Wikipedia

ISM-koden

ISM-koden, ISM-normen, eller ISM-forskriften[note 1] (engelsk: International Management Code for the Safe Operation of Ships and for Pollution Prevention, ISM-Code) er et regelverk vedtatt gjennom Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) som setter overordnede rammer for sikker drift av skip. De fleste fartøy med bruttotonnasje på 500 tonn eller mer må følge ISM-koden ved å ha et sikkerhetsstyringssystem og et gyldig sikkerhetsstyringssertifikat. Statsskip (for eksempel krigsskip) som ikke er i kommersiell fart er ikke omfattet av ISM-koden.

Den britiske RO-RO fergen «Herald of Free Enterprise» hvis tragiske forlis i 1987 bidro til etableringen av ISM-koden

Bakgrunn rediger

 
Brannen om bord på MS «Scandinavian Star» i 1990 var én av flere store ulykker til sjøs som ledet frem til ISM-koden
Foto: Terje Fredh / Sjöhistoriska museet

De tidligste formene for regulering av ulykker innen skipsfarten besto i å finne noen å legge skylden på etter det hadde skjedd. Dette førte til en straffekultur, hvor det ofte var de siste leddene i en lang årsakskjede som ble straffet. Prinsippet var at trusselen om straff ville bidra til å endre rutiner, slik at sikkerhet ble høyere prioritert. Neste steg, utviklet i løpet av 1900-tallet, var etablering av en rekke sett med regler (SOLAS, MARPOL og STCW konvensjonene). Dette nivået var et fremskritt, fordi det rettet seg mot å utbedre kjente svake punkter, før de førte til ulykker. Resultatet var dagens kultur hvor man følger eksterne regler.

En serie alvorlige ulykker innen skipsfarten i 1980-årene (som «Exxon Valdez»-forliset) viste at etterlevelse av regler ikke alltid var nok for å unngå uhell og forebygge forurensning. Selv om eksterne regler fremdeles ble ansett som viktig, var ikke det tilfredsstillende.

Det neste steget ble derfor å etablere en kultur hvor man regulerer seg selv. Selvregulering alene er imidlertid ikke nok; for å oppnå sikker skipsfart og beskytte miljøet mot forurensning må alle tre fremgangsmåter (straff, eksterne regler og selvregulering) benyttes.[1]

 Seier venter den, som har alt i orden – hell kaller man det. Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt å ta de nødvendige forholdsregler i tide – uhell kalles det 

Fra Roald Amundsens bok Sydpolen. Den norske sydpolsfærd med Fram 1910 – 1912, side 208

Etter et møte i IMO i oktober 1989 og etter påfølgende arbeid vedtok IMO i 1993 ISM-koden, eller International Management Code for the Safe Operation of Ships and for Pollution Prevention, som er dens fulle engelske navn. ISM-koden er også en del av SOLAS, nærmere bestemt kapittel IX.[2] I 1998 ble ISM-koden obligatorisk for et flertall av større skip i internasjonal fart.[3] I motsetning til annet regelverk fra IMO er ISM-koden svært generell, og tilnærmet uten detaljer, utfyllende bestemmelser finnes i andre internasjonale maritime konvensjoner.[4]

Oversikt over ISM-koden rediger

Hva slags fartøy som dekkes rediger

Fiskefartøy med bruttotonnasje 500 tonn eller mer,[5] passasjerskip og lasteskip (tankskip, bulkskip og andre lasteskip), offshoreskip med bruttotonnasje 500 eller mer.[6] Statsskip (for eksempel krigsskip) som ikke er i kommersiell fart er ikke omfattet av ISM-koden,[6] men slike vil ofte allikevel etablere tilsvarende sikkerhetsstyringssystem.[7][8]

Sentrale begreper rediger

  • Myndighet (engelsk: administration): Regjeringen i den stat hvis flagg skipet har rett til å seile under.
  • Selskap (engelsk: company): Skipets eier, eller enhver annen organisasjon eller person, f.eks. reder eller totalbefrakter, som har overtatt ansvaret for driften av skipet fra eieren, og som ved overtakelse av ansvaret har samtykket i å overta alle plikter og alt ansvar som normen pålegger.
  • Utpekt person (engelsk: designated person, DP): Vedkommende person på land som har direkte tilgang til ledelsen i selskapet og som har ansvar for å overvåke sikkerhet og forhindre forurensning, og sørge for at nødvendig ressurser og støtte gis.
  • Godkjenningsbevis (engelsk: document of compliance, DOC): Et bevis utstedt til et selskap som overholder kravene i denne norm.
  • Sikkerhetsstyringssertifikat (engelsk: safety management certificate, SMC): Et dokument utstedt til et skip, som bevitner at selskapet og ledelsen om bord driver skipet i samsvar med det godkjente sikkerhetsstyringssystemet.
  • Sikkerhetsstyringssystem (engelsk: safety management system, SMS): Et strukturert og dokumentert system som setter selskapets personell i stand til effektivt å gjennomføre selskapets politikk for sikkerhet og miljøvern.
  • Avvik (engelsk: near miss): En observert situasjon der det foreligger objektive bevis for at et bestemt krav ikke er oppfylt.[9]

Sikkerhetsstyringssystem rediger

ISM-koden er særlig rettet inn mot ledelsen i rederier og driftsorganisasjoner og angir normer for god ledelse for drift av skip.[10] Essensen av ISM-koden er å fremme en kultur med kontinuerlig forbedring og utrydde vanemessig sløvhet, hvor målet er ingen ulykker eller forurensning.[11] En sentral del av ISM-koden er kravet til at selskaper skal utvikle og ta i bruk et sikkerhetsstyringssystem (SMS). Det anbefales at selskaper ikke kjøper ferdig utviklede SMS, men utvikler de selv, ved hjelp av egne ansatte om bord og i land. Det anses at dette vil gi eierskap til SMS, og medvirke til at ansatte får et engasjement i å følge det opp.[12]

Et godt SMS lar selskapet måle drift, og viser områder hvor sikkerheten kan forbedres. SMS skal i henhold til ISM-koden dokumenteres både om bord på fartøyene og i land hos selskapet, og gjennomgå jevnlige revisjoner (kontroller), både av interne- og eksterne revisorer. Om selskapet feiler i oppfølging av SMS kan sertifisering for et enkelt skip (sikkerhetsstyringssertifikat), eller hele selskapet (godkjenningsbevis), bli inndratt. Erfaring viser at selskaper som har et fungerende SMS opplever en reduksjon i ulykker og utslipp. Et godt utviklet og vedlikeholdt SMS vil etablere flere barrièrer som hindrer ulykker. Slike barrierer er: utforming og vedlikehold av skip og utstyr, rekruttering og utdanning av ansatte om bord og i land, standard fremgangsmåter for ulike arbeidsoperasjoner og overvåking av at de følges, en sikkerhetskultur, og tilgjengelighet og korrekt bruk av personlig sikkerhetsutstyr.[12]

Uønskede hendelser og avvik rediger

Det er videre et krav i ISM-koden at det er utarbeidet planer for ulike uønskede hendelser, både av selskapet og av det enkelte fartøy. For skipet omfatter det blant annet vurdering av kritisk utstyr som problemer med maskineri, kollisjon, grunnstøtning, brann, forurensning og terrorisme. For organisasjonen på land er det blant annet snakk om planer for organisering av krisestab (maritim/teknisk assistanse, pårørendesenter, presse osv.), oversikt over besetninger og utstyr, rutiner for varsling og kontakt med pårørende.[13]

Både ved ulykker, hendelser som kunne ført til ulykker, og andre hendelser og rutiner som ikke er i samsvar med ISM-koden er det et krav at de rapporteres i et system for avvik. Slike rapporter skal behandles av ledelsen både om bord og i land så korrigerende tiltak kan gjennomføres.[14] Selskapet er pålagt å sørge for at fartøyenes vedlikehold foretas og følges opp systematisk, dette skal dokumenteres fortløpende og eventuelle avvik fra prosedyrer skal rapporteres.[15]

Noter rediger

  1. ^ Fullstendig offisielt norsk navn er Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring, se «Forskrift om sikkerhetsstyringssystem for norske skip og flyttbare innretninger» i Lovdata

Referanser rediger

  1. ^ Guidelines 2019, s. 10
  2. ^ Kopperud 1999, s. 10
  3. ^ «International Safety Management (ISM) Code». Government of Canada. Besøkt 8. februar 2020. «In 1998, the ISM Code became mandatory for three types of vessels, regardless of the date of construction: Passenger ships including passenger high-speed craft on international voyages, not later than July 1, 1998. Oil tankers, chemical tankers, gas carriers, bulk carriers and cargo high-speed craft of 500 gross tonnage and upwards on international voyages, not later than July 1, 1998. Other cargo ships and mobile offshore drilling units of 500 gross tonnage and upwards on international voyages, not later than July 1, 2002.» 
  4. ^ Guidelines 2019, s. 15
  5. ^ «Ny forskrift om sikkerhetsstyringssystem». Sjøfartsdirektoratet. 5. september 2014. Besøkt 11. februar 2020. «Den nye forskriften bestemmer at fiskefartøy med bruttotonnasje 500 eller mer skal ha et sertifisert sikkerhetssystem.» 
  6. ^ a b SOLAS Consolidated edition 2014. London: IMO. 2014. s. 353. ISBN 978-92-801-1594-9. 
  7. ^ «ISM: International safety code begins for MSC ships». U.S. Navy. 2004. Arkivert fra originalen 28. juni 2020. Besøkt 11. februar 2020. «Irish eyes were smiling on St. Patrick's Day, March 17 at Military Sealift Command Headquarters in Washington, D.C., as MSC Vice Commander Rear Adm. Deborah A. Loewer, USN, signed the first documents establishing MSC's compliance with the International Safety Management code, an international standard for the safe management and operation of ships. The adoption of the ISM code relieves MSC ships from many U.S. Coast Guard inspections.» 
  8. ^ «US oceanographic research vessels and the International Safety Management Code (ISM)». IEEE. 6. august 2002. Besøkt 11. februar 2020. 
  9. ^ Guidelines 2019, s. 7, 91–92
  10. ^ Kopperud 1999, s. 6
  11. ^ Guidelines 2019, s. 18
  12. ^ a b Guidelines 2019, s. 11
  13. ^ Guidelines 2019, s. 34–38
  14. ^ Guidelines 2019, s. 39–40, 91–92
  15. ^ Guidelines 2019, s. 40–42

Kilder rediger

Norsk rediger

Engelsk rediger

  • ISM Code, 2014 edition. IMO, London
  • Guidelines on the Application of the IMO International Safety Management (ISM) Code, 2019, Marisec Publications ISBN 978-1-9162322-0-4
  • Helle A. Oltedal og Margareta Lützhöft, Managing Maritime Safety, Routledge 2018, ISBN 978-1-138-55923-3

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=ISM-koden&oldid=23693106»