Holmenkollmarsjen

skiturrenn
Denne artikkelen omhandler turrennet Holmenkollmarsjen. For musikkstykket, se Holmenkollmarsj.

Holmenkollmarsjen (fra 2005 til 2012 Holmenkollen skimaraton) er et skiturrenn i klassisk stil. Løpet arrangeres av Skiforeningen og gikk tidligere av stabelen i forbindelse med Holmenkollen skifestival, med målgang i området rundt HolmenkollbakkenHolmenkollsøndagen. Rennet arrangereres i dag uavhengig av dette og er også seedingrenn for Birkebeineren og Vasaloppet. Opprinnelig var rennet 42 km langt og gikk fra Hakadal til Holmenkollen. I 2011 ble startområdet flyttet til Sørkedalen med en lang trasé (55 km) og en kort trasé (25 km). Fra 2022 er både start og mål i Holmenkollen med lang løype på 36 km og kort løype på 18 km.

Oppslutning rediger

Rennet hadde sitt første høydepunkt målt i antall deltagere i årene 1979–1981 med 6–7000 startende. Etter snøfattige vintre og avlysninger i 1989, 1990 og 1992 tapte rennet oppslutning, men samler fortsatt et betydelig antall løpere. I 2011 var oppslutningen på 4185 løpere som fullførte distansene 23 km (kort trasé) og 55 km (lengre trasé). 2013 var et toppår med 8264 påmeldte.[1]

Tradisjonell løype rediger

Løpet startet på jordene ved Hakadal Ungdomsskole i Hakadal. De første 5 km gikk løypa i lett terreng gjennom åpent landskap i nordre del av Hakadal, før den krysset Gjøvikbanen ved Elnes og fortsatte videre inn i Nordmarka. I jevn stigning bar det opp mot Langvannet og første matstasjon ved 10 km. Løypa fulgte skogsbilveien forbi Gørjavannene, Helgeren og Fortjern frem til ny matstasjonen ved Kikutstua, 22 km. Videre gikk løypa over Fyllingen, opp Middagsdalen til løypas høyeste punkt ved Øyvannet, ca. 450 moh. Løypa fulgte deretter skogsbilveien rundt Øyvannet til Sakariashytta, ned til Sulutjern, opp til Appelsinhaugen, ned til Kobberhaugmyra og tredje matstasjon, 31 km. Fra Kobberhaugmyra gikk løypa over Blankvannsbråten til Tryvannsstua og siste matstasjon før mål, 36 km. Fra siste matstasjon gikk løypa over Tryvannet og ned til Frønsvolltråkka. Her gikk løypa inn på 50 km traseen og fulgtes videre ned til Holmenkollen, hvor løypa gikk rundt Gratishaugen og inn på Holmenkollens skistadion. Største høydeforskjell er 310 m.

Ny løypetrasé i 2011 rediger

5. februar 2011 gikk turrennet i ny trasé. Målgang var fortsatt ved Holmenkollen, men starten var flyttet fra Hakadal til Sørkedalen. Bakgrunnen for denne endringen var et ønske fra arrangøren om en mer snøsikker løype.[2] Start var ved Skansebakken innerst i Sørkedalen for den 55 kilometer lange løypen. Løypen fulgte Gråseterveien med kraftig stigning opp til Heggelivann. Herfra gikk løypen vannet til Skamrek og videre til Langlia, Fyllingen og inn på den gamle traseen forbi Kobberhaugen, Tryvann, Frognerseteren, Midtstuen og til slutt i mål i Holmenkollen. Den korte løypen på 23 km hadde start ved Elveli i Sørkedalen og sluttet seg til den lange traseen rett før Øyvannet.[3]

Ny løypetrasé i 2022 rediger

I 2022 ble løypa lagt om slik at både start og mål er i Holmenkollen. Lang løype er på 36 km og går til Kikut og tilbake, mens kort løype er 18 km og går til Nordmarkskapellet og tilbake.[4]

Reservearenaer rediger

Enkelte snøfattige vintre har det ikke vært mulig å gjennomføre rennet i tradisjonell løype. Fram til 2005 var Ringkollen reservearena. Fra 2005 har reservearena vært Gåsbu ved Hamar. På grunn av ombyggingen av skianlegget i Holmenkollen ble rennet i 2009 arrangert på Gåsbu selv om snøforholdene ville tillatt gjennomføring i tradisjonell løype.[5]

Vinnere rediger

Renn nr År Dato Deltakere Vinner Herrer Vinnertid Vinner Kvinner Vinnertid Merknad
1. 1974 10. mars 2147 Ingval Halvorsen 2.10.20 Astri Skovdahl 2.48.14
2. 1975 9. mars 2194 Narve Lønseth 2.10.11 Astrid Engebretsen 2.50.20
3. 1976 14. mars 3154 Narve Lønseth 2.10.11 Astrid Engebretsen 2.50.20
4. 1977 13. mars 4861 Oddvar Nygaard 2.11.23 Nina M Søbye 2.48.24
5. 1978 12. mars 5865 Arnt Kr Haug 2.18.05 Ingun Oftebru 2.47.17
6. 1979 11. mars 6729 Arnt Kr Haug 2.20.34 Gørli Stav 2.53.00
7. 1980 16. mars 6600 Gunnar Bentdal 2.14.04 Astrid Engebretsen 2.46.21
8. 1981 8. mars 7000 Hans Chr Udnæs 2.15.33 Unn H Heggedal 2.44.07
9. 1982 14. mars 6000 Hans Chr Udnæs 2.14.09 Camilla Meinich 2.40.00
10. 1983 13. mars 5400 Oddvar Larsen 2.12.28 Bjørg Moen 2.43.29
11. 1984 11. mars 5133 Rune Hindseth 2.14.33 Kristine Ødegaard 2.47.15
12. 1985 10. mars 4069 Geir Simonsen 2.10.22 Bjørg Moen 2.43.29
13. 1986 16. mars 4496 Jan Pedersen 2.05.35 Toril Bratli Wold 2.28.04
14. 1987 22. mars 5462 Vetle Vinje 2.17.46 Ingrid Fjøsne 2.43.24
15. 1988 20. mars 5339 Hideo Okamoto, Japan 2.25.51 Elin Bakk Antonsen 2.50.28
1989 5. mars Avlyst - - - - -
1990 18. mars Avlyst - - - - -
16. 1991 17. mars 2900 Jon Kåre Løvold 2.05.09 Bente Meisingseth 2.26.30
17. 1992 15. mars Avlyst - - - - -
18. 1993 28. februar 1380 Bo Engdahl 2.03.38 Uilog Heilman 2.36.59 38 km
19. 1994 12. mars 2444 Morten Aasebø 2.03.31 Elin B Antonsen 2.21.05
20. 1995 19. februar 2703 Dag Svege 2.12.07 Hege Reine 2.37.34
21. 1996 18. februar 2610 Trond Lillebekk
Morten Kløvstad
2.10.50 Elin B Antonsen 2.39.02
22. 1997 16. februar 2152 Pål Chr Johnsen 1.46.12 Elin B Antonsen 2.04.59 38 km
23. 1998 22. februar 1623 Dag Svege 1.37.52 Ine Wigernæs 1.57.38 Ringkollen
24. 1999 14. februar 2105 Bjørn Kristiansen 1.49.33 Elin B Antonsen 2.11.56
25. 2000 13. februar 1443 Kjartan Roland 2.03.41 Anette Skjolden 2.28.52 Ringkollen
26. 2001 11. februar 1674 Kristen Aaby 2.11.36 Kristin Sem Thagaard 2.38.03
27. 2002 10. februar 1730 Espen Bjervig 1.59.54 Eva Kjerstadmo 2.25.29 Ringkollen
28. 2003 9. februar 2265 Ola Sandholt 2.09.08 Åshild Storvik 2.29.54
29. 2004 14. februar 2815 Rune Thorseth 2.00.41 Kristin Sem Thagaard 2.25.15
30. 2005 13. februar 2253 Håvard Skorstad 1.50.14 Camilla Kristensen 2.19.03 Gåsbu
31. 2006 11. februar 3585 Håvard Skorstad 1.58.57 Therese Engen 2.20.44
32. 2007 10. februar 2353 Rune Müller 1.59.21 Therese Johaug 2.12.32 Gåsbu
33. 2008 9. februar 2767 Petter Eliassen 1.53.52 Tuva Toftdahl 2.12.29
34. 2009 14. februar 2149 Ole Christian Mork 1.57.37 Solfrid Braathen 2.16.28 Gåsbu
35. 2010 13. februar 3487 Petter Eliassen 1.57.44 Solfrid Braathen 2.16.50 Målgang ved Frognerseteren på grunn av anleggsarbeid
36. 2011 5. februar 3125 Arne Post 2.41.04 Inger Liv Bjerkreim Nilsen 3.05.41 Utvidet trasé på 55 km.
- 2011 5. februar 1060 Tore Bjonviken 1.15.54 Celine Brun-Lie 1.20.01 Kort trasé på 23 km.
37. 2012 11. februar 3590 Arne Post 2.35.57 Solfrid Braathen 3.03.28 Utvidet trasé på 55 km.
- 2012 11. februar 1147 Per-Christian Lysaker Torgersrud 1.17.56 Sandra Hansson 1.26.54 Kort trasé på 23 km.
38. 2013 9. februar - Eldar Rønning 2.32.35 Solfrid Braathen 3.05.42 Utvidet trasé på 55 km.
- 2013 9. februar - Ole Oldereid Andersen 1.15.26 Stine Haugen 1.35.31 Kort trasé på 23 km.
39. 2014 8. februar - Arne Post 2.37.42 Inger Liv Bjerkreim Nilsen 2.59.56 53 km
- 2014 8. februar - Ole-Henrik Kabbe 1.05.10 Betty Ann Bjerkreim 1.15.40 23 km
- 2022 12. mars - Kasper Stadaas 1.34.07 Marit Bjørgen 1.42.06 36 km
- 2023 12. februar - Henrik Haugland Syverinsen 1.35.42 Marit Bjørgen 1.50.39 36 km

Referanser rediger

  1. ^ «Oslofolk velger bare halv Birken-distanse». Aftenposten. 28. februar 2020. s. 24. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. januar 2010. Besøkt 13. januar 2010. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. oktober 2010. Besøkt 9. desember 2010. 
  4. ^ «Kondis». dittmagasin.no (norsk nynorsk). Besøkt 12. mars 2023. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. februar 2009. Besøkt 17. februar 2009. 

Eksterne lenker rediger