Wikipedia

Ski (redskap)

avlange, tynne planker til å gli på snø med

Ski er avlange, tynne planker til å gli på snø med. Ski har to fordeler: De fordeler vekta utover et større område, slik at man ikke faller gjennom snøen, og de gir gli, slik at man kan komme seg fortere av gårde.

Ny og gammel ski i skiheis
Moderne alpine komposittski og replika av gammel skitype

Ordet ski kommer fra det gammelnorske ordet «skið», som betyr «kløyvd trestykke».[1] Ordet «ski» har beholdt denne betydningen i moderne norsk som i skigard (gjerde av kløyvde trestokker), vedski, vindski eller beitski.[2][3] Tilsvarende brukes også ordet skie om et kløyvd vedstykke.[4]

Historie rediger

 
Asymmetriske ski brukt i den dansk-norske hær, lang ski for høyre bein, også vist i profil (helt til venstre). «Schie der Schie-läufer» (Ski for skiløper), fra Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee av Carl Bertram, København, 1763

Skiens eldste opprinnelse er vanskelig å spore. Skiene kan ha kommet til Norge østfra. I Russland har arkeologer funnet skitupper som er rundt 8 000 år gamle. Det har blitt funnet opp til 5200 år gamle spor etter bruk av ski på hulemalerier i Altay-området i Kina[5]. Arkeologer mener folk gikk på ski her for 10 000 – 20 000 år siden.[6][trenger bedre kilde] De eldste hele skiene er funnet i Sverige og er 5200 år gamle.[trenger referanse] Deler av omtrent 5000 år gamle ski har blitt funnet i Norge.[7] Bølamannen ved Snåsavatnet viser en skiløper som kan være så gammel som 6000 år, men nøyaktig alder er ikke mulig å anslå.

Den gotiske historikeren Jordanes og den greske historikeren Prokopios skrev om folkeslagene i Norden på 500-tallet, blant annet skretefinni det vil si skridfinner eller skifinner der "finn" betød "same".[8]

Frem til 1700-tallet var langski brukt. Skien var rundt tre meter, og andoren rundt to meter. Den lange skien ble brukt til å gli med, mens andoren, som var skinnkledd, ble brukt til å sparke fra med. Ski ble tidligere laget av ett trestykke. I dag er de gjerne satt sammen av en blanding av laminert tre, epoxy , glassfiber, karbonfiber, aluminium, stål til kantene og forskjellige plastmaterialer til overflate- og glibelegg. Mange ski har fortsatt en kjerne av tre, og rene treski er ennå i produksjon blant annet i Norge. Rønning var i 2014 den siste treskiprodusenten i Norge.[9] Det har i alt vært omkring 200 treskifabrikker i Norge og i 1940 var 80 i virksomhet samtidig.[10] I 1972 var det omkring 25 skifabrikker i Norge. Magne Myrmo vant i 1974 15 km i VM som den siste på treski. I 2007 produserte Madshus omkring 300 000 par, mens Åsnes produserte rundt 20 000 par.[11] Åsnes leverte treski til Forsvaret siste gang i 1987, bedriften gikk senere konkurs og driften ble overtatt av nye eiere.[12]

Franskmannen Jacques de la Tocnaye reiste gjennom Norge i 1799 og han fikk for første gang se ski i bruk. I forbindelse med at han reiste over fjellet mellom Bergen og Christiania midtvinters noterte han:[13]

 Om vinteren fraktes posten [over Filefjell] av en mann som går på en slags sneskøyter og kommer utrolig raskt av gårde uten å la seg hindre av snefonner som ville oppsluke både folk og hester. Folket i disse trakter forflytter seg gjerne på denne måten. Jeg har sett det gjentatte ganger. Det krever ikke større kroppsanstrengelse enn hva som trengs for å holde varmen. Den dag kommer sikkert da også de andre europeiske nasjoner lærer å dra nytte av dette praktiske og billige fremkomstmiddelet. 

Tocnaye, Jacques de la: En franskmann i Norge i 1799. (Norsk utgave: Cappelens forlag, 1980).

I 2021 ble en godt bevart ski på 187 cm lengde og opp til 17 cm bredde funnet ved en minkende isbre på 1000 meters høyde i Reinheimen. Den er anslått å være 1300 år gammel (fra rundt år 700). En ski funnet i 2014 på samme sted antas å tilhøre samme skipar slik at de to skiene utgjør verdens eldste fullstendige skipar. Skiene er laget av bjørk og har binding.[14]

Se også rediger

 
Moderne langrennski i syntetiske materialer med staver og sko, fristil (skøyting) til venstre.

Referanser rediger

  1. ^ «Olavsrosa.no - Skihistorien er norsk». Arkivert fra originalen 28. april 2008. Besøkt 21. januar 2009. 
  2. ^ Bleken, Brynjulv (1973). Riksmål og moderat bokmål: en sammenlignende oversikt. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203053025. 
  3. ^ Karlsen, Edgar (1993). Lærebok i lafting. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200410064. 
  4. ^ Bokmålsordboka - Skie
  5. ^ Taçon, P. S. C.; Huisheng, T.; Aubert, M. (2016). «Naturalistic Animals And Hand Stencils In The Rock Art Of Xinjiang Uyghur Autonomous Region, Northwest China». Rock Art Research. 1 (engelsk). 33: 19–31. ISSN 0813-0426. Besøkt 13. november 2019. 
  6. ^ Krichko, Kade (19. april 2017). «China’s Stone Age Skiers and History’s Harsh Lessons». New York Times. 
  7. ^ Larsen, Per Willy (23. februar 2011). «Her er Norges eldste ski». NRK. Besøkt 13. november 2019. 
  8. ^ https://snl.no/skridfinner
  9. ^ «Kjerneproduktet». www.dn.no (D2 magasin) (norsk). 24.01.2014. Arkivert fra originalen 27. januar 2018. Besøkt 27. januar 2018. 
  10. ^ «Norske ski har blitt historie». NRK. 20.01.2010. Besøkt 27. januar 2018. 
  11. ^ https://e24.no/naeringsliv/god-gli-for-norske-ski/1718160
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. januar 2018. Besøkt 27. januar 2018. 
  13. ^ Tocnaye, Jacques de la (1980): En franskmann i Norge i 1799. Først utgitt i Brunswick 1801. Norsk utgave: Cappelens forlag.
  14. ^ Malmo, Marianne Duun (5. oktober 2021). «Nå er 1300 år gammelt skipar komplett». NRK. Besøkt 15. oktober 2021. 

Litteratur rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ski_(redskap)&oldid=23413458»