut, var han generalguvernør for Dodekanesene som den gang var italiensk territorium.

Bastico deltok i de italienske styrkene under felttoget i Nord-Afrika, under kampene i Jugoslavia og Hellas.

Mussolini utnevnte ham til guvernør i Libya og fra 12. juli 1941 til øverstkommanderende for aksemaktene i Nord-Afrika. Selv om den tyske generalen Erwin Rommel formelt sett var hans underordnet, opptrådte Rommel helt uavhengig av Bastico. Bastico ble utnevnt til feltmarskalk i august 1942. Da aksemaktene ble slått i Afrika i 1943, evakuerte han tilbake til Italia og deltok ikke mer i krigen.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani ettore-bastico, besøkt 31. mai 2021
  2. ^ a b c d TracesOfWar, TracesOfWar person ID 1703, besøkt 31. mai 2021
  3. ^ a b pantheon.world
  4. ^ Douhet, Giulio; The Command of the Air, book three (Recapitulation), pp. 263-269; Office of Air Force History, Washington, D.C.

LitteraturRediger

  • Patzwall, Klaus D.; Scherzer, Veit (2001). Das Deutsche Kreuz 1941 – 1945 Geschichte und Inhaber Band II (German). Norderstedt, Germany: Verlag Klaus D. Patzwall. ISBN 978-3-931533-45-8.