Hirdmannen

norsk NS-avis

Hirdmannen var en norsk avis som ble utgitt av Rikshirden, fascistpartiet Nasjonal Samlings paramilitære organisasjon, fra 16. november 1940 til 5. mai 1945.[1] Avisen var også «kamporgan» for Norges SS mellom 24. mai 1941 og 4. april 1942.

Hirdmannen 28. november 1942: «Jødeånden må bekjempes over alt!» Fra utstilling ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Oslo.

Historikk rediger

Første nummer av Hirdmannen kom 16. november 1940. I begynnelsen var Hirdmannen bare et fire siders ukentlig bidrag til Fritt Folk. Fra og med utgave nr. 14 (18/4) 1942 ble den en egen ukeavis, og da ble også sidetallet betraktelig utvidet.[2] Resten av krigen ble Hirdmannen utgitt som en selvstendig ukeavis.

 
Vidkun Quisling, fører i fascistpartiet Nasjonal Samling (NS) og ministerpresident i Norge, hilser Hirdmarinen i 1943.[3]

Tidlig i 1941 ble Hirdmannen supplert med et teoretisk tidsskrift, Ideologisk månedshefte for Hirden. I begynnelsen var det Orvar Sæther som redigerte begge publikasjonene. Sæther fungerte som Hirdens stabssjef mens den regulære stabssjefen Thorvald Thronsen var ved fronten.[4] Pressemannen Arnt Rishovd stod som sjefredaktør for både Hirdmannen og Fritt Folk. Redaksjonssekretæren i Hirdmannen fra starten av var Yngvar Fyhn. I januar 1941 avløste Fyhn Sæther som redaktør. Fyhn fortsatt å redigere avisa da den fikk status som selvstendig ukesavis i april 1942.[5] Han fikk også kontor i hirdens hovedkvarter i Oslo, i Tollbugata 10.[6] Hirdmannen hadde redaksjonslokaler sammen med Fritt Folk i sjette etasje i Folketeaterbygningen i Oslo, på det som dengang het Nytorvet. Avisen ble trykt ved Nasjonal Samling Rikstrykkeri i samme bygg. Avisens skribenter og jorunalister samarbeider tett med Hirdstabens politiske avdeling. Denne staben hadde politisk propaganda som sitt fagfelt.[7]

Organet fikk en viktig rolle, særlig etter at det ble en egen ukeavis. Hirden hadde vokst seg så stor at det ble umulig for Hirdstaben å nå ut til hvert enkelt lokallag. Avisen skulle da fungere som et ideologisk og politisk organ for å utdanne og informere. Omfattende og informative artikler om rasespørsmålet, nordisk historie og jødeproblemet fylte spaltene allerede fra de første utgavene. I første nummer av Hirdmannen påpeker Hirdens stabssjef, Thorvald Thronsen, at Hirdmannen vil uttrykke sine holdninger klart.[8] Gjennom avisen mobiliserte man frivillige til Østfronten,[9] - og presenterte senere lister over bevegelsens falne frontkjempere.

Hirdmannen ble utgitt helt frem til krigens slutt våren 1945. Yngvar Fyhn mottok selv nyheten om Tysklands kapitulasjon i Presseklubben den 8. mai. Dagen etter skjøt han sin kvinnelige sekretær, deretter seg selv.[10]

Antisemittisk rediger

Hirdmannen var sterkt antisemittisk.[1] Helt fra Hirdens opprettelse i 1933 var jødehatet et fundament i organisasjonen. Våren 1941 konkluderte Hirdstaben med at situasjonen i Norge var alvorlig, og at jødene måtte ta mye av skylda. I Hirdmannen florerte jødehatet.[11] Det ble trykt flere artikler som fortalte hvilke forretninger i ulike byer som ble eid eller drevet av jøder. Det ble trykt portrettbilder av jødene så leserne kunne gjenkjenne dem. Tre uker før arrestasjonene av de norske jødene, som ble innledet 26. oktober 1942, begynte Hirdmannen et gjenopptrykk av Sions vises protokoller som skulle vise hvordan jødene tok sikte på å vinne verdensherredømme ved hjelp av hungersnød, krig og ufred.[12]

Referanser rediger

  1. ^ a b Ingebjørg Aasta Eriksteins masteroppgave Ei undersøking av antisemittismen i Hirdmannen (PDF) fra 2017
  2. ^ Sørensen, Øystein (1989). Hitler eller Quisling. Oslo: J.W. Cappelens Forlag A/S. s. 345. 
  3. ^ Usikker datering. Kan være fra pinsestevnet i Borreparken (se Aftenposten 15. juni 1943) eller appell på Slottsplassen 17. mai samme år (se Aftenposten dagen etter).
  4. ^ Sørensen, Øystein (1989). Hitler eller Quisling. Oslo: J.W. Cappelens Forlag A/S. s. 115. 
  5. ^ Sørensen, Øystein (1989). Hitler eller Quisling. Oslo: J.W. Cappelens Forlag A/S. s. 119. 
  6. ^ Side 374. Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Hirden, Kagge Forlag 2013
  7. ^ Veum, Eirik (2013). Nådeløse nordmenn. Hirden. 1933-1945. Kagge Forlag. s. 129. 
  8. ^ Veum, Eirik (2013). Nådeløse Nordmenn. Hirden. 1933-1945. Kagge Forlag. s. 130. 
  9. ^ Side 168. Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Hirden, Kagge Forlag 2013
  10. ^ Side 129. Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Hirden, Kagge Forlag 2013
  11. ^ Veum, Eirik (2013). Nådeløse Nordmenn. Hirden. 1933-1945. Kagge Forlag. s. 181. 
  12. ^ Veum, Eirik (2013). Nådeløse nordmenn. Hirden. 1933-1945. Kagge forlag. s. 186.