Hugo (Marie) de Vries (født 16. februar 1848 i Haarlem, Noord-Holland, død 21. mai 1935 i Lunteren, Gelderland) var en nederlandsk biolog, botaniker og genetiker.

Hugo de Vries
Født16. feb. 1848[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Haarlem[5][6][7]
Død21. mai 1935[1][2][4][8]Rediger på Wikidata (87 år)
Lunteren[5]
BeskjeftigelseBotaniker, biolog, genetiker, professor, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Rector of the university of Amsterdam Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[6]
Utdannet vedUniversitetet i Leiden
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
Medlem av
14 oppføringer
Royal Society
Kungliga Vetenskapsakademien
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Det ungarske vitenskapsakademiet
Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund
American Academy of Arts and Sciences
Accademia Nazionale dei Lincei
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
National Academy of Sciences (1904–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Accademia delle Scienze di Torino (1918–)[5]
UtmerkelserDarwinmedaljen (1906)[9]
Linnean Medal (1929)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1905)[10]

Hugo de Vries

I 1869, tre år inne i studiet ved Universitetet i Leiden (ned.: Rijksuniversiteit van Leiden) vant han en gullmedalje i en konkurranse utlyst av Riksuniversitetet i Groningen (ned.: Rijksuniversiteit van Groningen) for en oppgave om hvilken innflytelse temperatur har på planters røtter.[11]

Han var professor i botanikk ved Universitetet i Amsterdam, og i 1900 var han en av tre vitenskapsmenn som publiserte sine funn da Mendels arvelover ble gjenoppdaget.[12] De andre som samtidig oppdaget dette var Carl Correns fra Tyskland og Erich von Tschermak fra Østerrike. Sammen sees disse tre som den moderne genetikkens grunnleggere.

Hugo de Vries ble berømt takket være sin mutasjonsteori og begrepene mutasjon og gen som han ga navn til. I begynnelsen kalte han bærerne av arvestoffer pangener etter Charles Darwins pangenesis-teori. Darwins utgangspunkt var at forandringer langsomt finner sted under innflytelse av miljøet. Denne teorien var meget lenge akseptert i Russland. Fra begrepet pangener oppstod begrepet gen.

I 1993 ble 394 brev Hugo de Vries skrev til kollegaen Jan Willem Moll funnet i Groningen, det eldste fra 1872.

Tyskland rediger

Det prøyssiske langbruksdepartementet tilbød i 1875 De Vries en stilling som professor ved Landwirtschaftliche Hochschule i Berlin da denne ble opprettet. Han flyttet til Würzburg og begynte å forske på rødkløver (latinsk navn: Trifolium pratense), potet og sukkerroe (latinsk navn: Beta vulgaris). I 1877 ble han ansatt som førsteamanuensis ved Königlichen Vereinigten Friederichs Universiteit i Halle-Wittenberg da høyskolen i Berlin ikke var startet ennå. I Halle-Wittenberg undersøkte han kulturplantenes fysiologi, og da han tiltrådte stillingen, skrev han en avhandling om forskningen han hadde gjort med hensyn til osmose og plasmolyse i plantenes celler. Mindre enn et år etter dette vendte De Vries tilbake til Nederland, der han tiltrådte en stilling som lektor i eksperimentell plantefysiologi ved Universitetet i Amsterdam.

Nederland rediger

I samme år som han tiltrådte stillingen som lektor, ble han promovert til buitengewoon hoogleraar i anatomi og fysiologi. I Nederland angir denne tittelen at professoratet ved et universitet er en bi-stilling mens man har et annet hovederhverv. Temaet ved orasjonen han holdt da han tiltrådte stillingen ved universitetet i Amsterdam i 1878 var Plantenes pust (ned.: De ademhaling der planten). Fra 1880 foreleste han blant annet om planters variabilitet, og i 1881 ble han utnevnt til professor. Som professor foreleste han fortrinnsvis om temaer innen medisin og farmasi.

De Vries arbeidet også ved Hortus botanicus i Amsterdam, fra 1896 som direktør. Under hans styre ble den botaniske hagen utvidet. I 1906 skrev han på fransk en artikkel om Darwins teori og seleksjon innen landbruket ('La theorie darwinienne et la selection en agriculture').

Først i 1918, i sitt syttiende år, gikk De Vries fra aktiv professor over til å være professor emeritus. Avskjedsforelesningen han ga hadde tittelen Fra amøbe til menneske (ned.: Van amoebe tot mensch). Han slo seg så ned i landsbyen Lunteren og arbeidet videre med krysninger av en variant av nattlys, Oenothera erythrosepala (latinsk navn).

Mutasjonsteori rediger

Boken Die Mutationstheorie består av to deler, skrevet i 1901 og 1903. I 1908 oversatte P.G. Buekers boken Het veredelen van Kultuurplanten som De Vries hadde utgitt på engelsk som Plant Breeding i 1907.

De Vries forsket mye på en variant av nattlys, Oenothera erythrosepala (latinsk navn). Han oppdaget at forandringer inntrådte i større sprang og trodde dette skyldtes mutasjon. Sprangene skyldtes en spesiell paring av kromosomene og rekombinasjon av planten. Ved rekombinasjon fordeles genene fra mor- og far-plantene på nytt. Han tok også generelt sett feil med hensyn til arvelighetslæren ved kryssbestøvende planter, men derimot var han på rett spor i det han skrev om arvelighetslæren for selvbefruktende planter.

Priser og utmerkelser (utvalg) rediger

Bibliografi rediger

  • Intracellular Pangenesis (1889)
  • The Mutation Theory Tysk utgave (1900–03) Engelsk utgave (1910–11)
  • Plant Breeding (1907) Nederlandsk oversettelse (1908)

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hugo-Marie-de-Vries, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «VRIES Hugo De», CTHS person-ID 119058[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 14892, oppført som Hugo De Vries[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID hugo-de-vries, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Onze Hoogleeraren, side(r) 313[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Де Фриз Хуго, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 17037[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ docs.google.com, «On the ground of the significance and extent of his experimental investigations in heredity & Variation.en»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 366[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Matériaux pour la connaissance de l'influence de la température sur les plantes (Archives Néerlandaises Sciences Exactes Naturelles 5 (1870) 385-402)
  12. ^ 'Sur la loi de disjonction des hybrides' (Comptes Rendus de l"Académie des Sciences 130 (1900) 845-847

Eksterne lenker rediger

  (en) Hugo de Vries – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden