In dulci jubilo
In dulci jubilo er en tysk-latinsk julesalme fra 1300-tallet. I norsk oversettelse heter den Jeg synger julekvad, og har vært en av de mest brukte norske julesangene.
Tekst og oversettelse
redigerDet første verset av In dulci jubilo blir tradisjonelt tilskrevet dominikanermunken Henrik Suso (død 1366) mens de tre neste versene trolig er skrevet senere.
Hele sangen er først kjent i en utforming på tysk og latin, «In dulci jubilo nun singet und seid froh» og anses være skrevet eller nedtegnet av professoren Petrus Dresdensis i Praha. En slik blanding av språkene - her tysk og latin - gjør den til et såkalt makaronisk dikt. Slike dikt er kjente fra 900-tallet i folkediktningen, og kom med denne salmen også inn i kirkelig diktning.
I Hans Thomissøns Psalmebog fra 1569 ble den tyske teksten oversatt til dansk mens de latinske delene ble beholdt uoversatt. Man finner den også i den finsksvenske Piæ Cantiones. Etter reformasjonen ble ellers latinske salmer oversatt til morsmålet for kirkelig bruk, men noen slike makaroniske salmer ble stående delvis på latin en tid i salmebøkene som var i bruk i Danmark-Norge.
Teksten som i dag blir brukt på bokmål og nynorsk bygger på Martin Luthers tyske gjendiktning fra 1533. Magnus Brostrup Landstads gjendiktning til norsk ble første gang utgitt som nr. 30 i hans Jule-Salmer fra 1856 som Jeg synger frydekvad. I Landstads kirkesalmebog fra 1869 hadde den omtrent fått den form den har på bokmål i dag, slik den står i Norsk salmebok. Salmen ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1905 basert på Landstads gjendiktning.
Melodien
rediger
Den eldste kjente melodikilden er fra rundt 1420, og denne melodien er med små endringer enda i bruk. Fra middelalderen finnes det også andre melodier til salmen.
Den mest kjente melodisatsen stammer fra Johann Walter, og det finnes tallrike videre bearbeidinger, som koralforspillet til Johann Sebastian Bach og en kantate komponert av Dietrich Buxtehude. I 1976 hadde Mike Oldfield en populærversjon av melodien på LP-en Boxed.
Første verset i de eldste kildene
rediger
I Val. Babst Gesangbuch (1545)rediger
|
Hos Hans Thomissøn (1569)rediger
|
I Landstads Kirkesalmebog (1869)rediger
|
Bernt Støylens nynorske omsetjing (1905)rediger
|
Innspillinger (i utvalg)
rediger- Christian F. Saabye med orgel. Innspilt i Kristiania i september 1909. Utgitt på de akustiske 78-platene Zonophone X-72660 og Gramophone 582103.
- Alfred Helgeby med orgel. Innspilt i Kristiania 12. juni 1915. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 2-282919.
- Operasanger Erik Jansson med orgel. Innspilt i Kristiania i november 1919. Utgitt på den akustiske 78-platen Beka 78060.
- Dagny Constance Knutsen, Mezzo Sopran med orgel. Innspilt i Berlin i 1928. Utgitt på 78-platen Brunswick 7683.
- Gunnar Graarud med orkester. Innspilt i Wien 4. juli 1929. Utgitt på 78-platene His Master's Voice X 3245, HMV A.L. 2140, Victor V-15017 og Victor V-15048.
- Stryke-kvartett «Harmony». Innspilt i oktober 1932. Utgitt på 78-platen Parlophon[1] B 41160[2]
- Theodor Andersen med Walfred Andersens orkester. Innspilt i Oslo i november 1937. Utgitt på 78-platen Telefunken T-8118
- Sølvguttene Dir.: Torstein Grythe. Arr.: Per Steenberg. Innspilt i juni 1947. Utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 2928.
- Olav Werner med orkester. Innspilt 20. september 1952. Utgitt på 78-platen Odeon ND 7096, på singlen Odeon 45-ND 7096 og på EP-plasten Odeon GEON 5.
- Peder Alhaug med orkester Dir.: Egil Monn-Iversen. Utgitt på 78-platen Musica A 5068 i 1953 og på EP-platen RCA REP 340
- Olav Werner med Rolf Holger, orgel. innspilt 27. september 1961. Utgitt på EP-platen Odeon GEON 55 og på LP-platen Glade jul (Odeon MOCN 1001).
- Bygdelagskoret Dirigent: Torbjørn Dahl. Arr.: Per Steenberg. Innspilt 8. november 1965. Utgitt på EP-platen RCA REP 407.
- Valens Solistkor. Innspilt i Sandefjord kirke 22. mai 1967. Utgitt på LP-platen His Master's Voice SNCLP 101.
- Nidarosdomens Guttekor: Julekveld. Utgitt på Norske Gram i 1995.