Landstads kirkesalmebog

Landstads kirkesalmebog (forenklet gjerne kalt Landstads salmebok) var den viktigste salmebok for Den norske kirke i perioden 1870-1926.

Det var i 1852 Magnus Brostrup Landstad (1802–1880) påtok seg å utarbeide ny kirkesalmebok. På det tidspunkt var tre ulike salmebøker i bruk: Kingos salmebok fra 1699, Guldbergs salmebok fra 1778 og Evangelisk-christelig Psalmebog fra 1798. Alle tre var altså danske, og ingen føltes tilfredsstillende.

I 1855 utga Landstad en prøve på sine oversettelser av Luthers salmer, og i 1856 fulgte et hefte med julesalmer. I 1861 presenterte han sitt utkast til ny salmebok med 640 salmer oppstilt i verseform. Utkastet fikk til dels kraftig kritikk for utgiverens bruk av dialektord. Biskopen og hymnologen J. N. Skaar hevdet Landstad blandet sammen bondespråk og kulturspråk. Landstad svarte på kritikken i boken Om Salmebogen, en Redegjørelse (1862). I noen grad rettet han seg etter kritikken. I 1865 ble en offentlig kommisjon nedsatt for å bedømme utkastet. Ved kongelig resolusjon av 16. oktober 1869 ble salmeboken godkjent . Den forelå trykt i 1870[1] og kunne da tas i bruk i de sogn som gjorde vedtak om det.

Salmeboken har 634 nummer. 307 er opprinnelig danske salmer, 203 tyske og 86 norske. Av Landstad selv er det 53 originale salmer. I tillegg er det med mange av hans gjendiktninger. Nytt i norsk sammenheng er salmer oversatt fra svensk. Et eksempel er Den blomstertid nu kommer, etter Kolmodins Den blomstertid nu kommer.

Salmeboken var redigert slik:

  • Nr 1-33: Alminnelege salmer for gudstjenesten
  • Nr 34-94: Salmer for dåp, konfirmasjon, skriftemål, nattverd og gudstjensteavslutning
  • Nr 95-577: Salmer for kvar helligdag i kirkeåret
  • Nr 578-634: Særlige salear for kirkelige handlinger, husandakt mv

Med tanke på opphav fordeler salmene seg slik:

  • 34 salmer fra oldkirken og middelalderen
  • 216 tyske salmer
  • 3 engelske salmer
  • 1 tsjekkiske salmer
  • 11 svenske salmer
  • 283 danske salmer
  • 86 dansk-norske salmer (dvs salmer skrevet på dansk av nordmenn)

Boka ble benyttet parallelt med de gamle salmebøkene og Hauges Salmebok, som ble autorisert i 1873.

Salmene i Landstads salmebok er omtalte i J.N. Skaars Norsk Salmehistorie I og II, 1979-80.

4. mars 1892 ble Elias Blix' Nokre salmar autorisert til bruk ved den offentlige gudstjenesten, og disse landsmålssalmene ble trykt bak i Landstads salmebok som nr. 635 – 791.

Landstads salmebok ble revidert av stiftsprost Gustav Jensen og en komité. Landstads reviderte salmebok ble godkjent ved kongelige resolusjoner av 8. oktober 1920 og 15. februar 1924. Den forelå trykt i 1926.

ReferanserRediger

  1. ^ Landstad, M.B. (1802-1880) (1870). Kirkesalmebog. Kristiania: Cappelen. 

Se ogsåRediger